onsdag 10. desember 2008

Til doktoren

Jeg er så veldig, veldig stolt av deg! Du var utrolig flink, avbalansert og sexy der du sto i dress og snakket engelsk som om det var morsmålet ditt om temaer ingen skjønner noen ting av. Du er best!

Hilsen doktorfruen


mandag 8. desember 2008

Gratulerer

Gratulerer masse til de to flinke masterjentene som hadde prøveforelesningene sine i dag! Beklager at jeg ikke hadde mulighet til å være der, men jeg regner med dere hadde rommet fullt av supportere:)

Dere vil bli dyyyyypt savnet på lesesalen, så stikk gjerne innom på besøk en gang i blant!

tirsdag 2. desember 2008

To blogger på en dag...

Du vet din bedre (eller i hvertfall like bra) halvdel ikke er homofob når han syns det er utrolig søtt at sønnen danser rundt i mammas glitrende singlet og synger "Se min kjole"...


Jeg har blitt tagga

Borghild lever sammen menneskene, er glad i speiding og har tagga meg.

Denne taggingas regler:
1: Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2: Lag en liste med seks (u) interessante ting om deg selv
3: Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere deres blogg

Seks (u)interessante ting om meg:
1. Jeg kan navnet på flere enn tre donaldtegnere.
2. Jeg vet når David Duchovny har bursdag, og har autografen hans på veggen.
3. Jeg kan vifte med ørene.
4. Jeg har minus seks i styrke på brilleglassene (og bruker naturlig nok helst linser).
5. Jeg kan ikke fordra Enya.
6. Den ene tanta mi har rukket å bli oldemor.

Jeg tagger Frk. A, My, Cilie, Zillapilla og Ingvill, men vet at noen av dem har blitt tagget av flere...

onsdag 26. november 2008

Julevasken starter

I et anfall av stress og flinkistrang starta jeg julevasken i helga. Av en eller annen grunn liker jeg ikke å ha på meg smykker når jeg vasker, det er klaustrofobisk, så derfor la jeg gifteringen min på benken. Guttungen hadde liten interesse av å hjelpe sin mor med julevasken (på tross av at han til og med ble tilbudt sin egen vasketue), så han benyttet anledningen til å gjøre små endringer på dagens togbane. Etter at soverommet luktet grønnsåpe og alle hybelkaninene var omhyggelig fjernet fra ABBA-skoene mine og diverse andre platåsko jeg aldri får meg til å fjerne, var flinkistrangen forbi, og jeg var klar for gifteringen min igjen. Den lå imidlertid ikke på benken... *skummel Brødrene Dal-musikk*

"Vennen, vet du hvor mammas ring ble av" spurte jeg, med stemmeleiet hakket mer skingrende enn vanlig. "Ja", nikker guttungen med et "hvordan kan du spørre så dumt"-blikk. Så går han og henter sparegrisen sin. Og joda, et lite innbrudd avslører at mammaens giftering var oppbevart svært så trygt. Det er tydelig at han syns jeg er litt uvøren av meg...

søndag 23. november 2008

Til min Carrie

Første gang jeg så deg kom du svevende inn døra iført dongeribukse med svart miniskjørt utenpå, en svart, lang kappe i chiffon, alpelue og sokker som ikke matchet, verken i farge eller i mønster. Håret ditt var gullfarget (visstnok etter en seanse hvor du hadde prøvd å bleike en frisyre som allerede var farget knallrød), du hadde piercing både her og der og så absolutt fantastisk ut! Nei, vi møttes ikke på Brøset, derimot var det nittitall, og vi var formgivingselever på andre året med skyhøye kunstneriske ambisjoner og minimalt med arbeidsmoral. Du så "veldig urban" ut som en annen venninne imponert uttalte det, og sjokket mitt var derfor stort da du fortalte at du var fra Selbu. Vi traff tonen skremmende fort, og kastet bort et helt skoleår med kortspill, Tekken, festing, utvikling av våre "telepatiske evner" (som vi var overbeviste om at vi hadde) og annen ugudelig framferd.

I dag har vi begge gitt opp våre kunstneriske ambisjoner. Jeg har fortapet meg i bokstavenes verden, du i tallenes. Vi har sjelden tid til hverandre, et vanlig fenomen blant venninner med barn, men det er likevel ingen problem å fortsette en samtale der den sluttet en måned tidligere.

Du er en av de sterkeste personene jeg kjenner (vel og merke i psykisk forstand...), du er innmari flink til å få meg til å føle meg fantastisk, du er vakrere inni enn utenpå (de som vet hvem jeg snakker om vet også at det sier en del), og at du er verdens beste venninne beviste du da du, på tross av at du holdt på å kaste opp av nerver, holdt en nydelig tale i bryllupet mitt.

Gratulerer masse med dagen snuppa, og takk for ti fantastiske år!

P.S. Jeg vet du først har bursdag i morgen, men tidsklemma gjør det enklere å publisere dette på en søndag enn en mandag...

fredag 21. november 2008

Bull og barnet

Jeg har fått en del kommentarer på at mannen, som med unntak av favorittguttene mine C. og V., mest opptar mitt liv for tiden, ikke var verdens mest sprudlende og lettleste poet. Jeg vil med dette diktet motbevise tanken om at Olaf Bull ikke har produsert et eneste lykkelig og omgjengelig dikt:

Barnet

Du lykkelige kravlekryp,
min søn, du lille jord-erot!
Du læremester fra et dyp,
dernede ved min voksne fot!
Du boltrer dig med ny forstand,
og rækker henrykt tungen ut!
Ja, søn, igaar fik du en tand -
idag er hæggen sprungen ut!

Aa, tar jeg dig i armen op,
og lægger kinden til din kind,
er sjælen i din lille kropp,
Gud være lovet, ikke min!
Allikevel, mit barn, det er
en sær fornemmelse for mig,
at være dig saa evig nær,
og slettes ikke være dig!

I træets skygge staar din mor,
og skjønner straalende, at saan
af hendes evighet der gror,
forunderlig, paa egen haand!
Hvad er du for et litet sind,
som med en søt og heftig trods
en høstdag skiftet sol og vind
paa denne maaten, mellem os?

Jeg prøver fange i et kys
et varigt minde av din vekst -
men du er ny - hvad var du nys,
du sødt foranderlige tekst?
Og tusen gange slaas der bro
bak barnepandens høie hvælv
imellem dødelige to,
som skiltes av den dunkle elv!

Se der, et lykkelig, nydelig dikt om det forunderlige i å være far. Det burde motbevise alle ideer om at Bull bare er pessimistisk og full av dødsangst.

Oj, vent... Det var visst en strofe igjen...

Og saa, for hver en dag, som gaar
i sol, i regn, fra gry til kveld,
blir du, fra helt at være vor,
bestandig mer og mer dig selv!
Ræk haanden til din far, din mor,
før veien bøier evig av!
Den venter os, den sorte jord!
Nu gaar vi tre, til hver vor grav!

...

onsdag 19. november 2008

Litt om glede

Hvordan forvandler man et tre år gammelt b-menneske (dog kun b-menneske på hverdager...) som normalt starter dagen med et "hvordan kan du være så slem mot meg?"-blikk, og som insisterer på å ha dyna rundt seg gjennom hele tannpussen, til en liten solstråle? Svaret befant seg på terrassen vår i morges: et tjukt lag med snø. "Åh, mamma! Nå er jeg glad!" kunne sjarmisen fortelle meg da vi satte oss i bilen.

I går var det ikke snø. Himmelen var derimot grå som en gjennomvåt avis, og buksekantene mine var fuktige av enorme mengder slaps. Været var faktisk så stygt at tidligere nevnte sjarmis tittet ut og sa "Oj, skitat!". Hva er kuren for en slik start på dagen? Jo, to damer som kommer dansende med hendene i været, kaster seg om halsen på en og jubler høylydt. Dragvolls glasstak, som forøvrig lekker som en sil når det regner, er ikke egentlig særlig stemningsskapende når været er "skitat", men gangene ble kraftig lyst opp av de to vordende ferdigutdannede som nettopp hadde levert oppgaven sin til trykk. Jeg vil derfor benytte annledningen til å gratulere I og MJ med gårdagen, dere har vært kjempeflinke!



fredag 14. november 2008

Jeg vil ta helg II

Jeg ble litt inspirert av et av Å. sine blogginnlegg så jeg tenkte jeg skulle skrive inn www.*mittnavn*.no i addressefeltet. I siste liten kom jeg på hva jeg faktisk heter, og bestemte meg for å google i stedet (angsten for flashy bilder på offentlig lesesal er stor), og helt riktig, der dukket det sannelig opp noe om erotikk og stevnemøter... Dessuten selger jeg visst undertøy også.


Jeg vil ta helg nå!

"Kveldsstemningens fortryllelse ligger i balansen mellom naturens oppløsende, sentrifugale krefter og den menneskelige beåndningens identitetsstyrkende sentripetale (...) I neste omgang er det hun som søker evighet gjennom identifikasjon med mannen som synekdokisk representant for naturen, og han (i egenskap av Dikter) som legger denne synkrone relasjon ut i tiden (allegori )" (fra doktoravhandling om Bull)

Man lærer i hvertfall noen nye ord når man skriver master...

tirsdag 11. november 2008

Stolt tante roper:

Velkommen til verden Sonja Madonna! :D

lørdag 8. november 2008

Venting med knurrende mage

I dag tok vi med oss guttungen i byen en tur. Etter å ha lekt litt på marinen fant vi ut at Tyholttårnet var et lurt sted å ta med en treåring. Tja, muligens ikke verdens beste ide. Da vi kom dit fikk vi beskjed om at det ville ta ca. 15-20 minutter å få et bord, men at det muligens ville gå fortere. Den gang ei (hva nå enn det betyr). Etter 45 minutter (45 minutter er forøvrig noe sånt som 4,5 timer i sulten treåring-år) spurte jeg pent om hvorfor det tok så lang tid, og fikk til svar at det var fordi vi kom midt i vaktskiftet. Forrige gang jeg fikk den beskjeden satt jeg i et badekar og gaulet etter epidural, jeg ble ikke særlig blid for meldingen da heller...

fredag 7. november 2008

Supernaiv?

Jeg har vel egentlig tatt som en selvfølge at alle nordmenn, i hvertfall de aller fleste av oss, var fornøyde med utgangen av det amerikanske valget. I hvertfall før C. kunne fortelle at han hadde fått denne responsen fra mannen bak skranken på en bensinstasjon han stakk innom: "Grmpf, ja de kan i hvertfall ikke kalle det for the White House lenger..."

"Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt ..."

fredag 31. oktober 2008

Gårsdagens oppsummering

jeg har blitt tagga av Åshild. Siden klokka er bare halv ti, velger jeg å ta for meg gårdagen i stedet:

Dagens glade:
Klarte vel hjelp av intens gulvstirring og flakking med blikket, å unngå å bli valgt inn i noe som helst på foreldremøte i barnehagen.
Dagens sang på hjernen: "Ri, ri på islandshest. Ri mot øst og ri mot vest. Ri mot sør og ri mot nord. Ri mot der *fyll inn alle navn man kjenner* bor".
Dagens beste måltid: Eplekake med is på foreldremøte. Guttungen så forøvrig ut til å like farens fiskekaker best. Han spiste seks av dem...
Dagens overraskelse med påfølgende panikk: oppdaget at jeg sto på feil busstopp, og innså at middagen var en ekstra halvtime unna.
Dagens irritasjonsmoment: To og en halvtimes foreldremøte på stol beregnet for treåringer.
Dagens spørsmål: "Kan du hente månen til meg?". Guttungen var litt skuffa over at vi ikke så noe måne om morgenen.
Dagens sjarmis: Alle dagers sjarmis: Guttungen.

Jeg tagger Frk. A sånn at hun kan komme i gang med å skrive igjen, My av samme årsak og Cilie

Men?

Selv om vi ser bort fra de opplagte menneskerettighetsspørsmålene sitter jeg fortsatt igjen med et spørsmål: Skal ikke en katolsk prest uansett leve i sølibat?

onsdag 29. oktober 2008

Innholdsrike netter

Guttungen er ikke akkurat kjent for å være en morgenfugl, og i dag var han verre enn verst. Normalt greier jeg i det minste å vekke ham, hvis det kan kalles å vekke noen når de trekker dyna over hodet, vifter deg bort med hånda og sier "neeeeei", men i dag var det umulig å få kontakt. Til slutt løftet jeg med meg både guttungen og dyna og bar ham ut av rommet. Midt i trappa åpner han øynene, ser forundret på meg og sier "mamma datt ut av senga mi!". "Jaha" sier jeg, "gikk det bra med meg da?". "Nei, vart veldig lei seg" sa han. Resten av veien gjennom bad, biltur og inn i barnehagen ble brukt til en lengre utdyping av hva som skjedde, og en veldig bekymring for om jeg fortsatt var lei meg. Verden må sannelig være vanskelig før man lærer at det faktisk er forskjell på drøm og virkelighet.

Hva jeg hadde oppe i senga hans å gjøre vet jeg fortsatt ikke, men det var i hvertfall "ikke lov!".

søndag 26. oktober 2008

Hvorfor det er morsomt å være lærer

Visstnok fra en barneskolestil:

Historien om Kua

Kua er et husdyr... Men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv. Kua har syv sider... Den øverste siden - Den nederste siden - Den forreste siden - Den bakerste siden - Den ene siden - Den andre siden - Og den innvendige siden. På den fremste siden sitter hodet... Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn og de er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer. Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh. På den bakerste siden sitter halen... Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka og drukner. På den øverste siden - Og den ene siden - Og den andre siden, er det kun hår... Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør. Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur... men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå. Kua har fire ben... De heter ku-ben. De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger. De fete kuene lager helmelk. Når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull. Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå. Kua har god luktesans... Vi kan lukte den på lang avstand. Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr. Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt til snekkeren. Det kalles gjenbruk. Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende!

mandag 20. oktober 2008

Drømmenavnet

Jeg har for lenge siden innsett at jeg neppe kommer til å produsere noen jenter. Det høres kanskje litt vel negativt ut, det er jo tross alt mange som klarer å få til begge deler. Vel, i min familie har det en tendens til å være litt enten eller (og jada, jeg vet det strengt tatt er C. sine svømmere som avgjør dette, og jada, jeg er selvfølgelig også veldig glad for å ha en gutt. Han er bare så fryktelig lite interessert i barbie). Min svigerinne derimot ser ut til å klare kunsten, og om ikke altfor lenge vil jeg ha en ny niese å ønske velkommen til verden. Som den gode fe jeg er, tenkte jeg derfor at jeg skulle overrekke min svigerinne selve drømmejentenavnet. Dette navnet ble tenkt ut på åtti-tallet, og det var alltid heftig krangel om hvem som skulle få lov til å hete dette i alskens leker. Navnet er inspirert av to av de største idolene en fem år gammel jente på midten av åttitallet kunne tenke seg. Pussig nok, takket min svigerinne nei til tilbudet, og jeg må si jeg er litt fornærmet.

Hva navnet var? Vel, Sonja Madonna selvfølgelig. Og hold deg unna Märtha, navnet er fortsatt mitt!

søndag 19. oktober 2008

Dagens ord

Dagens ord er hentet fra Morgenbladet:

Powerpoint-pølsevev

Trenger vel neppe videre utdyping da jeg regner med det er et begrep de fleste av oss har blitt utsatt for, gjerne i pedagogisk øyemed...

Men nå ble jeg plutselig litt nysgjerrig på etymologien til ordet pølsevev. Noen som har noen gode forslag?

fredag 10. oktober 2008

Fra en annen barnemunn

De som har tilbragt den siste uka sammen meg har muligens lagt merke til at jeg for tiden er mer enn normalt opptatt av det å gå på do. Det vil si, det å lære noen å gå på do. Treåringen jobber hardt med dette konseptet for tiden, så jeg tenkte det var tematisk riktig å blogge denne historien som ble meg fortalt forrige helg:

Min fantastiske nevø er like gammel som guttungen her i huset, og en svært så selvstendig liten fyr. Så selvstendig faktisk, at han forrige lørdag bestemte seg for at husets voksne beboere skulle få sove litt lenger enn vanlig. Han sto derfor opp helt alene, fant fram potta si helt alene, og fylte denne tiltopps med ting som sier plopp. Deretter gikk han stolt inn på soverommet til de før nevnte voksne, hoppet opp i senga og vekket dem med å si "Ittjnå problem! Kan det fikses? Klart det kan!" Og det har jo go'gutten helt rett i. Bare synd at han ikke helt har kontroll på dette med dopapir ennå...

onsdag 8. oktober 2008

90-tallshelter tilbake på fjernsynet

I går så jeg første episode av nyinnspillingen av Beverly Hills 90210 (bare at nå heter den bare 90210. Sikkert for at det skal bli enklere for kidsa å taste den fram på SMS). Jeg er stor fan av klassikeren, og var rimeligvis ganske skeptisk til prosjektet. I løpet av de to første minuttene var jeg imidlertid solgt. Hvorfor? Fordi det viste seg at en av hovedrollene spilles av Rob Estes, 90-tallets kjekkeste kjekkas (nest etter David Duchovny selvfølgelig). Hvem Rob Estes er? Men jenter, husker dere ikke "Silke", eller "Silk Stockings" som det heter borti Junaiten? Det viste seg at noen smarte produsenter har gjort sitt til at vi stakkars originale 90210-seerne (eller gamlisene som vi nå blir kalt) også har glede av serien. I tillegg til å proppe den full av de obligatoriske 16-åringene (alle kvisefrie og i BMI-kategorien underernært selvfølgelig), har de lagt inn et par av de gode gamle stjernene også. Kelly er tilbake som rådgiver, Brenda skal visstnok også dukke opp, og kafeen eies fortsatt av Nat. Dessverre så jeg ikke snurten av Dylan, men heldigvis har altså Rob Estes en av de viktigste rollene (og hvis jeg ikke husker helt feil var han med både i et par episoder av Beverly Hills, og i Melrose Place). Dette har potensial for ostepop og pappvin!

fredag 3. oktober 2008

Kunsten å være nerd

I sted la jeg nesten en nystekt vaffel på førsteutgaven min av Olaf Bulls Metope. Og der fikk jeg sannelig skrytt av jeg har førsteutgaven av Olaf Bulls Metope også. Den er (eller var opprinnelig) hvit, med METOPE skrevet i rød tekst utenpå. Den har tykke sider med ujevne kanter, og når du drar fingrene bortover siden kan du kjenne skrivemaskinbokstavene fra den andre siden. Dessuten lukter den riktig.

Nå skal jeg ta og låse den inn i skapet og ta helg tror jeg.


onsdag 1. oktober 2008

Når far jobber sent

I går kveld måtte C. jobbe sent, og guttungen måtte klare seg med bare kjedelige mamma hele kvelden. Som trøst lot jeg oppvasken stå og spurte entusiastisk om han hadde lyst til å bygge togbane sammen meg. Respons? Han kunne fortelle meg at det å bygge togbane "er litte vanskelig" og at det nok var lurt å "vente på pappa". Jeg skal love det ble bygget togbane, og det med både sidespor, stasjoner og broer. For å sitere guttungen selv: makan!


mandag 29. september 2008

Dagens dristigste dåd

Jeg har forloret mitt første egg!

:)

søndag 28. september 2008

Fra barnemunn

3-åringen sitter på do og jobber hardt for å få til noe. "Nei," sier han til slutt og rister oppgitt på hodet, "det er tomt for batteri".

Kunne ikke krangle på den...

fredag 19. september 2008

<3 Sylfest

Det er visse andre bloggere som har bekjent at de lett kan bli en smule starstruck (fornorska stjerneslått?) av møter med diverse kjendiser. Jeg må derfor innrømme at jeg syntes det var stor stas da jeg nettopp sto og så på en direktesending av P2s "Språkteigen" med ekspertkommentator Sylfest Lomheim. Og jeg må innrømme at jeg ble bittelitt sjalu da Sylfest etterpå var borte og håndhilste på en viss kompis grunnet hans noe absurde innsikt i norrønt og mellomnorsk (og fordi han sto ved siden av en viss professor som jeg regner med var den Sylfest mente da han snakka om "dei burte på hjørnet her som kan ein del meir om dette enn meg").

Hmm... Skal tro om C. vil være enig i at Sylfest hadde vært et bra navn om vi får enda en gutt (nei mamma, jeg er ikke gravid). Egentlig tviler jeg siden han allerede har avslått Olaf og Agnar. Men kanskje om vi får tvillinger og jeg går med på å kalle den ene for Mac. Eventuelt kunne vi laget et kompromiss og kalt ham for I-Sylfest...




torsdag 18. september 2008

Roser og sjokolade?

"Hva skal vi finne på i morgen, da?" spurte C. i går. "Hvorfor skal vi finne på noe i morgen?" spurte jeg. "Tja, kanskje fordi det er 9-årsdagen vår..." sa C.

Så hurra for C. og hans veldig uromantiske kjæreste i dag!

Men bryllupsdagen, den kommer jeg sikkert til å huske... Kanskje...
E.D.

fredag 12. september 2008

God helg

Fredag, og jeg kan ikke hente C. før kl. 15. Ikke kan jeg skrive noe mer på teksten min heller, for jeg har allerede sendt dagens tekst til backup, og hvis jeg skriver mer og maskina kræsjer så blir det helt borte, og det er det jo ingen vits i...

I hvertfall, om tjue minutter kan jeg dra, og da skal vi hente V. og dra på "Krona" og spise. V. er nemlig veldig glad i "Krona", og da vi dro i barnehagen i dag spurte han om vi skulle dra dit. "Nei", sa jeg. "Vi skal dra i barnehagen". "Åh, er Krona borte?" spurte V. med sine enorme, tårevåte klinkekuleøyne. Derfor skal vi på "Krona" i dag. For å bevise at den ikke er borte.

For de som nå blir fryktelig bekymret for at det stakkars barnet kommer til å dø av hjertefeil, diabetes og det man ellers får av uhumskheter når man spiser slik mat, kan jeg bare trøste med at den eneste grunnen til at guttungen vil på "Krona" er fordi det er et digert klatrestativ der, og man får en leke med i maten sin. Han spiser neppe noe mer en et halvt burgerbrød og kanskje to chips (hvem har vel tid til å spise når man er på "Krona"?). For de som skulle bekymre seg for at jeg og C. kommer til å dø av hjertefeil, diabetes og det man ellers får av uhumskheter når man spiser slik mat, så er bekymringen berettighet.

Og for de som skulle lure, joda "Krona" er det samme som Burger King.


søndag 7. september 2008

V.s store 3-årsdag

I dag feiret vi V.s bursdag. Hvor gammel han ble? Vel han kan fortelle deg at han er så mange år *holder opp lillefinger, pekefinger og tommeltott*, men strengt tatt er han bare to ennå. Vi har bare valgt å (foreløpig) la ham tro at bursdager er noe man flytter på sånn at de alltid stemmer med en helgedag... Her er et lite referat fra den store dagen:

07.30: Far går opp til et tydelig våkent bursdagsbarn. "Har du bursdag i dag du da?" spør far. "Yes, sir!" svarer bursdagsbarn.

08.00: Mor har også klart å komme seg opp, gave letes fram. Bursdagsbarnet er skeptisk til om det virkelig er lov til å ødelegge gavepapiret, men lar seg overtale. Jubelen er stor når han finner ut at det under papiret er nye deler til briotogbanen hans, tog som går av seg selv (i hvertfall etter at far har kranglet litt med batteriene) og en mini-Gordon (hører til en annen type tog enn tog som kjører av seg selv).

09.00: Togbane ferdigbygd. Bursdagsbarnet får bestemme hva vi skal ha til frokost. Vi spiser pannekaker og ser thomastogetfilm.

10.00-12.00: Kakepynting (hvorav to kaker pyntet med konditorfarge og nonstop-tog).

12.00 - 14.00: Bursdagsbarnet allerede ganske sliten. Vi spiser pølse til lunsj og ser "Istid".

14.00: De første gjestene ankommer. Første gave viser seg å ha et thomastogkort. Dette studeres med stor entusiasme i lengre tid før bursdagsbarnet innser at det faktisk ikke er kortet som er gaven. Gaven (månesand) åpnes, den er også veldig spennende og bør helst åpnes med en gang. Far forteller bursdagsbarn at gaven dessverre er tom for batteri og må lekes med en annen dag. Flere gjester ankommer.

14.00-16.00: Mange gjester, mange kaker, maaaange gaver. Lydbok, bok om kaninen som bare kunne si "bæsj", Jungelboken 2, sekk, matboks og puslespill blir alle mottatt med stor entusiasme. Bursdagsbarn forteller alle at det er lov å ødelegge papiret før han åpner hver gave.

16.00: Tante K. og tante R. ankommer med gave som inneholder duplothomas (ønskedrøm oppfylt). Bursdagsbarnet i hundre. Løper rundt seg selv, og viser stolt fram banen til alle han ser. Begynner å bygge banen og er så ivrig at han nekter plent å åpne gavene fra mormor, morfar og onkel J. og fra tante M. som ankommer under alt oppstyret. Disse gavene blir til slutt åpnet under mye surmuling. Jubelen vil imidlertid ingen ende ta da det viser seg at gavene inneholder thomaskoffert og thomas-tvspill (og ullundertøy, men det var det mest jeg som ble glad for). Bursdagsbarn viser seg å ha medfødt instinkt for tv-spill (gener?).

17.00: Tante F. og fetter J. kommer. Fetterene er overlykkelige over å se hverandre, det er jo tross alt et helt døgn siden sist. Fetter J. har med gave med mini-Neville (tog) og en traktor. "Tog!" roper bursdagsbarnet, "traktor!" roper fetter J. og dermed er det avgjort hvem som skal leke med hva. "Skal dere ha kake?" roper vi fra voksenstua, "NEEEEI!!!" roper fetterene fra tv-stua (hvor alle lekene befinner seg), et klart tegn på at lekene fenger.

18.00: Filletante M. Dukker opp. Hun har også med gave. Hun har malt et bilde til bursdagsbarnet. Ut fra barnets jubel er det opplagt for foreldrene hva bildet forestiller. Jepp, det er Thomastoget.

18.30. Bursdagsbarnet i hysterisk gråt fordi fetter J. muligens kan ha kommet borti ham. Fetter J. i gråt fordi bursdagsbarnet er hysterisk og fordi han muligens fikk litt vondt i øyet sitt. Havregrøt lages og nattklær finnes fram.

19.00: Et veldig fornøyd, og et veldig, veldig slitent bursdagsbarn sover søtt i senga si etter at far har lest en bok om Thomastoget høyt.

Julaften neste.

torsdag 4. september 2008

Økonomiske poteter og andre snurrepiperier

I går inviterte jeg oss hjem til mamma på middag, og hun serverte kjøttkaker. Det vil si kjøttkaker med heimlaga tyttebærsyltetøy, kålstappe kokt på kål fra pappas økologiske kjøkkenhage og potet fra den samme hagen (jeg spiste to porsjoner og C. tre). Da vi kom ble vi møtt av lillesøs' enorme grand danois-valp som var hundre prosent megasuperfantastiskhappy for å se oss (dere som har hatt valp skjønner hva jeg mener).

Og folk syns det er rart at jeg trives med å bo på landet...

Ellers kan jeg også fortelle at jeg overhørte denne setningen på bussen i dag: "Forfordelinga i detta landet er den elendigste i hele verden!!!" (gjaldt visstnok at busskortsystemet i Øst-Norge er bedre enn det i Midt-Norge). Jeg vet ikke helt hva jeg ble mest overraska over. At noen faktisk mener at forfordelinga i Norge er verst i hele verden, eller at noen faktisk fortsatt bruker ordet forfordeling...



søndag 31. august 2008

Leking i beruset tilstand

Jeg har lært meg en ny lek. Og jeg må tilstå at det er en smule pinlig for meg å innrømme hva denne leken går ut på, og ikke minst å innrømme at den ble leket med stor entusiasme etter litt mer en et par glass rødvin i natt. Situasjonen var en svært så dydig "to par og en bedre middag"-kveld, bestående av mennesker som burde visst mye bedre enn å leke slike leker... Poenget med leken er nemlig å finne diverse filmtitler (helst norske) og bytte ut det ene ordet med "bæsj". Dette fører til titler som "Frida med bæsj i hånden", "Ringenes Herre: Bæsjens brorskap, To bæsj og Atter en bæsj", "Harry Potter og halvblodsbæsjen" og klassikere som "Flashbæsj". Ok, jeg ser at dette kanskje ikke er humor på sitt beste, men i natt førte det altså til hysteriske latterkramper. Hmm... Litt skeptisk til å trykke "Publiser innlegg" nå kjenner jeg.

P.S. Hvis du er en ny leser som leser denne bloggen fordi du har googlet "halvblodsbæsj" så anbefaler jeg at du prøver lommelegen.no i stedet.


lørdag 30. august 2008

Krysspress og analoge signaler

Etter 12 timer LAOS-kurs har jeg lært en ny og fornuftig ting (resten hadde jeg strengt tatt vært utsatt for før). Den nye og fornuftige tingen er begrepet "krysspress", og det kan forklares som følgende: lærerjobb + kollokviejobb + masteroppgave + barnehagehentingpuslespillegging + kroppens krav om minst sju timers søvn = krysspress. Jeg har derfor herved tenkt å forklare hvorfor jeg verken har blogget selv, eller holdt meg oppdatert på andres blogger i det siste: krysspress. Takk LAOS:)

Ellers kan jeg jo blogge noe morsomt også da. For eksempel en søt ting som C. sa her en dag: "Tenk, jeg føler faktisk at jeg har mest til felles med programmererne på den nye jobben min!" Jeg klarte faktisk å la være å si "men, er det ikke det du er også da?", for jeg kom på at han jo strengt tatt er designer. For resten av verden er det vel imidlertid slik at når man først jobber med å konvertere analoge signaler til digitale (jeg har pugget...), så er det ikke så stor forskjell på om man programmerer eller designer. På en annen side så finns det jo folk som tror at det ikke er noe forskjell på språkfolket og litteraturfolket på lesesalen også...


torsdag 24. juli 2008

Fyringsved for fiffen

Et av mine fantastisk skjønne søskenbarn kunne fortelle denne historien sist jeg traff henne:

Hun skulle hive noe papir, men resirkboksen var full så hun fant ut (på tross av at det var juli og 20 grader) at hun jo bare kunne hive papiret i ovnen. Hun heiv derfor papiret i ovnen, tente på og gikk for å hente noe mer papir hun skulle kaste. På veien oppdager hun at 2000 kroner, restene av konfirmasjonspengene hennes, ligger på en kommode. Det var jo ikke særlig trygt, så hun tar dem med seg for å legge dem på plass. Noen som ser hvor denne historien ender? O' yes. Hun har pengene i ene handa, papiret i den andre, åpner ovnsdøra, kaster, og oppdager at hun fortsatt står med papiret i handa... Når hun endelig får slukket er det eneste hun klarer å finne igjen en bedrøvelig liten papirlapp hvor det står "NORGES BANK FEM HU" på. Og jeg syntes mine konfirmasjonspenger forsvant fort...


lørdag 19. juli 2008

The joy of googling

I mangel av noe annet å blogge om hadde jeg tenkt å skrive et mimreinnlegg om min gamle favorittbrus "Asina" (som visstnok fortsatt produseres i visse deler av landet). Jeg hadde tenkt å illustrere dette innlegget med å lime inn et bilde av en asinaflaske. For å finne et slikt bilde brukte jeg Googles bildesøk. O' yes. Jeg har tydeligvis ikke lært noe fra den gangen jeg satt på fellesmaskina på et lærerrom og bildegooglet "Cleopatra" for en kunsthistorietime. Jeg fikk faktisk opp et bilde av en asinaflaske. Men det som fanget min oppmerksomhet var et bilde av en kvinne, ikke lenger i tjueårene (muligens heller ikke i tredveårene) som har dratt ned kjolen sin og presser en eller annen form for skytevåpen opp mot puppene sine mens hun ser spørrende på fotografen. syk som jeg er klikket jeg meg selvfølgelig videre og havnet i et eller annet forum for skyteglade spanjoler. En eller annen machomann i unifom har lagt ut dette bildet, og flere deltakere har engasjert seg. Jeg oppfordrer derfor eventuelle spanstalende lesere om å oversette diskusjonen for meg. Blir det ansett som positivt eller negativt å blande kvinnfolk og skytevåpen? Bildegoogle "Asina" og se selv.

Min fabelaktige lillebror driver med høns. Han skjønte ikke helt hvorfor alle karene på sommerjobben fikk latterkrampe da de spurte hva han skulle bruke den første lønningen på og han svarte at han skulle "kjøpe seg høne". Vedder på at han forsto litt mer da han googlet "høne".


fredag 11. juli 2008

Sutre, sutre

Etter å ha tilbrakt et år i Toronto kan jeg trygt si at selv om et år i utlandet er herlig, vil hjemme (og da tydeligvis fire kilometer fra der man er vokst opp) alltid være best. Visse ting savnes imidlertid dypt og inderlig. For C. er det Starbucks som er det største tapet. For meg er det shoppingen. Jeg har ikke tenkt å bruke masse tid på å sutre over prisforskjellene. Jeg har sett en kanadisk gjennomsnittslønn og jeg har sett gjennomsnittsprisen på kanadiske barnehager og leiligheter. Selv om vi må betale dobbelt så mye for Calvin Klein i Norge er det ingen tvil om hvem som kommer best ut av prisforskjellene. Det jeg derimot har tenkt å sutre over er selve shoppingopplevelsen. Jeg trodde kanskje denne forskjellen lå i det faktum at visse butikker jeg oppsøkte i Canada var av en type jeg knapt nok tør se i vinduene på i Norge. Overraskelsen var derfor stor da jeg på min snarvisist i hovedstaden (se tidligere blogg) oppsøkte en av favorittkjedene mine fra Canada: Mango.

En vanlig shoppingrunde på Mango i Toronto:
Jeg kommer inn og en ekspeditør kommer ilende til og lurer på om jeg trenger hjelp. Jeg svarer med "No thanks, I'm only browsing" fordi jeg har lært meg at "No thanks, I'm only looking" gir en del merkelige blikk. Ekspeditør trekker seg smilende tilbake. Jeg begynner å se på noen klær og ekspeditør (heretter kalt E.) kommer ilende til meg igjen og lurer på om jeg trenger hjelp med å finne riktig størrelse. Jeg svarer forvirret hvilken størrelse jeg bruker og hun gir meg den riktige størrelsen slik at jeg skal slippe å bla gjennom alle de fire utgaven av plaggene som henger der. Jeg sier takk og "browser" litt til. Når jeg har funnet en to tre ting jeg vil prøve kommer E. tilbake og lurer på om hun kan få henge plaggene for meg i et prøverom slik at jeg skal slippe å slite meg ut med å bære på dem. Når jeg er klar går jeg til prøverommet og prøver klærne. E. står utenfor og venter, men langt nok unna til at det ikke blir klaustrofobisk. Etter dette har scenen to muligheter. Enten vil jeg ikke ha noen av klærne og E. tar imot dem og sier hun skal henge dem på plass og ber meg (oppriktig!) om å ha en fin dag. den andre utveien er selvfølgelig at jeg vil ha et av plaggene og E. roper på en ny E. som tar meg med til kassen. E1 henger tilbake klærne jeg ikke vil ha og E2 pakker inn plagget jeg kjøper i silkepapir (!) før hun så legger det ned i en fancy papirpose og tar i mot pengene. Når jeg drar ønsker begge meg en fin dag.

Jeg hadde forventet litt av samme greia da jeg gikk inn i Mango i Oslo (hjemme i Norge har jeg stort sett bare råd til H&M, og der forventer jeg naturlig nok ikke at klærne mine blir pakket inn i silkepapir). Vel, det ble ikke helt den samme opplevelsen.

Mango, Oslo:
Jeg kommer inn og to ekspeditører sitter bak kassen og snakker om et eller annet veldig viktig "liksom". Det er salg, og jeg finner opptil flere ting jeg vil prøve. Ingen spør om de skal hjelpe meg å finne riktig størrelse eller prøverom. Jeg finner prøverommet selv. Ekspeditør nr. 3 står utenfor og henger opp klær. Jeg prøver klær, finner et par jeg vil ha og spør E3 (på en veldig høflig og smilende måte) om hun kan ta de klærne jeg ikke skal ha, men får til svar at "det hadde vært veldig greit om du kunne henge dem opp selv altså". Jeg betaler plaggene mine (som definitivt ikke blir pakket inn i silkepapir) og får så vidt et glefsende "Værs'go" når jeg sier "takk" og "hadet".

Det er ikke det at jeg ikke får til å henge opp klær selv (dette gjør jeg tross alt temmelig ofte i mitt eget hjem) og det er ikke det at jeg ikke klarer å finne min egen størrelse, men det er liksom så mye mer moro å shoppe når ekspeditørene later som om jeg er fryktelig viktig for dem og klærne blir pakket inn i silkepapir.


torsdag 3. juli 2008

Tea and oranges all the way from China


Like a bird on the wire,
like a drunk in a midnight choir
I have tried in my way to be free.

Jeg har vært på Leonard Cohen-konsert. Jeg har vært på Leonard Cohen-konsert! JEG har vært på LEONARD COHEN-konsert, LEONARD COHEN-KONSERT!!! Hvis du ikke skjønner hvor stort det er så kunne jeg prøve å forklare det, but you don't really care for music do ya?

Mannen er 73 år og spilte i tre timer, ga sju ekstranummere og var så helproff at min kjære som satt ved siden av meg (og som måtte holde meg mens jeg grein meg gjennom hele "Take This Waltz"), og som vel strengt tatt aldri har vært så infernalsk opphengt i Cohen (i hvertfall ikke slik som visse andre), måtte innrømme at konserten var mye proffere enn metallicakonserten han var på for noen år siden. Og hvilke andre 73åringer er det som dødelig sexy kan synge "And if you want a doctor I'll examine every inch of you"?

Og hvis noen skulle lure, NEI, det er ikke Jeff Buckley (eller Espen Lind) som har skrevet "Hallelujah"! Og hvis noen vurdere å bruke den i kirka i bryllupet sitt (noe som visstnok er veldig populært) så kanskje de bør lese gjennom teksten først. "I remembered how I moved in you, and the holy dove was moving too" handler nok ikke om fred og religion og sånn...


lørdag 28. juni 2008

Mer navnemoro

Har nå fått vite at jeg også skal ha gleden av å være norsklærer neste semester (nei, min bruk av ordet glede er ikke ironi, faktisk). Dette har ført til at jeg har fått min egen kode på timeplanen. Denne lærerkoden blir laget av de to første bokstavene fra etternavnet, og de to første bokstavene fra fornavnet til hver enkelt lærer. Dette fører dermed til at jeg vil bli kjent under koden MEAN. Hvis ikke det setter meg i respekt så vet ikke jeg...



lørdag 14. juni 2008

Klagesang (ev. klagetango)

Spørsmål til lesere med mer juridisk peiling enn meg: Er det lov til å ha liveband i hagen sin til langt på natt uten å sende så mye som et lite nabovarsel?

Ok, så er det muligens svært så sutrete av meg å klage på konsert i nabohagen, og ja, jeg begynner helt sikkert å bli gammel. Når det er sagt så har jeg unnskyldninger:

1. Dette var ikke UKA, og bandet var ikke Muse
2. Dette var ikke feststemt ungdom som ikke vet bedre, tvert imot tydet musikkstilen på at tilhørerne var godt over 50.
3. Festen foregikk i hagen til huset med to garasjer som ble solgt for godt over fire millioner. Det er lov til å klage over folk med altfor mye penger når en ikke har noen selv...
4. Festen er tydeligvis en årlig begivenhet da akkurat det samme skjedde ifjor.
5. Bandet besto av (ut fra det mine stakkars ører kunne tyde) piano, trekkspill, en, muligens to, fioliner og en kvinnelig trubadur(ix) med skjelvende divastemme. Noen som har prøvd å sovne til fiolinmusikk?
6. Bandet hadde en forkjærlighet for tango. Noen som har observert hva som skjer med folk over femti med altfor mye alkohol innabords når tangomusikken setter i?

Siden C. og jeg er verdens største pingler og ekstremt konfliktsky, ringte vi selvsagt ikke politiet. Vi gikk heller ikke innom hagen og ba dem dempe seg, og vi kommer ikke til å gå innom naboen i dag og diskutere mulighetene av å ha bandet inne i huset neste år. Min hevn bli altså, modig som jeg er, å (delvis) anonymt sutre over episoden på internett. Takk for at du leste min stakkar klagesang.


onsdag 11. juni 2008

Gratulerer tante politi!

I morgen kan min kjære lillesøster kaste lua si i været og feire at hun nå er ferdigutdannet politi(mann/dame/konstabel/betjent/ansatt?). Jeg vil med dette gratulere min kjære lillesøster med dagen, oppfordre statsminister Stoltenberg til å øke politets lønninger betraktelig og også sørge for at de får bedre og tryggere utstyr og ellers advare alle andre om at Lille My nå har fått tillatelse til å bære våpen...

Mens jeg likevel driver og gratulerer vil jeg også gratulere alle mastere som nå har forlatt lesesalen. Livet blir tomt og meningsløst uten dere. Hulk, snufs:(


lørdag 7. juni 2008

Generasjonsskifte

Skal tro om Rage Against the Machine vet at musikken deres spilles på full guffe av gifte kvinnfolk med unge, stasjonsvogn og hus på landet, eller at de kun spilles mens tidligere nevnte kvinnfolk tar helgavasken... Rock on!


fredag 6. juni 2008

Anagram er moro!


For de som skulle lure på hva mitt fulle navn er, så er det:

OLD VIN MAA TEL

Og jeg er gift med

WCFLUEN FRATS

Jepp, man har det ikke mer moro enn med det man stjeler fra "Typisk Norsk"


torsdag 29. mai 2008

Lojal datter

Vi var nettopp på bursdagsbesøk til mitt nydelige fadderbarn som i dag hadde sin siste dag i barnehagen (hun begynner på skolen til høsten, store jenta). I gave fra barnehagen hadde hun fått en bok hvor det blant annet var gjort et intervju med en av barnehagetantene. Et av spørsmålene var: "Hvor gammel er mamman din?" Prinsessa hadde visstnok svart: "Er ikke helt sikker. Kanskje sånn omtrent tolv. Hun er i hvertfall ikke gammel sånn som deg." Ha, ha, ha... Smarte ungen:D Barnehagetanta er visstnok ca. 30...

tirsdag 27. mai 2008

Vi beklager

Rettelse: I en tidligere blogg ble et NRK-program omtalt som "Superquiz". Dette er feil da programmet selvfølgelig heter "Superkviss". NRK er ingenting om ikke moderne når det gjelder norsk språk.

For å rette på skaden vil jeg herved få lov til å reklamere litt for andre fornorskelser, og vil oppfordre alle lesere til å ta seg et glass jus, eventuelt et glass sjampanje, dog helst på en pub, ikke en pøbb.

mandag 26. mai 2008

Tagging

Kristin har tagga meg i noe som muligens kan kalles for boksisten. Er ikke helt trygg på at dette blir riktig, men i allefall:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Ok, så næreste bok blir Rosens navn (tror ikke ikeakatalogen gjelder nemlig). På side 123 står det følgende:

"Ambo tamen currunt, hospes simul et domus una. Da var det Jorge sa at Jesus hadde anbefalt oss at vår tale burde være ja eller nei, noe mer enn det ville bare føre til noe ondt, og det var nok å si fisk når det var snakk om fisk, det var bedre enn å rote til begrepet med løgnaktig snakk. Så sa han at han ikke syntes det var særlig viselig å etterlikne afrikanerne."

På tross av dette vil jeg bare si at jeg anbefaler romanen, og at den ikke er fullt så sær som disse setningene gir uttrykk for. Jorge er forresten ikke en særlig hyggelig person så man bør ikke ta det han sier for god fisk... Og siden nesten alle jeg har på lista mi allerede er tagga av andre sender jeg kun pinnen videre til Mona og Cilie (og siden ingen av dem har blogga mer enn et innlegg denne måneden regner jeg med at kjeden stopper her...)

lørdag 24. mai 2008

På bondegården

Ulike dyr møtt på ulike tidspunkt i løpet av dagen i dag: en frosk, fire måltrostegg (dessverre forlatt av mamman sin), en fugl, muligens av typen trost, et ekornreir (muligens med unger), en hane, seks høner, en hund av typen hvit og svart (dalmatiner), en hund av typen enorm og veldig glad (fire måneder gammel grand danois), en hest av typen skummel, svart og svær, en hest av typen mindre skummel og hvit (fjording), en marihøne som fløy sin veg (= finvær i morgen) og en temmelig død snegle. Og det ironiske er at pappa klaget over hvor trist det er at det ikke er noen dyr igjen på gården nå som han endelig har fått barnebarn.

fredag 23. mai 2008

Superquiz

De siste kveldene har jeg og guttungen sittet pal foran "Superquiz" på NRK Super, han med en skål havregrøt og jeg med en laptop på fanget. "Superquiz" pleier å avsluttes med en runde hvor det er om å gjøre å svare fortest mulig på flest mulig spørsmål, noe toåringen syns er fryktelig morsomt.

Han slekter muligens litt på sin mor der han sitter og roper ut svaret på spørsmålene, og blir kjempefornøyd hver gang programlederen sier "RIKTIG!". "Jøss", tenker dere nå. "Det var sannelig en smart toåring". Sannheten er at han selvfølgelig ikke aner hva Norges statsminister heter, eller hvem som er treneren til Rosenborg (vet vel noen for tiden?). Derfor roper han i stedet navn på diverse "Thomastoget"-tog. "Hvilken farge er det på flagget til Sverige?" sier programlederen. "JAMES!!!" hyler guttungen. "Riktig!" sier programlederen og det lille geniet stråler av lykke. Gleder meg til han blir gammel nok til å bli med på quiz (pappaen hans er forbausende kjedelig når det gjelder engasjement for slike konkurranser).

tirsdag 13. mai 2008

Inspirert av Kristins vilikke-liste

Jeg vil IKKE lese mere om fallossymbol. Hvordan i alle dager kan en tunge være et fallossymbol? Den befinner seg jo helt i den andre enden!

Jeg vil IKKE lese mer om kjønnsforvirring. Jeg vil heller ikke bade i et badekar hvis det har badet en mannlig morder i kvinneklær der, og jeg føler meg ikke det spor kjønnsforvirret.

Jeg vil IKKE skrive mer om den enorme forskjellen mellom selvbiografi og selvbiografisk. To bokstaver, det er det som er forskjellen. Der, ferdig!

Jeg vil IKKE bruke mer tid på å tolke verdens vageste eksamensoppgave

Jeg vil IKKE bekymre meg mer for stilbunken jeg ikke har begynt på. Eller kvaliteten på innholdet i den.

Jeg vil IKKE lese over det jeg har skrevet så langt bare for å finne ut at alt er meningsløst og ubrukelig.

Jeg VIL gå tur i skogen

Jeg VIL ha meg en stor, fin hund

Jeg VIL både dra på bursdagsfest til lillesøs den 16. mai og være i fin form og bakrusfri den 17. mai

Jeg VIL at klokka skal være halv fire, oppgaven min være ferdig og kontoen min full av penger

Se http://veldilettvint.blogspot.com/ for flere alternativ

fredag 2. mai 2008

Orakelet i Delfi er tom for toner

Alle studenter ved NTNU må fra tid til annen innom stedet med verdens mest ironiske navn: Orakeltjenesten. Dette skjedde da også meg og I. nå nettopp da printeren gikk tom for blekk. Følgende situasjon utspilte seg:
Meg (M): Hei, vi må ha mer toner nede på datasalen på HF.

Orakeldame (O): Jaha, hva er det som er galt?

M: Eh... Printeren printer ut uten at det står skrevet noe på arket...

O: Ja, det er jo litt dumt. Jeg skal få noen til å komme og ordne det.

M: Jeg kan sikkert ta med og fylle inn selv da...

O: Nei, det er nok ikke så lurt, det er så dumt hvis noe blir ødelagt.

Ja, alle vet jo hvor enkelt det er å ødelegge en printer når du skal fylle inn toner. Pussig nok opplevde jeg det samme da mamma og pappa gikk tom for toner også. Mamma mente vi heller burde vente på C. før vi fylte inn noe som helst. Jeg ser tydeligvis ut som en person som velger å åpne tonerboksen og tømme den utover printeren når jeg skal fylle inn mer.


P.S. Orakeldama kom nettopp inn og fortalte oss at hun dessverre var tom for toner, men at det faktisk også går an å gå på en annen datasal ved NTNU og printe ut det vi har lagret på hjemmeområdet vårt. Tenk det, Hedda!

torsdag 1. mai 2008

Reklame for ny blogg

Nå har lillsøs også laget seg blogg, og så langt virker den svært lovende... Alle som har bodd i kollektiv anbefales herved å teste den ut:

http://mysverden.blogspot.com/

Smakebit: "Det er greit å mangle sosial intelligens, men er det nødvendig å la det gå utover andre???"

onsdag 30. april 2008

Neil Diamond og EiT

Neil Diamond-aften på American Idol. Definitivt bedre enn Mariah Carey-aften, men definitivt også ganske kjedelig. Ganske dårlige framføringer og alt for lite fokus på Simon Cowell (jeg har blitt fullstendig Cowell-junkie).

Høydepunkt: Paula Abdul forteller den ene deltakeren at han hadde en fin tone i stemmen sin på den første sangen, men at han "lost some of [his] charm during the second song". Ganske imponerende med tanke på at guttungen bare hadde rukket å synge en sang...

Ellers kan jeg fortelle at jeg nå er ferdig med "Eksperter i team"! Hurra! Hadde framføring av prosjektet i dag, og for å virkelig poengtere hvor seriøst faget er så GIKK sensoren midt under framlegget vårt (han hadde visstnok en avtale han måtte nå). Ah, det er godt å bli satt pris på...

tirsdag 29. april 2008

Hurra for masterjentene

Til alle dere flinke masterstudenter som leverte i dag,

Gratulerer masse med dagen! De siste månedene har jeg hatt gleden av å observere dere gå fra å være helt normale mennesker til å bli merkelige fremtoninger som sitter oppe hele natta for å bestemme dere for om dere skal eller ikke skal, bruke blokkjustering, som bryter ut i plutselige hysteriske latterkramper eller krampegråt, som har satt rekord i korte lunsjpauser (var det 6 min. som var rek'en?), som har blitt overbevist om at en dag uten frukt fører til spasmer og spedalskhet, som har lest korrektur til øynene har vært røde og oppsvulmede, som har brukt timer på å lure på hvorfor makrell er morsommere en kveite og lurt på hvordan Bakhtins teorier kan gi en forklaring på dette, som har brukt enda flere timer på hvorfor Solstad går og ikke står i Berlin, som har finkjemmet alle tv-reklamer etter engelske uttrykk og som har kommet til stadiet hvor man er overbevist om at folk snakker om syntaks når de diskuterer trær. Dere er veldig, veldig flinke og jeg håper dere alle drikker dere sørpe full i kveld:)

Lykke til med prøveforelesninger og eksamener. Lesesalen vil ikke bli den samme uten dere.

P.S. La merke til at det sto en sofa midt i lesesalen da jeg kom i morges. Tør jeg spørre om hvem som sov der i natt?

lørdag 26. april 2008

Hva man kan gjøre når det er frihelg

Fantastisk. Trodde ikke det var mulig å få så mye sol på ei frihelg. Har hatt en strålende dag hvor jeg og gutta har lekt turist i egen by. Dvs. at vi tok bussen (stooor opplevelse for V.) inn til Trondheim hvor vi (jeg) shoppet, spiste is, lekte på lekeplassen på Marinen og møtte svigerfar. Da vi kom hjem igjen satt vi på terassen og spiste pølse og bakt potet. Nam, nam...

Nå er C. ute og herjer i hagen, jeg sitter og blogger (doh) og V. ligger langflat på gulvet med dyna si og en smokk, og ser på "Drømmehagen", en sær britisk barnetv som får teletubbies til å virke helt normalt. Akkurat nå har konglene til alles store overraskelse klart å komme seg inn i plinkyplonken, noe som førte til at tomlingene nå kjører karusell... Shit! Der kom de bitte, bitte små fomlingene seg inn i plinkyplonken også! Hva skal Makka Pakka gjøre nå? Ah, det førte til at alle sammen ble trøtte og sovnet. V. syntes visst det hele var helt logisk, for han henta seg nettopp ei pute og sa "God natt, Makka Pakka" og nå er hele greia ferdig.

Og enda er det en dag igjen av helga:)

mandag 21. april 2008

Ja, det finnes en helt dersom du ser inn i hjertet ditt...

Denne blogginga er ikke så lett å få til ser det ut til. Tenker stadig at "dette kan jeg jo blogge om", men har (utrolig nok) ikke tilbragt så mye tid på nettet i det siste, og da blir det dårlig med oppdatering. Her er imidlertid en av de tingene jeg hadde tenkt å blogge om:

Mariah Carey-aften på American Idol - Hvilken fantastisk opplevelse! Jeg er så beveget at jeg knapt nok kan snakke (derfor skriver jeg...). Klumpen i halsen ble større og større mens Mariah instruerte deltakerne i hvordan man kan putte hele tolvtoneskalaen inn i en verselinje, og når hun selv avsluttet kvelden med å synge en av de nydelige sangene fra sitt nye album, e=mc2 (!), mens hennes fagre bryst veltet ut mot publikum fra den lille sorte, klarte jeg ikke lenger holde tårene tilbake.

Dersom en av mine elever leser dette, så er dette det vi kaller ironi (det jeg maste om at dere burde bruke i kåseriet dere nettopp skrev). Et annet virkemiddel som er fint å bruke er sammenligning, som i: Å høre Mariah Carey synge er som å spise for mye is for fort. Du tror det skal være søtt og behagelig, men i stedet får du en blanding av plutselig kvalme og intens hodepine.

Høydepunkt: Da Paula Abdul sa at det var så fint at Mariahs sanger kunne synges på nytt av en yngre generasjon. Mulig akkurat den kommentaren ble tatt litt ille opp av frk. Carey...

mandag 14. april 2008

Det går for tiden av naturlige årsaker ikke an å snakke med K. uten at samtalen dreier inn på humoristiske virkemidler. Tror jenta har lagt fra seg forsøket på å"påvise makrellens negative symbolverdi" (Veldi Lettvint) så i dag går diskusjonen på oversettelser av engelske slagere. Vi har vært innom klassikeren "Ta på meg, ta meg på. jeg vil forsvinne om en dag eller to". En annen klassiker er selvfølgelig "Ubrekk hjertet mitt, si du vil elske meg igjen". det hele var fryktelig morsomt helt til jeg hørte denne vakre sangen på radioen:

Hvert pust du tar, hver bevegelse du gjør, hvert forpliktelse du bryter, hvert skritt du tar, jeg vil se deg.

Hver eneste dag, hvert ord du sier, hvert spill du spiller, hver natt du overnatter, jeg vil se deg.

Å, kan du ikke se at du tilhører meg? Mitt stakkars hjerte er i smerte for hvert steg du tar.

Hver bevegelse du gjør, hvert løfte du bryter, hvert smil du faker, hvert krav du setter på spill, jeg vil se deg.

Siden du dro har jeg vært forsvunnet uten et spor. Jeg drømmer om natten at jeg kan se bare ansiktet sitt. Jeg ser meg omkring, men ingen kan erstatte deg. jeg føler meg kald, og lengter etter at du skal holde rundt meg. Jeg gråter, baby, baby, vær så snill...

Å, kan du ikke se at du tilhører meg? Mitt stakkar hjerte smerter med hvert pust du tar.

Hver bevegelse du gjør. Hvert løfte du bryter. Hvert smil du faker. Hvert krav du setter på spill. jeg vil se deg.

Hver bevegelse du gjør. Hver skritt du tar. jeg vil se deg. Jeg vil se deg. jeg vil se deg. jeg vil se deg. Jeg vil se deg...

Det som før var en fin sang har nå altså blitt en creepy, sutrete klaging fra en psykopat... Herved avsluttes all oversettelse av engelske sanger (med mindre det er snakk om Cohen selvfølgelig).

søndag 13. april 2008

Pose?

Ferdig med laaang og premenstruell arbeidshelg i dagligvarebransjen. Her er noen ting man rekker å irritere seg over etter en helg som butikkmedarbeider (nei, det heter ikke lenger kassadame):


-Medbutikkmedarbeider på 18 som spiser smågodt i kassen, og som forsvinner etter 10 minutter hver gang jeg gir ham en arbeidsoppgave (stort sett fordi en eller annen venninne har kommet innom).

-Mann som blir skikkelig grinete fordi vi er tomme for røyken hans. Det er faktisk flere sorter å velge mellom...

- Mann som mener han bør få 300-kontantkort for 150 kroner siden vi er tomme for 150-kontantkort (ok, så var han muligens ikke seriøs, men han gjentok spøken flere ganger, og jeg hadde ganske mye å gjøre).

- Det faktum at vi var tomme for 150-kontantkort og flere sorter røyk. Hvem tok varebestillingen denne uka?

- Enorme mengder papercuts (sorry nordister, har ikke noe godt norsk erstatningsord, papirkuttingsår kanskje? Forslag?).

-Mann som spør om han er nødt til å kjøpe hele pakken med fiskebuljong når han bare trenger en terning.

-Folk som stjeler plastposer. DE KOSTER 70 ØRE!!!

I morgen er det mandag og jeg kan irritere meg over grammatikkfeil og artikler om Ibsen i stedet. Gleder meg allerede:)

onsdag 9. april 2008

Innledning til framtidig karriere som blogger

Nå har jeg altså opprettet en blogg, og noe bør vel strengt tatt sies om denne. Denne bloggen opprettes i ren egeninteresse. Innehaver av bloggen (altså meg) påtar seg intet ansvar for at leseren skal finne blogginnholdet interessant eller morsomt. Innehaver (fortsatt meg) innser at tatt i betraktning av hennes (mitt) fremtidige yrke, bør loggen inneha få, helst ingen, skrivefeil. Innehaver (gjett hvem) ønsker imidlertid grunnet sjangerens frihet, å ta visse forbehold:

- Kommentarer på nynorsk vil ikke bli besvart på nynorsk. Innehaver (hei igjen) skriver konsekvent bokmål.

- Målformen i denne bloggen er bokmål, men visse innslag av trøndersk dialekt kan forekomme.

- Alle kommafeil som forekommer i denne bloggen er utslag av et virus som innehaver (se tidl. paranteser) på tross av kyndig dataassistanse og adressen til norsk språkråds sider (http://www.sprakrad.no/) ikke ser ut til å bli kvitt.

Hvis disse forbeholdene er akseptable håper jeg (innehaveren) at leseren velger å komme tilbake til denne bloggen da det virker som om blogging er den eneste måten man kan overleve innspurten til en masteroppgaveinnlevering.