søndag 11. oktober 2009

Sjarmøren

Sønn sitter ved togbanen sin, når mor kommer inn døra. "Er jeg fin?" spør mor, som har pynta seg til middag. Sønn er meget opptatt med en togkatastrofe. Thomas har kjørt av linja med godsvogner og det hele. Det er opplagt at her trengs det kranhjelp. "Hallooooo, er jeg fin eller?" maser mor. Sønn himler med øynene og snur seg mot sitt opphav. Blikket hans faller først på et par svarte lakksko. "Åh mamma, så kuuuule de er" roper sønn. Så titter han videre oppover. "Og sånne, også!" sier han og fikler med sin mors øredobber. "Mamma, du ser ut som en prinsesse!" konkluderer han, før han går tilbake til togkatastrofen.

Hvis han har oppdaget disse taktikkene i en alder av fire, skulle man tro han har gode sjanser når han når tenårene...

søndag 27. september 2009

Litt av hvert

Noen som husker noe morsomt religionslæreren på videregående pleide å gjøre, eventuelt er religionslærere selv, så tar jeg gjerne i mot lure pedagogikktips av alle slag!

Ellers har jeg selvfølgelig en "fra barnemunn" på lur igjen, denne gangen fra min fabelaktige nevø (fire år) som er mer enn gjennomsnittet interessert i traktorer:

Mormor (Mm) og barnebarn (Bb) kjører bil. Nabo kjører forbi i traktoren sin.

Bb: Kæm du vinka te, mormor?

Mm: Det va'n John, det.

Bb: *himler med øynene* Mormor, da. Det derre va itj'n John, det va'n Massey!

Dersom du ikke tar den, er det på tide å oppdatere traktormerkekunnskapene dine.

tirsdag 15. september 2009

Trist, på en ellers trivelig dag


I dag bærer vi alle vannmeloner...

R.I.P. Patrick Swayze

mandag 14. september 2009

Valg

Det har vært forbausende mye interesse rundt en viss lærer (meg) sine valgpreferanser i dag. Jeg har forholdt meg streng og nektet å gi så mye som et lite fargehint, noe som bare førte til vill gjetting. Til slutt kom man til enighet om at jeg enten stemmer Rødt, eller stemmer Venstre.

Jeg har gjort borgerplikta mi; lappen er lagt i boksen. Det ble verken Rødt eller Venstre.

Ha et godt valg!


onsdag 9. september 2009

Fronterinspirert

Etter å ha tatt igjen litt blogglesing fant jeg et fabelaktig O. H. Hauge-innlegg hos Lise. Nå har jeg derfor en sterk plan om å lage en "Diktkos"-mappe (eller "Poesikroken" eller "Dikt og datt" eller noe annet norsklæreraktig) i norskrommet på Fronter. Inspirert, inspirert (jada, jeg vet jeg er ung og nyutdannet og overengasjert og slitsom, men det er faktisk innmari artig med ny og spennende jobb).

Og ellers, dagens fra barnemunn:

Fra samtale med venninnes nydelige jente på tre år (E) og meg (M):

E: Pappan min e fjyktelig tærk for hainn tjæne sånn skjønne du, berre kjenn her (klapper på pappas biceps)

(...)

M: Så, du har altså Ariel, Askepott, Belle og Tornerose. Hvem er det som er yndlingsprinsessa di da?

E: *ser oppgitt ut* Mamman min, så kjart!

søndag 30. august 2009

Lemon Curd

Som takk for en meget trivelig kveld:

Lemon Curd

Ingredienser:
4 dl melis
Revet sitronskall fra én sitron
1 dl friskpresset sitronsaft (ca. to sitroner)
2 egg
75 g smør (ordentlig smør, ikke margarin)

Gjør sånn her:
1. Bland alle ingrediensene unntatt smøret i en kjele, og la det syde til massen blir tykk (litt usikker på hva syde er, men jeg har funnet ut at det er viktig å unngå at det koker, ellers oppfører egget seg meget rart).

2. Ta kjelen av varmen og tilsett smøret. Rør rundt til smøret er smeltet og godt blandet i kremen.

3. Hell kremen i en beholder, og sett den i kjøleskapet (da stivner den en del).

4. Server på vaniljeis, smør den på ristet brød, bruk den som kakefyll, eller finn på noe helt annet.

Heller du kremen på et norgesglass eller lignende, kan den fint oppbevares i 2-3 uker i kjøleskapet.

onsdag 19. august 2009

Se, et blogginnlegg...

Bare så det er klart, etter en halv uke med 100% lærerstilling kan jeg bare avklare at blogging, det blir det ikke mye av framover...

men litt får jeg da til.

Dagens anbefaling: Småsildas puppefest. Hysterisk!

Dagens lærertips: Lag konto på Creaza.no, spesielt tankekartverktøyet er et spennende hjelpemiddel.

Dagens positive lærerjobb-overraskelse: Man kan kalle det å sitte hjemme og se på gamle "Typisk norsk"-episoder for arbeid...

Dagens guttungen: Mor: Når man jobber på skole, da er man en lærer. Guttungen: jaha, er du en penge?

tirsdag 11. august 2009

Litterær strandtur

Jeg leste nettopp i Morgenbladet at Washington Post har latt sine bokskribenter velge hvilken litterær personlighet de helst ville tilbrakt en dag på stranden med. Som enehersker og despot i denne bloggen, påberoper jeg meg like stor viktighet og interesse som bokskribentene i Washington Post, og blogger min litterære strandkamerat.

Det er flere kandidater, men valget falt på Aslan, løva fra Narnia-serien. Det er ingen god begrunnelse for dette, annet enn reinspikka nostalgi. Jeg sto nok for cirka halvparten av de blå stempelmerkene i Malvik folkebiblioteks Narnia-bøker anno slutten av åtti-, tidlig nittitall, og ønsket meg ingenting høyere enn et møte med Aslan (dette er selvfølgelig bare tull, både ponni, barbiehus og en egen lykkedrage av samme type som Falkor i Den uendelige historien sto like høyt på ønskelista), så til ære for den bebrillede bokslukeren i sofaen bak W-Å på tidligere nevnte bibliotek, velger jeg meg Aslan.

Og jeg vil selvfølgelig gjerne høre hvilken litterær figur andre kunne hatt med seg på en dag på stranden, både i kommentarfelt og i egen blogg.

søndag 9. august 2009

Sjendiskonkerranse

Jeg hadde en opprydningsseanse på kvisten hos mamma og pappa, og ikke overraskende dukket det opp mye rart. Blant lykketroll, "Mine klassekamerater", skolebilder og glansbildealbum, fant jeg blant annet noen av resultatene fra den sommeren jeg og min ungdomsskolebestis tilbrakte med å tegne kjendiser (ved hjelp av blyanter, viskelær og bunker med "Topp"-blader fikk vi laget en produksjon som i det minste var preget av kvantitet, om ikke alltid like mye kvalitet).

Dagens konkurranse er derfor:

Hvem klarer å gjette seg fram til flest kjendiser på denne tegninga?


Hint: Hvilke kjendiser var temmelig populære for ungdomsskolejenter i 1996?

fredag 7. august 2009

Gammelt jungelord

"Mamma nå er det grønt lys nå kan du kjør over men bilen er ikke sjørøver det er det bare kaptein Sabeltann som er"

Dersom du ønsker en svak form for logikk i denne setningen, må du antakeligvis lese den høyt. Det morsomme med (snart) fireåringer er at de ikke bare har tankerekker som til tider er temmelig svimlende og hodepinefremkallende, de sier også alt det som faller dem inn høyt.

Nå er det snart slutt på ferien min, så da er det en svak mulighet for at jeg har noe å blogge som ikke dreier seg om guttungen også, men jeg gir ingen garantier.

tirsdag 4. august 2009

Kom og syng en sang

Melodi: "Na nana nana"
Tekstforfatter: Guttungen, snart fire år

"Vinnesangen"

Jeg har e vunne!
Jeg vant alene,
mammaogpappa vant ikke,
baaare jeeeeg.
Na nana nana,
du vaant ikke,
det gjorde jeeeg.

Sangen ble komponert etter en spennende omgang billedlotto og inneholdt også seiersløperunder med hendene i været.

Spørsmål: Hvor gamle må barna være før mor har lov til å lage lignende sanger etter sine egne seiere?

torsdag 30. juli 2009

Velge, velger, valgte, snart valg

I følge TV2s partitest er jeg en klar SV-stemmer. I følge Aftenpostens valgomat er jeg en Venstre-dame (det store profilbildet av Sponheim som dukket opp ved siden av resultatet holdt på å skremme livet av meg). Egentlig hadde jeg sånn svakt begynt å bestemme meg for AP.

Så hva har jeg lært? Tja, kanskje bare det at jeg ikke kan la en datamaskin bestemme valget for meg. Det er kanskje ikke den verste lærdommen å ha med seg det heller.

onsdag 29. juli 2009

Husbondblogging

Jeg har lenge hatt lyst til å linke til husbondens blogg, men siden jeg prøver å følge egenkonstruerte strenge regler for å opprettholde en viss grad av anonymitet her inne, vil jeg helst ikke legge ut en link til en side med husbondens navn og fulle personalia. Det finnes imidlertid en løsning for de som uansett har full kontroll på min hemmelige identitet (oj, der følte jeg meg litt som Batman). Gå på fjesboka, trykk på profilen min, finn ut navn og den noe utradisjonelle stavemåten på ham jeg er gift med, google navnet, og vips skal bloggen hans komme opp først, eller i hvertfall ganske tidlig.

Tar du deg bryet med å gjøre dette, vil du komme til en blogg som minner lite om de jeg (vi?) normalt leser. Her er få historier fra virkeligheten, definitivt ingen "dagens outfit", ingen kjendislister, og så langt lite litteraturdiskusjon. Derimot finner du oppskrifter på alt fra sjokoladecookies til grillhusbygging, innbitt Mac-propaganda og innblikk i en verden vi normalt ikke ser så mye til; verdenen til de som vet hvordan en datamaskin ser ut inni, og ikke minst, hvorfor den ser sånn ut. En virtuell, antropologisk studietur med andre ord...

Og ja, jeg er bittelitt misunnelig på hvor lett det er for enkelte å veksle fritt mellom norsk og engelsk skriving.

tirsdag 28. juli 2009

Hvorfor

Mamma og pappa,

hvorfor kommer det regn?

hva er vind?

hvordan kan blomstene drikke vann når de ikke har noen mage?

hvorfor har vi tak?

hvorfor blir jeg fire år på bursdagen min?

hva er død for noe?

hvorfor har mamma sånne plommer?

hvem bor oppi der? *peker opp mot himmelen*

hvorfor kan ikke tante bare ta babyen ut av magen sin? hvorfor må den bli større først?

hvem er jente og hvem er gutt? hvorfor er det sånn?

Vi er langt inne i hvorforstadiet (og hvert svar blir etterfulgt av flere spørsmål). Pedagogen må innrømme at hun gir seg lett, og stadig svarer med "jeg vet ikke" og "sånn er det bare", men naturviter, matematikknerd og ingeniørpappa er kjempeflink og svarer utfyllende på alle spørsmål. Ikke minst blir han veldig engasjert over spørsmål han ikke umiddelbart kan svare på selv.

Lesere av bloggen oppfordres herved til selv å komme med forslag til glupe og barnevennlige svar på tidligere nevnte spørsmål (kanskje bortsett fra tante "du kan ikke gå på brua alene fordi det er krokodiller og troll i elva som vil spise deg opp").

onsdag 15. juli 2009

Prosjektrapport

Hvis noen lurer på hva jeg har holdt på med i disse bloggfrie ukene, så har det (med god hjelp av husbond, sønn og lillesøster,) vært å gjøre dette furumarerittet:



om til dette:




Det nye soverommets beboer (antall togdekorasjoner bør gi et hint om hvem det er) er meeeeget fornøyd, og det er foreldrene også. Og jeg er klar over at det ser ut som jeg bare har scannet inn en ikeakatalog (til og med gulvet er fra Ikea), men det gjør meg absolutt ingen ting!

Oppskrift dersom noen skulle lure:
1. Skru ut alle skruer og spikrer etter tidligere beboere (med god hjelp av lillesøster)
2. To strøk med sperregrunn (da trenger man visstnok ikke kvistlakk)
3. Sparkling med akrylfyllmassegreier
4. To strøk med oljemaling, hvitt på karmer og i tak, benhvitt på vegger
5. Svi av masse penger på nye møbler og gulv (igjen, takk til lillesøster for kassebilkjøring, bæring og generell hygge)
6. Legge "bjørke"gulv fra Ikea (husbondjobb)
7. Legge nye gulvlister (også husbondjobb)
8. Skru alle ikeamøblene (med god hjelp av ivrig sønn)
9. Dekorering (med hjelp av husbond og sønn)

torsdag 25. juni 2009

Dagens høydare

Sønn studerer mor i hennes nye bikini og utbryter forskrekket: "Men mamma, du har jo ingen mage!"

Den har jeg tenkt å leve på leeeenge...

tirsdag 16. juni 2009

Diverse og litt av hvert

Først litt skrytebilder:

Her er min og husbondens forsøk på vår egen grillfest. Ja, det er maiskrem på bordet. Det er også hjemmelaget bernaise og kryddersmør, grillet entrecote, maiskolber, pommes noisettes, tortillachips, rømme, tomatsalat og hjemmelagede pommes frites av søtpotet. En meeeeget velsmakende (og kaloririk) middag.



Praktisk nok hadde gjestene med både dessert og dessertvin. Her er en nydelig hjemmelaget sjokolademousse av hvit sjokolade og en dessertvin jeg dessverre har glemt navnet på, men som var veldig god.Og så flere skrytebilder, her er blomster jeg mottok av min kjære for min fabelaktige mastergrad.
Og her er blomster jeg mottok fra mamma og pappa, også for min fabelaktige mastergrad.

Og til slutt, ikke like mye skryt. Her er resultatet etter rydding og vasking av tørrvareskap. Ja, alt har gått ut på dato. Jeg oppdaget også at vi har fire pakker uåpnet melis, og en enorm mengde ulike typer bønner og linser (som vi aldri spiser). Noe pinlig i disse finanskrise- og matvaremangeltider.

onsdag 10. juni 2009

Ikke akkurat Top Gear-materiale

"Jeg vil se motoren!" sier treåringen og peker på panseret på bilen. "Eh, kanskje en annen gang" sier mor. "Nei, nå!" sier treåringen og begynner å fikle med Ford-logoen foran. "Nei, nei, sånn må du da ikke gjøre, bilen kan bli ødelagt" sier mor. Treåringen ser bare rart på sitt opphav, skyver logoen til side, og jammen kommer det ikke fram et nøkkelhull. Mor er oppriktig overrasket. Heldigvis kommer far og morfar, nøkkelhullet blir brukt, panseret åpnet, og motoren vist fram. Mens de tre mannfolkene har en lengre diskusjon om denne motoren, hva den består av, og hvorvidt den sier mer eller mindre "vrooom" enn morfars traktormotor, lurer mor på om hun i det hele tatt hadde vært i stand til å åpne dette panseret.

Jeg begynner å forstå hvorfor far er, og alltid vil være, den kuleste i denne familien.

Forøvrig kan jeg fortelle at lillesøster nå endelig har fått seg internett, og at bloggen hennes derfor er oppdatert. Hvis denne faktisk vil holdes vedlike, kan jeg anbefale den på det sterkeste.

tirsdag 9. juni 2009

Gladrartskummelt

Lesesalsplass ryddet. Roser av alle slag mottatt. Allsang til ære for oss. Gledelige gratulasjoner og samtaler fra/med mennesker man beundrer og som man syns er veldig skumle og koselige på en og samme gang. Enda mer gledelige gratulasjoner og samtaler fra/med de som betyr mest. Tittel. Mektig stolthetsfølelse.

Og nå...

Har Trond Viggo Torgersens "Tænke sjæl" på hjernen, og begynnende eksistensiell angst. Men ting ordner seg nok til slutt. Begynner å skjønne det.

Takk for to nydelige år! Hadde ikke klart det uten dere:)

søndag 31. mai 2009

Gladblogg

Egentlig har jeg mest lyst til å skrive en sutresyteklagegrineblogg, men for å vise meg selv og mine omgivelser at jeg faktisk for tiden også kan andre ting, blogger jeg i stedet dette:


Det aller beste mor vet om er nemlig guttungen som kommer hjem og har med seg sin første løvetann. Særlig når barnehagetanten kunne fortelle at han var så ivrig på at jeg skulle få dem at han nektet å legge dem fra seg, selv under bleieskift ble de tviholdt på (derav den noe triste holdningen deres).

torsdag 28. mai 2009

Veldig moro

Når vårt allvitende mirakel kommer ruslende ned fra kontoret sitt for å levere en pakke som har blitt sendt fra nord (pakker i seg selv er veldig gledesfylte uansett innhold) og pakken inneholder godteri, oppmuntringsstempel og rosa sokker, da blir man veldig, veldig glad (sånn at man hopper og traller litt rundt i gangene her oppe).

Tusen, tusen takk, kjære søte, snille, gode du! :)

Og jeg har allerede stemplet opptil flere ting og tang (og kjenner jeg har litt lyst til å stemple noen i panna også).

søndag 24. mai 2009

Problemidyll

Når

man ligger på et pledd på en plen under et kirsebærtre hvor bier gjør sitt med blomster og man nettopp har spist brødskive med leverpostei og majones og en halv mango på samme pledd og ved siden av seg har en kjekkas i arbeidsklær som ligger og halvveis sover og halvveis har en samtale med en treåring som ligger på magen hans og snakker om båter mens han hører på rumlende pappamager og det eneste man ser er en blå himmel med dalende hvite dun som ikke er snø men kirsebærblomster

da er det skikkelig vanskelig å så mye som tenke på hvordan man skal skrive en prøveforelesning.

Hvordan i alle dager skal dette gå?

fredag 22. mai 2009

Finale i American Idol

SPOILER ALERT! Dersom du har planer om å se finalen i American Idol (jeg tror den går på TV 2 Zebra) bør du ikke lese videre da det meste vil bli avslørt i dette innlegget.

I går kveld så jeg og husbonden resultatshowet for American Idol-finalen, og jeg er fortsatt litt målløs. Pengebeløpene som etter hvert har begynt å samle seg opp rundt dette showet, må være enorme, for makan til forestilling! Alle de 13 deltakerene fra finalerundene fikk muligheten til å synge duetter. Ikke med hverandre, å nei da. Med, og jeg ramser opp:

Queen Latifah
Fergie
Black Eyed Peas
Keith Urban

Ja, dette må ha kostet penger tenker du, men lista fortsetter (med forbehold om at noen kan få litt vondt i magen):

Rod Stewart
Cindy Lauper
Lionel Ritchie
KISS
Queen

Og til slutt samlet hele gjengen seg og sang mens en eller annen spilte gitar, hva var det nå han het igjen? Å ja, Carlos Santana var det, ja...

Et sinnsvakt show, veldig, veldig fabelaktig, men milde himmel er jeg glad for at Leonard Cohen ikke var der...

Og nei, jeg var defintivt ikke fornøyd med hvem som vant. Til og med vinneren, Kris Allen, var enig i at det var Adam Lambert som fortjente seieren.

fredag 15. mai 2009

Morsom klassiker

Tusen takk for en hyggelig club cranium-kveld. For de som ikke klarte å mimre godt nok under I.T. sin shakiranynning (som forøvrig var meget imponerende), se om ikke denne kan inspirere til erindringer. Her er forøvrig originalen.

onsdag 13. mai 2009

Husmorråd

Det hender seg jeg briljerer med ekte husmoroppfinnsomhet, og jeg tenkte jeg skulle dele følgende råd:

Hvordan få treåring til å spise annen frukt enn banan?

1. Invester i ulike typer frukt. Min eksperimentering besto av en mango, en banan, et eple og litt appelsinjuice.

2. Putt alt i blender (husk en eller annen form for veske, og til to visse lesere av bloggen, husk lokk...). Lag smoothie.

3. Plukk fram de gamle saftisformene fra åttitallsskuffen, eller gjør som meg og invester i nye på Nille til 24,90.

4. Hell smoothie i isformer og frys.

5. Fortell treåring at om han er flink og spiser opp middagen skal han få en is SELV om det ikke er lørdag!

tirsdag 12. mai 2009

Astronomiske tilbøyeligheter


Vår lille familie har nettopp investert i en presang til oss selv, et ultrafancy teleskop med mulighet for tilkobling til kamera (eller stjernekikkerten, som jeg liker å kalle den...). Her er første resultat. Ganske så moro for far og mor å se med egne øyne hvordan månen egentlig ser ut! Guttungen har imidlertid ikke hatt muligheten til dette så langt , og det er to årsaker til dette. For det første er våren en litt ugunstig årstid å investere i stjernekikkert (månen dukker først opp lenge etter sengetid), og for det andre har han ikke helt skjønt trikset med å lukke et øye ennå, og lukker derfor begge når han prøver å titte i den.

søndag 10. mai 2009

Grønne fingre-prosjekt

Når man er velsignet med hus er man ofte også forbannet med en hage, og vår er ikke av det slaget som har blitt håndklippet med neglesaks for å si det sånn. Heldigvis har husbonden de siste årene fått ånden over seg, mye hageverktøy har blitt kjøpt og mange busker og trær har mistet livet (normalt er jeg en ihuga "treehugger", men i egen hage betyr færre trær og busker mindre vedlikehold og løvraking). Husbondens interesse er imidlertid i hovedsak basert på ting som sier "vrooom" (det gjelder forøvrig de fleste av interessene hans...), og det mer pirkete arbeidet har blitt tilsidesatt. Gartnermamma (GM) og gartnersønn (GS) har derfor de siste ukene prøvd å gjøre noe med dette. Mye løvetann har sett sine siste dager, vi har oppdaget at vi faktisk har pene kantsteiner langs plena, og vi fikk derfor blod på tann og spadde fram det som en gang i tiden har vært et blomsterbed. Følgende metode ble brukt:

1. Bli kvitt ugress. Enkleste metode er opplagt å spa opp hele greia og hive ugress/jord/leire/tidligere blomster på komposthaug. GS meget begeistret over å finne noe som må ha vært verdens lengste (og tjukkeste) meitemark. GM mindre begeistret.

2. Legge lag med grus over leirebunn. Hindrer vannoppsamling (eller noe sånt. Råd fra nabofrue med neglesakshage).

3. Ha på ny jord. Bunnpris har noe som heter blomsterjord. GM diskuterer med butikkmedarbeider om dette fungerer i blomsterbed også (bruksanvisning erklærer at bruksområde er krukker og kasser). Butikkmedarbeider mener at jord er jord, noe GM må si seg enig i.

4. Kjøpe frø. GM plukker ut persille, gressløk og i et anfall av optimisme, solsikker. GS mener en bør satse større, og finner også en pose med gulerotfrø.

5. Plante frø. GM kommer på at det er en grunn til at hun aldri vil arve sin fars bondegård. Hvordan sår man egentlig frø? GM prøver å lese en meget tynn bruksanvisning på frøposene. GS viser mor at det også går an å bare rive opp gulerotfrøposen og tømme innholdet rett i bedet. GM skeptisk, da posebruksanvisning impliserer at frøene helst skal spres godt. GM og GS går videre til krydderurtene. Disse skal såes i tuer "med 10-20 frø i hver". GM og GS tar det hele på feelingen, men føler tuene ser ok ut, selv om det etterhvert er vanskelig å huske hvor man faktisk hadde sådd noe, og det derfor er en viss sjanse for at gressløk er sådd i persilletuer, som igjen er sådd i gulerot. Til slutt skal sosikkefrøene plantes. GM og GS har en diskusjon om hvordan dette bør foregå. GM holder på en løsning med stor avstand mellom hvert enkelt frø, og et forsøk på en stram rekke. GS mener tueløsningen fra gressløken bør videreføres. Som et kompromiss blir begge løsningene prøvd ut.

6. Vanne. GS er vanningsekspert, og sørger for at gressløkfrø, persillefrø, gulerotfrø, solsikkefrø og joggesko får nok vann.

7. GS og GM går inn og spiser nydelig kyllingsuppe laget av tidligere nevnte husbond. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Husbond erklærer at han syntes prosjektet så fryktelig pent ut allerede.

Ok, så har leieboeren tomtas eneste velorganiserte hageflekk, og naboen har en tendens til å klippe gresset flere ganger i uka, men GM og GS har i hvertfall gatas mest spennende bed. Her vet ingen hva som kommer til å skje.


torsdag 7. mai 2009

Om skyting av muffins i mosen før skinnet er skutt og sånn...

"Er du glad i musikaler bør du kjenne din besøkelsestid på Trøndelag Teater denne våren"

- Malvikbladet 6. mai-09

Fryktelig streng bedømmelse av Stephen "Jesus Christ Superstar" Brandt-Hansens "melodiøse perler" (samme avis) trodde jeg, men utfra ordboka virker det som om jeg helt har misforstått uttrykket (det ville ikke vært første gang). Er det bare jeg som alltid har oppfattet "å kjenne sin besøkelsestid" som det å ha vett nok til å reise hjem i tide?

Og forøvrig, er det noen som har lyst til å kjenne sin besøkelsestid sammen meg på disse musikalske perlene?




torsdag 23. april 2009

Jeg - en rollespiller

Etter lunsjen i går observerte jeg og mine lunsjkamerater (bestående av tre freshe damer), noen gutter som satt i kantina og spilte Magic. De hadde til og med sin egen lille magicmatte å ha kortene oppå. Dette førte til en diskusjon om dette var fryktelig søtt, og kvalifisert for intensiv "Nåååååh *sagt med sjarmert stemme*" (mitt synspunkt), eller om det mer kvalifiserte for kommentarer som "Det derre kainn æ rætt å slætt itjnåkka me! *sagt med sterk avsky*". Diskusjonene endte med at jeg avslørte at jo, jeg har faktisk spilt rollespill; jeg er til og med gift med en tidligere laiv-deltaker. Dette ble mottatt med så stor overraskelse at det ble framlagt krav om skriftemål i form av blogginnlegg. Så her kommer mine bekjennelser:

Ja, jeg har en utagerende fortid som frika/raddis/nerd/flagrende. Jeg innehar opptil flere alpeluer, jeg malte min egen russefrakk, jeg eier tre ulike tarotkortstokker, jeg har bladd i den sataniske bibel (mens jeg drakk rødvin fra Transilvania), jeg er ihuga tegneserieentusiast og dersom en film inneholder alver/vampyrer/folk med "trusa utenpå buksa", så anser jeg det som en god grunn til å se den. Jeg har også misbrukt mange timer sammen en venninne (du vet hvem du er...) på å "utvikle våre telepatiske evner"*.

Og ja, jeg har spilt rollespill. Men, ikke så mange ganger. Jeg er nemlig ikke så veldig flink. Rollespill krever at man er i stand til å rollespille, det vil si leke slik vi gjorde da vi var små, "Hah, men jeg er en svartalv, og med mitt magiske sverd kan jeg kutte meg gjennom den magiske tornehekken foran den mystiske hulen!". Dette er i det hele tatt ganske vanskelig for meg å gjøre. Det blir litt som da man som tweenie satt med barbiedukkene sine og oppdaget at man ikke lenger var i stand til å snakke høyt med forskjellige stemmer, og i stedet bare endte opp med å kle av og på dem i ulike, fancy antrekk. Dette, og det faktum at jeg og min kjære lillesøster som også fikk være med en gang, drakk alt for mye av den transilvanske rødvinen (hvilket førte til mye knising og kommentarer om hva svartalver og kentaurer kunne ta seg til i teltet på slike ferder), gjorde at jeg ikke ble mer invitert på rollespill. Og det var den bekjennelsen.

Men bare så det er sagt, av ganske mange anses miming som veldig nerdete også, og det er ganske store deler av denne bloggens lesere som er heftige mimere...

* Telepatimetode: En person tegner en figur på et ark, gjemmer arket, og prøver så å telepatisk overføre figuren til den andre personen (krever stoooor konsentrasjon). Deretter skal den andre personen tegne figuren som dukker opp i hodet sitt, før man til slutt sammenligner resultatene.

mandag 20. april 2009

Enda en liste...

Da det virker som om majoriteten av denne lesesalen er mer enn gjennomsnittet opptatt av sport tenkte jeg at jeg skulle skrape sammen en fem på topp sportsutøvere-liste selv. Dette er imidlertid noe vanskelig, siden jeg kanskje ikke er verdens mest sportsinteresserte person (jeg vet for eksempel ikke hvordan Petter Northug ser ut, nøyaktig hva det er han gjør på ski, eller om dette er riktig stavemåte av navnet hans). Den følgende listen kan derfor virke noe... spesiell?...


1. Master Per Andresen. Så trivelig og så skummel på en og samme gang. Sinnsvakt dyktig både som leder og som utøver. Og jeg hadde ikke blitt overrasket om jeg så ham knipse i stykker en murstein...


2. Rocky Balboa. Det er mulig at det er litt feigt å bruke fiktive idrettsutøvere, men hjertesukk...
3. Gwendal Peizerat. Jeg er jente, jeg har lov til å like kunstløp...
3. Jørn Jamtfall. Ja, jeg kan faktisk navnet på en fotballspiller, og som tweenies på nittitallet var jeg og et par venninner veeeeldig sjarmert.
5. Kari Traa. Ok, så har jeg kanskje litt trøbbel med å komme på hele fem, mannlige utøvere, men det er ei skikkelig kul dame som fortjener å være med på lista!


Og da var den lista fullført...



onsdag 15. april 2009

Flere nobelprisvinnere

Nå er jeg ferdig med en ny nobelprisvinner, denne gangen er det Knut Hamsuns Markens grøde som har blitt fullført. I likhet med de fleste andre her på instituttet, er jeg en entusiastisk Hamsun-fan. Jeg finner det viktig å skille dikterisk kvalitet fra personlige egenskaper og synspunkt (jeg skriver jo tross alt masteravhandling om en alkoholisert, pengetiggende, kvinneforaktende og temmelig lat poet).

I Markens grøde er det imidlertid noen ganger litt vanskelig å skille disse to fra hverandre. Fortelleren har et syn på samer som får Røros Skogeiarlag til å virke som SV, jødene blir sammenlignet med amerikanere (definitivt ikke positivt i Hamsuns bok) og drøftingene av kvinners seksuelle drifter er, vel, spesiell. Som de naturvesnene de er, kan de nemlig ikke klandres for å løpe til skogs med et hvert mannebein som gir dem tilbudet, de har tross alt ikke fått utdelt noen impulskontroll fra naturens side (de har forøvrig også en hyppig tendens til å ta livet av sine egne babyer).

Når det er sagt, inneholder Markens grøde også mange av de elementene jeg liker ved Hamsun. Livaktige språkskildringer (jeg er nå sterkt fristet til å begynne å bruke "bom konstant" som fast uttrykk), engasjerende personskildringer, og hele tiden en underliggende humor. Hamsun "forfører" med sitt språk ble det sagt av en litteraturprofessor her oppe, og det skjer i Markens grøde også. Men like god som Pan eller Sult er den vel strengt tatt ikke, så hvorfor nobelpriskomiteen valgte å legge vekt på akkurat denne romanen, det er jeg ikke helt trygg på. Vi får håpe det ikke er bare fordi prisen ble utdelt på en tid da den stabile, norske, selveiende bonde ble ansett som en atskillig bedre rollemodell enn skokastende, hundeskytende løytnanter.

Forøvrig er min favoritthamsunroman På gjengrodde stier, så hva vet vel jeg...

mandag 13. april 2009

Dagens høydare

Verdt en titt denne her.

søndag 12. april 2009

Mimrepåskekonkurranse

Her er en mimrepåskekonkurranse (fri for påske). Se om du klarer å gjette deg fram til hvilken tv-serie som ligger bak stikkordene. Løsningen finnes i linken.


Oppfordrer flere til å lage lignende innlegg, mimring er mye koseligere enn diktanalyser og metodefundering!

fredag 10. april 2009

Om hosting på TV

Jeg har nå fullført hele BBCs filmatisering av Charles Dickens Bleak House, som forøvrig var fabelaktig, og fikk meg til å ønske meg absolutt alle andre tv-serier som BBC har laget også, i hvertfall de med fine kjoler.

Serien fikk meg imidlertid til å reflektere litt over hosting på tv. Det er mye hosting i Bleak House, og man kan være viss på at det ikke går bra med den stakkaren som er så uheldig å komme med et lite kremt. Blir kremtet deretter etterfulgt av et lommetørkle over munnen, kan man være viss på at veien er kort til kraftige hosteanfall etterfulgt av blodige lommetørkler (i serier fra mer moderne tid, les House, har det blodige lommetørklet blitt erstattet av enda mer ekstreme varianter, hvor blodet spruter utover både putevar og dynetrekk). Med dette som utgangspunkt, skulle jeg blogge en link til Alec Baldwins fabelaktige sketsj "First Coughs: Foreshadowing Your Character's Death.", men siden ingen andre ser ut til å finne den like morsom, har jeg ikke klart å funnet noen link.

Det jeg derimot fant, var en slags artikkel som tok for seg dette fenomenet. Med liste over diverse hostescener på tv og film, og med et fabelaktig friendssitat:

Chandler: Yes, er... my fiancee is dying.
(Phoebe fakes a cough)
Chandler: ...From a cough, apparently.

Så føler du deg litt ruskete i halsen, så vet du hvor det bærer...

onsdag 8. april 2009

Tja, vi kan vel ta D da

I mangel av noe annet å blogge om, og med sterkt ønske om å skrive noe osm ikke er master, så tar jeg for meg bokstaven D:

Drømmemannen: Som egentlig burde vært på C, men som da dessverre ble avglemt. Å feire påske uten Drømmemannen for første gang på ti år (jeg har telt på fingrene, det ser faktisk ut til å stemme), er rett og slett kjempetrist! Depressivt! Uholdbart! Kan ikke engang fikses med sjokolade (men det hjelper en del, og det gjør de fryktelig søte jentene på lesesalen også). Har aldri gledet meg så mye til at en påskeferie skal bli ferdig før.

David Duchovny: Stjernen fra X-files som pleide å være objekt for ekstrem forelskelse (jeg var fjorten, ekstrem forelskelse var en helt normal tilstand). Jeg husker fortsatt bursdagen hans og navnet på foreldrene, og jeg har fortsatt autografen hans hengende på kontoret (sammen Knut Nærums...). Og, jeg syns han fortsatt er temmelig sjarmerende i Californication, som er en tidvis hysterisk morsom serie.

Dizzie Tunes' julekassett: Det blir ikke jul uten Trill og Trall.

David: Berninis David-skulptur er rett og slett den mest sexy steinen som eksisterer. Og det positive med skulpturer er at de kan betraktes fra alle kanter...

Dirty Dancing: I carried a water melon.

Datanerder: Se Drømmemannen, og for den del the IT Crowd, som er en geeeenial britisk komiserie.

Og så var det vel tilbake til masteroppgaven...






tirsdag 7. april 2009

Til en bussjåfør

Hei du bussjåføren jeg satt på med i morges!

Når du i stedet for å si "Hei" (som jeg gjorde til deg), sier "Jeg regna med du ville være med SELV om du ikke rakk ut hånda?", så blir jeg faktisk litt grinete, FORDI:

  1. Det er ikke hyggelig å starte dagen sin med en sur kommentar, og det er jeg som betaler lønna di (etter godt over ti år i servicebransjen har jeg lov til å komme med sånne arrogante kommentarer).
  2. Du sa ingenting til de andre passasjerene som ikke rakk ut hånda. Kan det ha noe med at de var eldre enn deg, kanskje?
  3. Med tanke på at jeg sto helt ute på kanten av buss-stoppet og nistirret på bussen med en sekk på ryggen, OG du er den eneste bussen som kjører forbi, det er faktisk bare ett busselskap som kjører gamle E6 i Malvik, så tror jeg kroppsspråket mitt var tolkbart innenfor rimelighetens grenser.
  4. INGEN rekker ut hånda til bussen innenfor kommunegrensa i Malvik.
  5. JA, jeg har besøk av tante rød, noe du aldri kommer til å ha, din MANN!
Hvorfor jeg skriver dette her? Fordi jeg selvfølgelig ikke sa noe til deg ansikt til ansikt. Du fikk imidlertid butikksmilet mitt, dvs. "Du kan ikke ta meg på å være uhøflig fordi jeg smiler, men det er opplagt at jeg syns du er en tulling"-smilet mitt.

Ha en fin dag:)

onsdag 1. april 2009

Stjeler ide fra småsilda (igjen)

Småsild har nettopp skrevet et fabelaktig plottkonsept for framtidig karriere som kiosklitteraturforfatterinne. I mangel av egne ideer til blogginnlegg, og fordi vi er flere som har diskutert dette temaet nøye med søstre (kiosklitteratur egner seg også godt som høytlesning på en selbufestivalsøndag), kommer jeg derfor med forslag til eget plott:

  1. En stykk jomfru: Min er imidlertid ikke fattig husmannsdatter, men rik overklassefrøken. Hun har en smekker midje, høy byste, kobberrødt hår og gnistrende grønne øyne (antakeligvis ligner de på en eller annen edelstein) Garderoben hennes er selvfølgelig også fabelaktig, og må diskuteres i inngående detalj. Hun har forøvrig et heftig temperament, og setter seg opp mot samtidens (glemte jeg å fortelle at romanen er lagt til historisk tid?) kjønnsroller (mest i kraft av å ri fort og lese bøker). Vår unge heltinne mangler imidlertid noe meeeget vesentlig, en ektemann (selv om hun selvsagt er omringet av beilere).
  2. En stykk lovende ung mann: Vår lovende unge mann har lyst hår og klare blå øyne (som av og til får noe vassent og iskaldt over seg). Han har en fabelaktig kropp, men dessverre et noe veikt hakeparti. den lovende unge mannen er veldig, vel, lovende, og meget sympatisk (men med en noe arrogant holdning viser det seg i et møte med en fattig kone). Vår lovende unge mann legger an på vår unge heltinne, og hun lurer på om hun kan være forelsket. Hennes famile setter stor pris på den lovende unge mannen.
  3. En stykk ufordragelig, rik mann: Denne herremannen er høy og mørk, noe eldre enn vår heltinne og innehar dragende brune øyne (de er også muligens gnistrende, i hvertfall når han blir sint). Han er meget usympatisk, behandler vår heltinne på en veldig avvisende måte (men studerer henne i smug med et lengtende blikk) og står ikke på god fot med den lovende unge mannen. Gjennom skjulte handlinger (en pengesum til tidligere nevnte fattige kone, en dristig redning av skadet hundehvalp) innser vår heltinne at den ufordragelige, rike mannen har skjulte sider.
Plottet er selvfølgelig hemmelig, men en av personene avslører seg som en sviker og en annen av personene blir reddet ut av en dramatisk hendelse av den tredje personen. Historien bør også inneholde en båtreise, et bryllup avlyst i siste liten, et nytt bryllup, et hemmelig rom bak en bokhylle, en klok gammel tjener, en borg med et mystisk tårn, en lærerik opplevelse for vår unge heltinne som bidrar til å sette verden i et nytt lys for henne og en storm.


mandag 30. mars 2009

Ny far-og-sønn-samtale

Overhørt på kjøkkenet mellom far (F) og sønn (S):

S: Pappa, kan vi gå på kontoret ditt?
F: Det kan vi godt, men vi må hjelpe mamma å rydde av bordet først.
S: Må mamma rydde av bordet først?
F: Nei, vi må hjelpe mamma med å rydde av bordet.
S: (Tenker seg om, og sier så i en meget belærende tone) Men pappa, jeg tror mamma klarer det selv.

Så mye vits var det altså i å dra ham med seg i 8. mars-tog...

søndag 29. mars 2009

Mord over ein låg sko

Noen har vært og sett BULs hysterisk morsomme stykke, "Mord over ein låg sko", skrevet av Knut Nærum.

Noen av oss ble bittelitt star struck da vi oppdaget at Knut Nærum faktisk var der...

Noen av oss la vekk all skamfølelse og spurte (meget) pent om en autograf, og fikk sannelig både et hyggelig smil, en personlig hilsen, og en personlig tegning på autografen! Noen av oss smiler fortsatt.

Ok, så fikk frk. Agneskjole også en tegning, men likevel...

onsdag 25. mars 2009

Også var det C

Da er turen kommet til C:

Cash - Alltid hyggelig, men ekstra hyggelig når de kommer fra staten. Hurra for meget hyggelig skatteoppgjør!

Cruise - Ikke som i Tom, men som i Hurtigruta. Når vi en gang får nok penger skal vi (meg og husbonden) spandere på oss et slikt.

Canada - Saaaavner, Canada! Høst og vår er veldig fint i Norge, men i Canada er det aldeles nyyyydelig. Mye på grunn av en enorm mengde forskjellige løvtrær som alle får hver sine farger på høsten. Canada har mye annet bra også, ikke bare Ryan Reynolds.

Det er sikkert mange andre fine ting på C også, men nå bør jeg egentlig heller begynne å tenke på fine ting å skrive i masteroppgaven min...



tirsdag 24. mars 2009

Ord for dagen

Dagens ord: klabert

Som i:

Kommer jeg til å levere en fiks ferdig, fabelaktig masteroppgave den 29. april? Klabert!


Fant forøvrig ut at klabert ikke eksisterer i ordboka, så det er mulig det er et begrep som kun eksisterer i hodet mitt...

mandag 23. mars 2009

Rettelse

En liten lerkefugl har hissig hvisket meg i øret at Viggo Mortensen ikke er en alv, noe jeg er klar over. Jeg prøvde å forsvare meg med at jeg automatisk får Viggo Mortensen i hodet når jeg tenker på alver, men som lerkefuglen meget intelligent påpekte, burde jeg selvfølgelig heller ha skrevet Aragorn på gladalfabetlista mi i stedet for alver.

Jeg beklager på det sterkeste overfor andre lesere som også føler seg støtt over blogginnlegget.

Og her kommer B

Må være kjapp dersom jeg skal ta igjen trendsetterne.

Hyggelige ting på B:

Barbie - Politisk korrekt, nei, men åååååh så moro!

Brandenburger Tor - Min aller første Grand Prix-sang. Sånn i ettertid er det vel bare mimrefaktoren som er igjen (og hvor ble det egentlig av Ketil Stokkan?), men i sin tid sto jeg hardt på at dette var den beste sangen i verden. Dette protesterte forøvrig søstersen og søskenbarnet mitt heftig i mot, da verdens beste sang visstnok var enten Lambada, eller Bitter Blue.

Bombadilla Life - Når vi først holder på med mimringen...

Bikkjer - er fine dyr, spesielt søstersen sin (som vel egentlig nærmer seg kategorien hest).

Blomster - Jeg er veldig glad i blomster (selv om jeg sjelden klarer å holde noen i live). Yndlingsblomsten min er forglemmegei, men tulipaner er også stas.

Balder - Jeg liker historien om Balder veldig godt, og han er jo den triveligste norrøne guden...

Bull, Olaf - Det kom vel ikke akkurat som noe sjokk, selv om jeg for tiden har et litt ambivalent forhold til mannen. Andre fine buller er forøvrig Ole Bull, Jacob Breda Bull og Francis Bull. Red Bull derimot, bør man holde seg langt unna...



lørdag 21. mars 2009

Gladalfabet

Det er en ny greie på gang hvor man skriver hyggelige ting for hver bokstav i alfabetet, og som den trendbevisste personen jeg er, så hiver jeg meg på. Eller, som alltid når det gjelder meg og trender, så hiver jeg meg på litt i seneste laget, hvilket vil si at alle de gode ordene selvfølgelig er tatt...

I hvertfall, her er bokstaven A

Asparges - Helst i riktig sesong, helst perfekt kokt, helst surret i skinke, men de fungerer også forbausende godt på C.s pizza.

Ask - som i Ask Burlefot, siden Åshild (som er adskillig tidligere ute enn meg med alle trender) allerede har kapret Agnar Mykle.

Asina - Den gamle appelsinbrusen, som ikke var solo, bringer mange minner om bursdager med egen glassbrusflaske og sugerør. Visstnok produseres denne sukkerbomben fortsatt en eller annen plass i Møre og Romsdal.

Alver - Mest for å ha en unnskyldning til å objektivisere Viggo Mortensen. Igjen.

Amélie fra Montmartre - Verdens beste feelgoodfilm.

Ambivalens - Et godt ord som beskriver mye for tiden.

Aspikk - Hører i likhet med atombombe og aprikos ikke inn på denne listen...

Neste gang: B!

mandag 16. mars 2009

Barndomsminne

Etter en fuktig aften med rødvin, spill, sladder og generell mimring i helga (takk for en hyggelig kveld, jenter), har jeg følgende blogginnlegg:

Diskusjonen havnet innom temaet "døde dyr", og om dette er ekkelt eller ikke. Selv tar jeg ikke så hardt på det å se døde dyr (så lenge jeg slipper å overvære selve drepingen), og antakeligvis har dette noe med min oppvekst på gård å gjøre (selv om dette strengt tatt gjelder fire av festens fem deltakere). Jeg kan blant annet erindre en seanse fra da jeg var liten, hvor en ku hjemme hos oss hadde dødd av "graskrampe", og måtte heises ut på gårdsplassen med vinsj. Dette synes jeg å huske var veldig fascinerende. Det jeg imidlertid ikke husket, men som det ble opplyst om på før nevnte fest, var at denne kua var kalt opp etter meg, og at nabojenta, som også overvar seansen, meget oppskaket løp hjem og ropte til mamaen sin at "mamma, mamma, Pita* har dødd og ligger ute på gårdsplassen". Etter det fikk pappa visstnok strengt forbud mot å kalle opp kyr etter levende mennesker.

*Erstatt med mitt egentlige navn

torsdag 12. mars 2009

Tittel på masteroppgaven

I det siste har jeg begynt å fundere på hva jeg skal kalle dette monstrumet av et Word-dokument som jeg kaller masteroppgave. Flere titler har, med diverse inspirasjon, falt meg inn i, den siste kom i lunsjpausen, nemlig "Solbevæget Bull-shit". Noe sier meg imidlertid at visse professorer kan få litt vondt i magen av slike titler, så mest sannsynlig kommer jeg til å følge denne oppskriften...

P.S. Markeringer med grønt vil bare forstås av deltakere på før nevnte lunsjpause.

onsdag 11. mars 2009

Mer om kjendiser

Apropos diverse lister som er ute og går for tiden. Har vi en liste over pensjisstjerner ennå? Da vil jeg i hvertfall ha med Adam West! [Jeg aner ikke hvorfor det er en blå strek under denne teksten, men bort vil den i hvertfall ikke]


Hvem Adam West er? Tja, kanskje dette bildet frisker opp minnet:



Hjertesukk, til å være en mann iført tights med svart bestemorstruse utenpå er han temmelig fabelaktig:)

mandag 9. mars 2009

Kjendiser





Inspirert og oppfordret av Småsild, her er noen kjendiser jeg har fått høre at jeg ligner på. Tar forøvrig bare med de positive, og ikke kommentarer som "Øyh, du ligner på han som spiste menneskelever i X-Files). Fra toppen: Sarah Michelle Gellar, Gwyneth Paltrow (stav det uten å slå opp først), Gillian Anderson og Allison Hannigan.

Man kan vel kanskje regne med at fellesnevneren her er store øyne og mangel på hake. Ellers ser jeg også at fellesnevneren ser ut til å være "sci fi-babes" hvilket vel strengt tatt henger sammen med typen gutter jeg har hengt med opp gjennom årene (og ja kjære, det gjelder også deg). Gwyneth Paltrow, kommer egentlig litt på siden, for den har jeg bare hørt en gang, av en sterkt beruset person, og i konteksten "Heh, du ligner litt på hu som mista hodet i Seven, og med min hudfarge tatt i betraktning, er det vanskelig å si om det var snakk om før eller etter hodemistingen.




søndag 8. mars 2009

Mere masterdrømming

Her kommer en ny masterdrøm. Det har vært mange av disse i det siste, blant annet en hvor problematikken "ku på lesesalen" dukket opp, men nattens var av de mer ekstreme.

I ekte "Pelikanrapporten"/"Watergate"-stil viste det seg nemlig at masteroppgaven min, ja, den om Olaf Bull, hadde utviklet seg til å bli av det slaget som får korrupte regjeringsmedlemmer til å prøve å myrde stakkars masterstudenter som ramler over hemmelige dokumenter, og setter dem i sammenheng.

Det kom ikke helt klart fram i drømmen nøyaktig hva disse dokumentene dreide seg om, men det endte i hvertfall med en hel del løping fra svarte bilder, avlytting av mobiltelefoner (avslørt av min noe datakyndige ektemann) og hacking av worddokumentene mine (igjen avslørt av tidligere nevnte datageni, som etter hvert ble ganske irritert over det lave sikkerhetsnivået på Windows Vista).

Til slutt endte det hele med at de onde regjeringsmedlemmene (i solbriller og svart dress), bombet laptopen min. Det gjorde imidlertid ingenting, for jeg hadde vært så lur at jeg hadde gravd ned en papirutgave av masteroppgaven hjemme hos mamma og pappa (ja, jenter, nå skjønner dere hvor viktig det er med backup). Det hele endte med at jeg fortvilet satt og tenkte på hvor mye enklere det må være å skrive masteroppgave når man ikke hele tiden blir jaget av onde regjeringsmedlemmer. Så nå har jeg i hvertfall det å trøste meg med.

Og ellers, gratulerer masse med dagen damer!


fredag 6. mars 2009

Nyttårsforsett, igjen

Nå er jeg ferdig med The Old Man and the Sea (Ernest Hemingway) også. Hvis noen lurer på hvordan det kan ha seg at den gikk så fort unna, så er det mest på grunn av at den er 99 sider lang. Ikke for det, den er nydelig skrevet også, "every word tells and there is not a word too many" som det står på vaskeseddelen. Handlingen er fin. Trist og glad, oppstemmende og nedstemmende, og absolutt en påminnelse om at det kanskje finns viktigere ting å tenke på enn forskjellen på en troké og en jambe, hvordan metaforen skiller seg fra symbolet, hvordan assonansen påvirker tematikken i et dikt, og andre teite ting jeg bekymrer meg for nå for tiden. Og alle disse nitti sidene, med alle disse fortellende ordene, handler i hovedsak om to ting, en mann og en fisk.

Av en eller annen grunn virker det som om bøker om gamle menn er ekstra gode (Paa gjengrodde stier, Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten). Litt merkelig egentlig.

torsdag 5. mars 2009

Visdomsord fra en treåring

I mangel av noe annet å blogge om, her er noen visdomsord fra en treåring:

  • Store menn har skjegg. Pappa kan ikke ta bort skjegget, for da blir han bare stor gutt.
  • Vi kan ikke spise bæsj. Da blir vi veldig, veldig syke.
  • Mamma trenger ikke skjegg, for hun er dame.
  • Pappa kan ikke lage pizza, for han kan lage pannekake.
  • Vi kan ikke kræsje bilen, for da blir den veldig, veldig lei seg.
  • Vi må vaske gulvet, for ellers blir mamma trist.
  • Promp trenger ikke å være i do.
Så har vi alle har lært noe nytt i dag.

søndag 1. mars 2009

Utfordringen


Cilie har utfordret meg:
Jeg har utfordret deg
1.Gå til Mine Bilder/mapper
2.Velg den 6. mappen
3.Finn det 6. bildet
4.Sett bildet på bloggen og skriv litt om det.
5.Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen

Jeg må innrømme å ha juksa litt, for jeg prøver å unngå bilder av personer på bloggen min. Dette kan vi derfor heller si er det sjette menneskeløse bildet i den sjette mappa mi. I hvertfall, dette er husets kjæledyr, en chinchilla ved navn Lolita (navngitt av forrige eier kan det vel være greit å påpeke). Hun er, i motsetning til hva visse har påstått, ingen rotte. Dette kan man se ved å studere den søte ekornhalen og den tjukke, myke pelsen, og på det faktum at jeg ikke svimer av hver gang jeg ser henne. Chinchillaer er relativt greie kjæledyr. Fordeler: lite lukt, myk pels, ikke rotte, relativt lite stell, veldig morsomt å se på når de leker/klatrer/hopper/disser osv.. Ulemper: lite interessert i kos, lever veldig lenge (mye lenger enn en hamster), krever stort bur, bor i bur (fører til evig dårlig samvittighet). Hvorfor vi har chinchilla? Fordi jeg syns det er viktig at barn vokser opp med kjæledyr (bivirkning av å komme fra gård), og vi har for tiden lite mulighet til å ha hund/katt/kjælegris eller lignende.

Og for spesielt interesserte, her er en liste av kjæledyrene jeg har hatt i løpet av oppveksten:
  • To elghunder (Knurre og Hårek)
  • To katter (Lillefix og Trine)
  • Kanin (har glemt navnet, den var i hvertfall svart)
  • Lam (Trulte, ble etterhvert til mannevond sau, og endte opp med å omkomme av "slag")
  • I tillegg kommer søsknene mine sine kjæledyr, som inkluderte katter, gullfisker, et par undulater og såvidt jeg husker en hamster.
Også skulle jeg selvfølgelig utfordre seks andre, så jeg utfordrer: Ingvill, Heidi, MJ, Lise, Åshild og My

torsdag 26. februar 2009

Oppdatering av nyttårsforsettprogresjon

Da kan jeg stryke John Steinbeck av leselista. Siden det kom etterlysning av en egen nobelprisbokblogg, spanderer jeg på meg en liten anmeldelse også.

Øst for Eden (opprinnelig East of Eden, men oversettelsen sto i bokhylla, og det er en adekvat unnskyldning for ikke å lese originalen, syns jeg):

Advarsel: Følgende anmeldelse kommer til å ta veldig lite hensyn til riktig bruk av narratologiske begrep.

I det siste har den ene etter den andre kommet salig inn på lesesalen etter å ha sett Mus og menn, som for tiden går på Trøndelag Teater, og jeg kan forsikre om at Øst for Eden skaper like sterke følelser. Jeg kan ikke fordra bøker som er godt skrevet, men med en dørgende kjedelig historie, og jeg kan ikke fordra bøker med en genial historie, eller et spennende konsept, som er elendig skrevet. Derfor blir jeg også veldig, veldig glad når jeg kommer over en godt skrevet roman som det er umulig å legge fra seg. Og Øst for Eden er umulig å legge fra seg, noe som har hatt litt negative konsekvenser da det meste av min skjønnlitteraturlesing skjer ved frokosten jeg inntar i kafeen før jeg går opp på lesesalen.

I hvertfall, ikke la deg skremme over de første sidenes inngående blomsterskildringer, for etterpå kommer en spennende historie, full av karakterer man blir forelsket i eller hater, og med noen enestående enkeltkapitler som lett kan fungere som egne noveller. Personlig kommer jeg til å kopiere et av dem, en hysterisk morsom beskrivelse av en families første møte med sin nyinnkjøpte automobil, og den skrekken og ærefrykten dette monsteret medfører, sånn i tilfelle jeg en gang får en norskklasse på maskin og mekk.

Anbefales!

Neste gang: Hemingway: The Old Man and the Sea


Atter en samtale

Samtale mellom meg (M) og husbond (H) under oscarutdeling:

M: Hvem er disse to da?
H: De spiller i "High School Musical".
M: ...
H: Eh, jeg vet ikke mener jeg...

Man tror man kjenner noen etter nesten ti år...

onsdag 25. februar 2009

Prinsessebryllup

Siden Zillapilla hadde viktigere ting å blogge om, og det ikke skjer noe som helst spennende i mitt liv (bortsett fra en stadig økende masterangst), får jeg ta på meg jobben:

Gratulerer masse med dagen Victoria og Daniel! Gleder meg til å se kjolen.

Og det er ikke verst å være gift, i hvertfall ikke når man har en ektemann som bare vet en utvei for stadig økende masterangst, mengder av cookies og sjokoladeegg.

fredag 20. februar 2009

Lista mi

Det har vært en del listeblogging i det siste, type Friends-freebie, og det har kommet oppfordringer om å blogge egne lister. Jeg har tenkt å holde meg unna både jentelista og guttelista, og heller komme med en ny liste som dukket opp under en lunsj, parlista. Det er ganske opplagt at på dette punktet har det seksuelle forsvunnet fra listegalskapen, men her er altså min liste over fem på topp par å være forelsket i:

1. Brangelina
2. Mette Marit og Haakon
3. Barack og Michelle
4. Johnny og Vanessa

Og så kommer problemet, for hvem skal være nummer fem? Vi vet alle hvor viktig det er å ikke laminere disse listene, og jeg er veldig usikker på hvem som fortjener femteplassen. Dette ble heftig diskutert under før nvente lunsj (det bør kanskje også sies at par nummer 2 ikke fikk hundre prosent støtte fra resten av lunsjbordet). Det dukket opp forslag som Jens og Ingrid (nedstemt grunnet det faktum at ingen egentlig vet noe særlig om Ingrid), Ryan Philippe og Reese Whiterspoon (disket grunnet skilsmisse) og Helena Bonham Carter og Tim Burton (rett og slett for weird). Flere forslag mottas med takk. Hvis det ikke kommer noen bedre forslag heller jeg imidlertid mot Heidi Klum og Seal.

Par som forøvrig aldri kommer med på lista: Märtha og Ari og Tomkat (grunnet skremmende ektemenn).

torsdag 19. februar 2009

Ønskekonserten

Gratulerer med dagen frk. Agneskjole i hjørnet! Her har du en bursdagsgave:

http://www.youtube.com/watch?v=QWNoiVrJDsE

Og hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg limer inn youtubevideoer i bloggen, blir jeg veldig takknemlig.

mandag 16. februar 2009

Cookies som smaker godt i solveggen

Kopiert fra før nevnte husbonds blogg, om før nevnte husbonds fabelaktige cookies:

Chocolate chip cookies

I lengre tid har jeg prøvd å perfeksjonere “Chocolate chip cookies”, men variasjonen fra batch til batch har vært stor. Men nå føler jeg at jeg begynner å få optimalisert yield'n.

Oppskrift

Antall Enhet Type
200g rapsolje (rapeseedoil)
2stk egg
50g vann (water)
1ts vanlijesukker
400g brunt sukker (brown sugar)
1ts bakepulver (baking powder)
400g hvetemel (all purpose flour)
1plate hvit eller mørk sjokolade (chocolate)
  1. Visp olje og egg, men ikke så mye at det skiller seg.
  2. Visp inn vann
  3. Visp inn vanlijesukker
  4. Visp inn brunt sukker
  5. Visp inn bakepulver
  6. Visp inn hvetemel
  7. Skjær sjokoladen i biter, og visp den inn
  8. Stek på 200 grader midt i ovnen i ca 10 min. Dette avhenger av ovn, så her må man prøve seg frem

Tips: Vær forsiktig med bakepulveret, ikke ha i for mye. For mye bakepulver kan gi en litt rar ettersmak.,

I helga har jeg lært at:


- Det å putte på seg solbrillene for første gang i et nytt år gjør det aller meste levelig, selv det å skrive master
- Det er ikke lurt å bruke akebrettet som snowboard, men det er mye underholdning i å se på at andre gjør det
- Jeg er fortsatt flinkest i slengdissing
- Når man ser en hauk prøve å spise en kråke har man garantert lagt igjen kameraet i bilen
- Sola har begynt å varme
- Det går ikke an å kjøre akebrett mens man står på hodet (men det prøver bare lillebror, og bare, bare han...)
- Kaffe smaker best i solveggen, og spesielt sammen med husbondens cookies
- Nå er det nok snø til at man kan ta mageplask uten at det gjør vondt

Så mamma og pappa, nå vet dere hvorfor det var en del merkelige spor rundt låvebrua da dere kom hjem fra hytta, og lillebror J., du lager skikkelig god kaffe:)


fredag 13. februar 2009

Draumkvedet

Sistesemesterstudenter har tydeligvis en tendens til å ha en del merkelige masterdrømmer, noe som sikkert sier både det ene og det andre om ens indre uhumskheter i en sådann periode. Jeg har også begynt å få en del av disse, men det merkelige er at de egentlig viser en mye mer positiv og optimistisk holdning enn jeg føler jeg har i våken tilstand.

Jeg har for eksempel flere ganger hatt en drøm hvor jeg er fryktelig frustrert fordi jeg har blitt tilbudt drømmejobben (jeg vet ikke hva denne innebærer, men det er en klar holdning i drømmen om at dette virkelig er jobben over alle jobber), men at denne krever at jeg starter med en gang, noe som i såfall ville føre til at masteren måtte skrives på natta. Dette stemmer overhodet ikke overens med mine våkne bekymringer, som stort sett dreier seg om å verken fullføre master eller finne noen som helst slags form for jobb som ikke innebærer strekkoder.

Kanskje mitt ubevisste sjeleliv rett og slett er mye sunnere enn mitt overflatiske ego? Eller kanskje jeg rett og slett har varig svekkede sjelsevner? Foreløpig er det i hvertfall mye triveligere ting som foregår i hodet mitt på nattestid enn på dagtid.


torsdag 12. februar 2009

Hallelujah

Jeg har etter hvert blitt veldig, veldig, veldig glad i spotifyen min, men hvis den ikke snart slutter å foreslå at jeg "may like" Jeff Buckley, så kan jeg komme til å bli veldig, veldig, veldig grinete...

Nei, jeg har ikke flere invitasjoner igjen. Men det er verdt pengene å faktisk betale.

onsdag 11. februar 2009

Nesten veldig flink

I går var jeg flink, skikkelig flink, faktisk. ikke bare brukte jeg masse tid på å skrive fornuftige ting, og lite tid på å sjekke facebook/blogg/aviser/tegneserier, men jeg sa også nei da visse lesesalsjenter påpekte at det var berlinerbollesalg i kiosken, og jeg sa nei da ektemannen spurte om jeg ville ha kveldsmat. Det var imidlertid på dette punktet jeg stoppet å være flink, for da ektemannen kom tilbake med kveldsmaten sin, hadde han også med en lilla eggekartong... Oh, yes, en og en halv måned før påske har butikkene bestemt seg for å starte salget av de lilla eggekartongene med sjokoladeegg med melkekrem. Andre mennesker har trøbbel med å spise mer enn ett av disse, visstnok grunnet en viss kvalmende effekt. Dette er ikke et problem for meg, og den eneste grunnen til at jeg stoppet på to var fordi ektemannen dessverre insisterte på at halvparten var hans...

Men i dag, i dag skal jeg være kjempeflink!


mandag 9. februar 2009

Ikke veldig lurt

Samtale mellom mor (M) og sønn (S) ved henting i barnehage:

S: Jeg hare ondt i tænga mi! (rekker fram en veldig rød og sår tunge)
M: Nei, men huff da. Hvordan skjedde det?
S: Den satte fast.
M: Satt den fast?
S: Ja, jeg slæka gjerdet...
M: Oi...
S: Det vare ikke veldig lurt...
M: Nei...
S: (veldig trist) Kan ikke ha praster i munnen heller...

Det er jo lov til å håpe at det er sånnt som bare skjer en gang, men jeg føler meg ikke helt trygg. Det viste seg forøvrig at det heller ikke "Vare veldig lurt" å spise ketchup etterpå.

Og for de som skulle lure, nei, han venta ikke til noen kom med varmt vann, men røska seg løs selv i ren panikk...

tirsdag 3. februar 2009

Ett år er papir...

Da har man feiret sin aller første bryllupsdag. Takket være flinke barnevakter fra lesesalen og den alltid fantastiske grillfesten på Graffi, ble kvelden særdeles vellykket. Roser, tulipaner og sjokolade var heller ikke å forakte. Det beste med hele kvelden var imidlertid å vite, ikke at man er gift (for det er fortsatt litt småsært), men at man er gift med akkurat helt riktig person. DET er fint det!

Forøvrig var lesesalsbarnevaktene litt for flinke. I morges kom det en liten treåring ruslende ned trappa med et digert glis. I det han så sin mor ble imidlertid gliset erstattet av et særdeles fornærmet "NÆÆI!", hvorpå han iltert bråsnudde og masjerte opp på rommet sitt og la seg igjen. Barnevaktene hadde nemlig forsvunnet i løpet av natten, ikke ligget over slik han trodde de skulle.


fredag 30. januar 2009

Resultat fra gårsdagens innkjøp

Det var en veldig fornøyd treåring som i dag troppet opp til fargesamling i barnehagen i ny spidermangenser i fargen korallrød, og sin nye knallrøde bukse med litt sleng (har en svak mistanke om den strengt tatt var sydd i jentesnitt). Kanskje ikke verdens lekreste fargesammensetning i voksenverdenen, men i treåringverdenen spiller ikke det noen rolle så lenge Spiderman er inkludert.

torsdag 29. januar 2009

Kokkekunstnerier

En norsk kokk har tatt gull i verdensmesterskapet i kokkekunst, og Aftenposten har printet menyen som gikk av med seieren. Jeg er ikke overrasket over at det er visse elementer på denne som jeg neppe ville satt så stor pris på, og det på tross av at jeg med årene har utviklet smaken min til både å inkludere oliven og rå fisk. Verken "potet, svart trøffel og benmarg", "persillerot med spinat og glasert oksekjake" eller "oksehaler med rotselleri" gir meg vann i munnen, men jeg kan godt se for meg at det er sånt man vinner gourmetkonkurranser med. Menyelementet jeg imidlertid reagerte på var "Norsk 'cabaret' med erter, reker og løk". Aspik? Vinner man verdensmesterskapet i kokkekunst med aspik? Vel mamma, jeg foretrekker fortsatt eggesalaten din...


onsdag 28. januar 2009

Hjertesukk

Og det eneste jeg klarer å tenke er stakkar, stakkar Märtha.

tirsdag 27. januar 2009

Første avkrysning fra nyttårsforsettlista

Da kan jeg krysse av Selma Lagerlöf fra nyttårsforsettlista mi. Problemet nå er at jeg ikke har lyst til å fortsette på lista. Jeg vil heller fortsette på Selma Lagerlöf. Keiseren av Portugalia var aldeles nydelig, og nå vil jeg heller lese Gösta Berlings saga enn å starte på en helt ny forfatter. Jeg har bestilt The Waste Land av T. S. Eliot, men kan ikke akkurat si jeg gleder meg fryktelig...

Og hvilken idiot fant ut at Bjørnson fortjente nobelpris, men ikke Ibsen?

Sannheten er at jeg verken kan lese Eliot eller Lagerlöf fordi jeg skal ha kollokvie om Hanne Ørstaviks Kjærlighet, og jeg må lese ut den før jeg gjør noe mer, og etter det burde jeg nok startet på Vesaas-bøkene som jeg har på prøveforelesningspensumet. Ak, det er hardt å være litteraturstudent...



søndag 25. januar 2009

Hvorfor jeg ikke bør lese debattinnleggene i Aftenposten

Jeg har burde ha lært for lenge siden å holde meg unna Aftenpostens debattsider, men av og til klarer jeg ikke å la være, og for å si det sånn, jeg blir like overrasket hver gang...

Utgangspunktet for debatten var en anmeldelse av en ny roman som tar for seg en middelaldrende mann på som forelsker seg i en thailandsk prostituert. Her er noe av responsen:

"Feministene har klart å infisere presse, politikk og byråkratiet - ja selv en egen "forskning" hvor svaret og utfallet er gitt på forhånd. Det står et ukritisk pressekorps og sluker "resultatene" som ei sulten gjedde om våren. En mann skal ta alle farlige, skitne og risikofylte yrker i samfunnet, bidra til skatteinngang og fellesskapet men ellers bøye hodet i skam og holde kjeften." - Kritisk

"Norske Kvinner, innvandrere og norske journalister tar ikke kritikk og er umulig aa kritisere... med sitt eget navn og rykte i behold. Mads Larsen er jo bannlyst og kvinnene har jo kastet en fatwa etter ham, en pule-nekt fatwa. " - Finn Mark

"Det blåser en sur uhyggelig og nymoralistisk vind fra venstre - med en ekkel eim fra de mest fundamentalistiske feministiske aktivistene i kombinasjon med vond nymoralstisk seksualfiendtlig blest fra USAs mest kristenfundamentalistiske miljøer i Midt-Vesten. Og den rammer mannen med full kraft fra øst og vest - samtidig. Denne sure vinden har lammet kritisk journalistikk, satt politiske partier sjakk matt og er i ferd med å blåse oss tilbake til middelalderens kirketukt og inkvisisjon." - Sterkt kritisk

"Samfunnet har tippet over til å verdsette det feminine mer enn det maskuline. Dagens unge kvinner setter generelt sett selvrealisering framfor barn og familie. Det ser jeg selv jeg både i egen omgangskrets og i media." - Elvis

"Dessverre mistet vi den frie og kritiske pressen for mange mange år siden. Den er blitt infisert av feministiske fundamentalister og lakeier for politisk korrekthet. Dagbladet tok sin økonomiske død da feministene med politisk agenda overtok i redaksjonen." - Zeta

"Opplevde å bli sensurert på VGs debattsider da jeg tillot meg å stille spørsmål om hvorfor et kvinnestyrt samfunn (matriarki) aldri har klart å utvikle en varig sivilisasjon. Dette ble for mye for VGs feministiske administrator og etter klager fra andre (kvinnelige?) debattanter ble tråden fjernet, dvs sensurert. Slike politisk ukorrekte spørsmål tolereres ikke i en feministisk styrt presse." - Debattanten


Dette er ikke de mest ekstreme eksemplene, men utklipp fra de fleste av de første innleggene i saken. Det mest interessante er kanskje den automatiske sammenligningen av innvandrere og feminister, og hvordan begge disse begrepene blir brukt som skjellsord... Jeg må også si meg imponert over "Debattanten" som klarte å bli sensurert av VG. Noe sier meg at det skal litt til. Kjære, hvis du leser bloggen min i dag, jeg er veldig, veldig glad for å være gift meg deg, og ikke med noen av disse "debattantene".