Jeg - en rollespiller

Etter lunsjen i går observerte jeg og mine lunsjkamerater (bestående av tre freshe damer), noen gutter som satt i kantina og spilte Magic. De hadde til og med sin egen lille magicmatte å ha kortene oppå. Dette førte til en diskusjon om dette var fryktelig søtt, og kvalifisert for intensiv "Nåååååh *sagt med sjarmert stemme*" (mitt synspunkt), eller om det mer kvalifiserte for kommentarer som "Det derre kainn æ rætt å slætt itjnåkka me! *sagt med sterk avsky*". Diskusjonene endte med at jeg avslørte at jo, jeg har faktisk spilt rollespill; jeg er til og med gift med en tidligere laiv-deltaker. Dette ble mottatt med så stor overraskelse at det ble framlagt krav om skriftemål i form av blogginnlegg. Så her kommer mine bekjennelser:

Ja, jeg har en utagerende fortid som frika/raddis/nerd/flagrende. Jeg innehar opptil flere alpeluer, jeg malte min egen russefrakk, jeg eier tre ulike tarotkortstokker, jeg har bladd i den sataniske bibel (mens jeg drakk rødvin fra Transilvania), jeg er ihuga tegneserieentusiast og dersom en film inneholder alver/vampyrer/folk med "trusa utenpå buksa", så anser jeg det som en god grunn til å se den. Jeg har også misbrukt mange timer sammen en venninne (du vet hvem du er...) på å "utvikle våre telepatiske evner"*.

Og ja, jeg har spilt rollespill. Men, ikke så mange ganger. Jeg er nemlig ikke så veldig flink. Rollespill krever at man er i stand til å rollespille, det vil si leke slik vi gjorde da vi var små, "Hah, men jeg er en svartalv, og med mitt magiske sverd kan jeg kutte meg gjennom den magiske tornehekken foran den mystiske hulen!". Dette er i det hele tatt ganske vanskelig for meg å gjøre. Det blir litt som da man som tweenie satt med barbiedukkene sine og oppdaget at man ikke lenger var i stand til å snakke høyt med forskjellige stemmer, og i stedet bare endte opp med å kle av og på dem i ulike, fancy antrekk. Dette, og det faktum at jeg og min kjære lillesøster som også fikk være med en gang, drakk alt for mye av den transilvanske rødvinen (hvilket førte til mye knising og kommentarer om hva svartalver og kentaurer kunne ta seg til i teltet på slike ferder), gjorde at jeg ikke ble mer invitert på rollespill. Og det var den bekjennelsen.

Men bare så det er sagt, av ganske mange anses miming som veldig nerdete også, og det er ganske store deler av denne bloggens lesere som er heftige mimere...

* Telepatimetode: En person tegner en figur på et ark, gjemmer arket, og prøver så å telepatisk overføre figuren til den andre personen (krever stoooor konsentrasjon). Deretter skal den andre personen tegne figuren som dukker opp i hodet sitt, før man til slutt sammenligner resultatene.

Enda en liste...

Da det virker som om majoriteten av denne lesesalen er mer enn gjennomsnittet opptatt av sport tenkte jeg at jeg skulle skrape sammen en fem på topp sportsutøvere-liste selv. Dette er imidlertid noe vanskelig, siden jeg kanskje ikke er verdens mest sportsinteresserte person (jeg vet for eksempel ikke hvordan Petter Northug ser ut, nøyaktig hva det er han gjør på ski, eller om dette er riktig stavemåte av navnet hans). Den følgende listen kan derfor virke noe... spesiell?...


1. Master Per Andresen. Så trivelig og så skummel på en og samme gang. Sinnsvakt dyktig både som leder og som utøver. Og jeg hadde ikke blitt overrasket om jeg så ham knipse i stykker en murstein...


2. Rocky Balboa. Det er mulig at det er litt feigt å bruke fiktive idrettsutøvere, men hjertesukk...
3. Gwendal Peizerat. Jeg er jente, jeg har lov til å like kunstløp...
3. Jørn Jamtfall. Ja, jeg kan faktisk navnet på en fotballspiller, og som tweenies på nittitallet var jeg og et par venninner veeeeldig sjarmert.
5. Kari Traa. Ok, så har jeg kanskje litt trøbbel med å komme på hele fem, mannlige utøvere, men det er ei skikkelig kul dame som fortjener å være med på lista!


Og da var den lista fullført...

Flere nobelprisvinnere

Nå er jeg ferdig med en ny nobelprisvinner, denne gangen er det Knut Hamsuns Markens grøde som har blitt fullført. I likhet med de fleste andre her på instituttet, er jeg en entusiastisk Hamsun-fan. Jeg finner det viktig å skille dikterisk kvalitet fra personlige egenskaper og synspunkt (jeg skriver jo tross alt masteravhandling om en alkoholisert, pengetiggende, kvinneforaktende og temmelig lat poet).

I Markens grøde er det imidlertid noen ganger litt vanskelig å skille disse to fra hverandre. Fortelleren har et syn på samer som får Røros Skogeiarlag til å virke som SV, jødene blir sammenlignet med amerikanere (definitivt ikke positivt i Hamsuns bok) og drøftingene av kvinners seksuelle drifter er, vel, spesiell. Som de naturvesnene de er, kan de nemlig ikke klandres for å løpe til skogs med et hvert mannebein som gir dem tilbudet, de har tross alt ikke fått utdelt noen impulskontroll fra naturens side (de har forøvrig også en hyppig tendens til å ta livet av sine egne babyer).

Når det er sagt, inneholder Markens grøde også mange av de elementene jeg liker ved Hamsun. Livaktige språkskildringer (jeg er nå sterkt fristet til å begynne å bruke "bom konstant" som fast uttrykk), engasjerende personskildringer, og hele tiden en underliggende humor. Hamsun "forfører" med sitt språk ble det sagt av en litteraturprofessor her oppe, og det skjer i Markens grøde også. Men like god som Pan eller Sult er den vel strengt tatt ikke, så hvorfor nobelpriskomiteen valgte å legge vekt på akkurat denne romanen, det er jeg ikke helt trygg på. Vi får håpe det ikke er bare fordi prisen ble utdelt på en tid da den stabile, norske, selveiende bonde ble ansett som en atskillig bedre rollemodell enn skokastende, hundeskytende løytnanter.

Forøvrig er min favoritthamsunroman På gjengrodde stier, så hva vet vel jeg...

Dagens høydare

Verdt en titt denne her.

Mimrepåskekonkurranse

Her er en mimrepåskekonkurranse (fri for påske). Se om du klarer å gjette deg fram til hvilken tv-serie som ligger bak stikkordene. Løsningen finnes i linken.

• En bar, en veterinær, en vombat og veeeeldig mange episoder
• Slankepress, croissanter og gutter med langt hår og sideskill
• Ikke fransk, tro det eller ei
• Verdens kuleste, foreldreløse jente (nei, ikke Annie)
• Sexy advokater med skulderputer og hockey
• Hippieforeldre, konservativ sønn, jålejente og smart minstejente

Oppfordrer flere til å lage lignende innlegg, mimring er mye koseligere enn diktanalyser og metodefundering!

Om hosting på TV

Jeg har nå fullført hele BBCs filmatisering av Charles Dickens Bleak House, som forøvrig var fabelaktig, og fikk meg til å ønske meg absolutt alle andre tv-serier som BBC har laget også, i hvertfall de med fine kjoler.

Serien fikk meg imidlertid til å reflektere litt over hosting på tv. Det er mye hosting i Bleak House, og man kan være viss på at det ikke går bra med den stakkaren som er så uheldig å komme med et lite kremt. Blir kremtet deretter etterfulgt av et lommetørkle over munnen, kan man være viss på at veien er kort til kraftige hosteanfall etterfulgt av blodige lommetørkler (i serier fra mer moderne tid, les House, har det blodige lommetørklet blitt erstattet av enda mer ekstreme varianter, hvor blodet spruter utover både putevar og dynetrekk). Med dette som utgangspunkt, skulle jeg blogge en link til Alec Baldwins fabelaktige sketsj "First Coughs: Foreshadowing Your Character's Death.", men siden ingen andre ser ut til å finne den like morsom, har jeg ikke klart å funnet noen link.

Det jeg derimot fant, var en slags artikkel som tok for seg dette fenomenet. Med liste over diverse hostescener på tv og film, og med et fabelaktig friendssitat:

Chandler: Yes, er... my fiancee is dying.

(Phoebe fakes a cough)

Chandler: ...From a cough, apparently.

Så føler du deg litt ruskete i halsen, så vet du hvor det bærer...

Tja, vi kan vel ta D da

I mangel av noe annet å blogge om, og med sterkt ønske om å skrive noe osm ikke er master, så tar jeg for meg bokstaven D:

Drømmemannen: Som egentlig burde vært på C, men som da dessverre ble avglemt. Å feire påske uten Drømmemannen for første gang på ti år (jeg har telt på fingrene, det ser faktisk ut til å stemme), er rett og slett kjempetrist! Depressivt! Uholdbart! Kan ikke engang fikses med sjokolade (men det hjelper en del, og det gjør de fryktelig søte jentene på lesesalen også). Har aldri gledet meg så mye til at en påskeferie skal bli ferdig før.

David Duchovny: Stjernen fra X-files som pleide å være objekt for ekstrem forelskelse (jeg var fjorten, ekstrem forelskelse var en helt normal tilstand). Jeg husker fortsatt bursdagen hans og navnet på foreldrene, og jeg har fortsatt autografen hans hengende på kontoret (sammen Knut Nærums...). Og, jeg syns han fortsatt er temmelig sjarmerende i Californication, som er en tidvis hysterisk morsom serie.

Dizzie Tunes' julekassett: Det blir ikke jul uten Trill og Trall.

David: Berninis David-skulptur er rett og slett den mest sexy steinen som eksisterer. Og det positive med skulpturer er at de kan betraktes fra alle kanter...

Dirty Dancing: I carried a water melon.

Datanerder: Se Drømmemannen, og for den del the IT Crowd, som er en geeeenial britisk komiserie.

Og så var det vel tilbake til masteroppgaven...

Til en bussjåfør

Hei du bussjåføren jeg satt på med i morges!

Når du i stedet for å si "Hei" (som jeg gjorde til deg), sier "Jeg regna med du ville være med SELV om du ikke rakk ut hånda?", så blir jeg faktisk litt grinete, FORDI:

1. Det er ikke hyggelig å starte dagen sin med en sur kommentar, og det er jeg som betaler lønna di (etter godt over ti år i servicebransjen har jeg lov til å komme med sånne arrogante kommentarer).
2. Du sa ingenting til de andre passasjerene som ikke rakk ut hånda. Kan det ha noe med at de var eldre enn deg, kanskje?
3. Med tanke på at jeg sto helt ute på kanten av buss-stoppet og nistirret på bussen med en sekk på ryggen, OG du er den eneste bussen som kjører forbi, det er faktisk bare ett busselskap som kjører gamle E6 i Malvik, så tror jeg kroppsspråket mitt var tolkbart innenfor rimelighetens grenser.
4. INGEN rekker ut hånda til bussen innenfor kommunegrensa i Malvik.
5. JA, jeg har besøk av tante rød, noe du aldri kommer til å ha, din MANN!

Hvorfor jeg skriver dette her? Fordi jeg selvfølgelig ikke sa noe til deg ansikt til ansikt. Du fikk imidlertid butikksmilet mitt, dvs. "Du kan ikke ta meg på å være uhøflig fordi jeg smiler, men det er opplagt at jeg syns du er en tulling"-smilet mitt.

Ha en fin dag:)

Stjeler ide fra småsilda (igjen)

Småsild har nettopp skrevet et fabelaktig plottkonsept for framtidig karriere som kiosklitteraturforfatterinne. I mangel av egne ideer til blogginnlegg, og fordi vi er flere som har diskutert dette temaet nøye med søstre (kiosklitteratur egner seg også godt som høytlesning på en selbufestivalsøndag), kommer jeg derfor med forslag til eget plott:

1. En stykk jomfru: Min er imidlertid ikke fattig husmannsdatter, men rik overklassefrøken. Hun har en smekker midje, høy byste, kobberrødt hår og gnistrende grønne øyne (antakeligvis ligner de på en eller annen edelstein) Garderoben hennes er selvfølgelig også fabelaktig, og må diskuteres i inngående detalj. Hun har forøvrig et heftig temperament, og setter seg opp mot samtidens (glemte jeg å fortelle at romanen er lagt til historisk tid?) kjønnsroller (mest i kraft av å ri fort og lese bøker). Vår unge heltinne mangler imidlertid noe meeeget vesentlig, en ektemann (selv om hun selvsagt er omringet av beilere).
2. En stykk lovende ung mann: Vår lovende unge mann har lyst hår og klare blå øyne (som av og til får noe vassent og iskaldt over seg). Han har en fabelaktig kropp, men dessverre et noe veikt hakeparti. den lovende unge mannen er veldig, vel, lovende, og meget sympatisk (men med en noe arrogant holdning viser det seg i et møte med en fattig kone). Vår lovende unge mann legger an på vår unge heltinne, og hun lurer på om hun kan være forelsket. Hennes famile setter stor pris på den lovende unge mannen.
   
3. En stykk ufordragelig, rik mann: Denne herremannen er høy og mørk, noe eldre enn vår heltinne og innehar dragende brune øyne (de er også muligens gnistrende, i hvertfall når han blir sint). Han er meget usympatisk, behandler vår heltinne på en veldig avvisende måte (men studerer henne i smug med et lengtende blikk) og står ikke på god fot med den lovende unge mannen. Gjennom skjulte handlinger (en pengesum til tidligere nevnte fattige kone, en dristig redning av skadet hundehvalp) innser vår heltinne at den ufordragelige, rike mannen har skjulte sider.

Plottet er selvfølgelig hemmelig, men en av personene avslører seg som en sviker og en annen av personene blir reddet ut av en dramatisk hendelse av den tredje personen. Historien bør også inneholde en båtreise, et bryllup avlyst i siste liten, et nytt bryllup, et hemmelig rom bak en bokhylle, en klok gammel tjener, en borg med et mystisk tårn, en lærerik opplevelse for vår unge heltinne som bidrar til å sette verden i et nytt lys for henne og en storm.