torsdag 27. mai 2010

Ny oppdagelse

Jeg rekker ikke lenger bort til min høyre bukselomme med venstrehanda mi (og omvendt).

10 uker og en dag igjen til termindato...

søndag 23. mai 2010

Pensjonister nå til dags...

Det er mulig jeg er en smule prippen, men jeg oppfatter det som temmelig uhøflig når:

  • En frue av det muligens finere slaget, type noen og seksti med kraftig rosa lebestift og pen drakt, setter seg på busstoppbenken ved siden av en opplagt høygravid kvinne (som atpåtil sitter og leser et blad ved navn "Gravid") og tenner seg en røyk.
Ok, dette kan kanskje unnskyldes med at det for noen generasjoner siden overhodet ikke var snakk om farene med passiv røyking, og at fruen antakeligvis ikke har så god kunnskap om hvordan nikotin påvirker et foster (eller for den del, en gravid kvinne med ekstrem luktesans og tendens til brekninger). Men når samme frue, OG en frue til av samme slaget, presterer å snike seg forbi tidligere nevnte høygravide kvinne i busskøa, da syns jeg ærlig talt det går litt over streken!

Ganske sikker på at de fleste av ungdommene jeg underviser aldri ville funnet på noe tilsvarende. Tvert i mot har de vist seg svært så hensynsfulle overfor sin noe gigantiske lærer...

torsdag 20. mai 2010

Å være og ikke være gravid

Tida flyr, og nå er jeg straks 29 uker på vei (av 40). Jeg tenkte derfor at det er på sin plass med noen subjektive refleksjoner om det at dette er min siste graviditet. Ja, vi har tenkt å stoppe med tre, spesielt nå som jeg vet at jeg slipper flere egg om gangen. Fem barn frister ikke så mye, så barnekjær er jeg rett og slett ikke og dessuten har vi ikke minibuss.

Siden dette er mine refleksjoner kommer de naturlig nok i listeform:

Hurra jeg trenger aldri mer være gravid:
  • Aldri mer svangerskapskvalme. Definitivt den verste graviditetsplagen (har aldri hatt bekkenløsning, så mulig jeg tar feil). Svangerskapskvalme kan sammenlignes med å ha intens fyllesyke tre måneder i strekk.
  • Ikke mer halsbrann.
  • Aldri mer gravidbukser
  • Ikke mer krangling med tre puter for å finne en akseptabel sovestilling
  • Bare en fødsel igjen...
  • Ikke mer skumle hormoner som blåser ting ut av proposjoner eller får meg til å grine av reality-tv (bortsett fra de som kommer en gang i måneden...)
  • Ikke mer ekstremkramper som aldri gir seg og som dukker opp på de merkeligste tidspunkt
  • Ha full tillatelse til å drikke rødvin og spise brie, spekemat, fetaost, blodige biffer og rakfisk (som andre voksne mennesker).
  • Aldri mer stå opp klokka tre hver natt for å gå på do
  • Være i stand til å knyte skoene uten å holde pusten, og uten å komme med ufrivillige grynt og stønn når jeg reiser meg igjen.
Å nei, jeg kommer aldri mer til å være gravid:
  • Aldri mer kjenne sparking i magen
  • Aldri mer spenningen ved en ultralyd
  • Aldri mer finne det perfekte navnet
  • Aldri mer unnskyldning til å spise "for tre"
  • Tante Rød kommer tilbake
  • Aldri mer gjetting på personligheten og utseendet til personen (eller i mitt tilfelle, personene) som bor inni meg
  • Ingen flere gode unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan bære/male/vaske o.l.
  • Bare en fødsel igjen... Ja, jeg har en svak erindring av dævelskapen sist, men hodet mitt har skrudd helt av og insisterer på bare å huske øyeblikket etterpå, da guttungen ble lagt opp på brystet mitt.

fredag 14. mai 2010

Retorikk for nybegynnere

Fire (snart fem)-åringen og hans mor hadde forleden dag en heftig diskusjon på gang angående to emner: påkledning av nattdrakt (mor er for, fireåring er mot) og opprydding av togbane (mor er for, fireåring er mot, da han uansett skal leke med togene dagen etter også). Den heftige diskusjonen blir avsluttet med at fireåringen bestemt sier at "du bestemmer vaffal ikke over meg!", hvorpå mor, en smule utålmodig, forklarer fireåringen at det gjør hun "vaffal det". En meget fornærmet og lang pause følger. Fireåringen kler på seg nattdrakt i meget demonstrativt hissige bevegelser. Tilslutt kommer det det stille fra den fornærmede: "den som si'r det e det sjøl". "Hva?" sier mor, noe forvirret. Fireåringen himler med øynene og sukker: "det er sånn en sier når noen sier noe, vel".

Og med det var debatten avsluttet. Noen triks å plukke opp for yrkespolitikere kanskje?

torsdag 6. mai 2010

Hurra, fortsatt lesere:) Oppdatering 2

Det var moro, og en smule overraskende, å se at det fortsatt fantes noen søte jenter som sjekker bloggen min!

Derfor, en ny oppdatering på merkelige fenomener vedrørende graviditet/tvillinggraviditet.

I dag: et tilfelle for dr. House

Jeg har så langt i dette svangerskapet, hatt en del ubehag. Jeg sier ubehag, fordi jeg er litt usikker på hvordan det ellers kan beskrives. Jeg blir på de merkeligste tidspunkt litt svimmel, litt kvalm, litt andpusten og veldig, veldig tørst. Dette kan skje i både sittende, stående og liggende stilling.

Ved forrige ultralyd lå jeg pent og pyntelig på benken og observerte mine to skjønne engler, hun sovende med nesa inn i hans halsgrop, han lys våken og sparkende på søsteren. Plutselig startet dette "anfallet" igjen. Jeg er ikke så himla begeistra over å plage hvitkledde frakker med problemer jeg ikke klarer å beskrive, så jeg lå bare stille i det lengste, mens ultralyddamens stemme forsvant mer og mer i det fjerne. Tilslutt måtte jeg gi meg, og harket fram til husbond at han måtte finne noe vann til meg. "Oi, bare snu deg rundt på siden du" sa den hvitkledde. Jeg ble noe forundret, men gjorde som hun sa. Straks kom alt blodet tilbake til fjeset mitt, tørsten forsvant, svimmelheten forsvant og kvalmen forsvant. Verden ble rett og slett levelig igjen.

Den hvitkledde (eller skal vi heller si erkeengelen Gabriel), kunne fortelle at dette slettes ikke var uvanlig. I visse stillinger, som hvis jeg ligger på rygg, vil nemlig livmora presse på en viktig pulsåre, slik at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til hodet mitt. Ja vel, ja. Betryggende. Jeg trengte forøvrig ikke være bekymret for at dette ville skje i søvne, da kroppen min automatisk skal forstå at dette er dumt, og derfor skifte stilling. Så nå krysser jeg bare fingrene for at kroppen min har refleksene på plass, og leter etter nye sitte- og sovestillinger, hvor livmoren ikke prøver å ta livet av meg.




lørdag 1. mai 2010

Se, en oppdatering


Etter uttallige oppfordringer fra mine mange fans (les, mamma), skal jeg nå prøve å ta meg sammen, og begynne å blogge litt igjen.

Grunnen til dette er ikke minst fordi jeg nå er mer eller mindre tvangssykmeldt fra jobb, foreløpig i 50 %, men det går stadig nedover. Årsak: Høyrisikosvangerskap. Jeg bærer på ikke en, men to englebarn/småkrapyl på ca 26 uker, altså sånn cirka 6 måneder. Magen består av en gutt og ei jente (forbausende mange har spurt om de er eneggede eller toeggede, så det blir dagens hjernetrim å slutte seg til dette på egenhånd ut fra gitte opplysninger). Det vil si at den består av to fostersekker fylt med vann, to unger og to morkaker. Det vil med andre ord, også si at jeg har økt proporsjonene mine bittelittegranne. Jeg er vel nå sånn cirka på størrelse med da jeg fødte forrige guttunge, og jeg har fortsatt 14 uker igjen til termin...

Dette fører til at framtidig blogging antakeligvis vil komme til å inneholde en del svangerskapsopplysninger, kanskje litt fødselsinformasjon og i det store og hele en del fakta som kanskje ikke absolutt alle har lyst til å vite om, i hvertfall ikke personer av typen jenter som har framtidige planer om barn. Bare sånn til advarsel.

For ikke så lenge siden feiret en viss jentegjeng at en viss nordlending var kommet på Trondheimstur. Feiringen foregikk som vanlig på Graffi. Dagens gravidopplysning: Det jentene ikke visste, var at den strålende gravide fruen (hun med bernaisesaus på magen og sjokoladefondant på haka) også hadde en diger plasterlapp (av typen "Lynet McQueen") over navlen. Graviditet fører nemlig med seg at navlen, grunnet plassmangel, spretter ut. Ikke kjempelekkert under en litt tettsittende topp...