Småsprell fra Hattifnattøya og andre buskvekster

Starstruck, igjen...

2011-10-03T10:17:00.000-07:00

Ok, My, her er en oppdatering. Men husk, dette skjer på bekostning av alle mine skjønne elever som sitter spent og venter på å få tilbake nynorskstilene sine...

Jeg jobber i en, i norsk forstand, relativt stor by. I relativt store byer møter man innimellom relativt kjente folk (i min by, vil det stort sett si Trond Giske, Klaus Joachim Sonstad, diverse fotballspillere, eller Åge Aleksandersen), man burde derfor være blasert nok til å kunne gå forbi en kjendis uten å bli fnisete og rød på ørene, men nei da...

Jeg ble nemlig ganske skjelven da jeg her en dag spaserte rett forbi Håkon Bleken. Jepp! Håkon Bleken. Håkon Bleken er stor. Blant Norges største, faktisk, og det uten engang å snyte på skatten. Og i og med at hjernen min har en automatisk av-knapp i møte med kjendiser, hadde jeg veldig, veldig lyst til å fortelle ham dette. Heldigvis virker det som om hjernen min de siste årene også har utviklet en ganske praktisk brannmur, for jeg gjorde det faktisk ikke. Her er noen gode grunner til hvorfor jeg bør være glad for dette:

Bleken var i følge med et par damer på samme alder som han selv, den typen eldre fruer med kvasse øyne, kvass pelskåpe og kvass lebestift, som, innbiller jeg meg, ikke ser mildt på unge, rødmende småfrøkner som vil forstyrre rødvinsklassiskmusikkitalienskpoesimodernekunst-diskusjonen deres.
Samtalen etter "Du er stor" ville vært noe sånt som "Ja, for jeg var jo på den utstillinga den gangen for noen ganske mange år siden med det der fine bildet og så var det jo så bra det der intervjuet i Morgenbladet der du sa den utrolig glupe tingen om kunst som jeg har glemt nå". Det hadde nok imponert kunstneren stort, vil jeg tro.
Jeg hadde nettopp overlevd en rotfylling, og tannlegen min er meget raus når det kommer til bedøvelse. Punkt 1 og punkt 2 kan med andre ord strykes, da Bleken uansett ikke hadde skjønt et ord av hva jeg sa, og da både han og de kvasse damer ville ha syntes veldig synd på kvinnen med litt mindre bagasje som sto foran dem og gurglet, med rødmende ører og sikkel dryppende ned fra munnviken.

Jaja, neste gang jeg ser en kjendis, da skal jeg være blasert, da (forhåpentligvis er det en fotballspiller, de kjenner jeg jo aldri igjen uansett). Og nå tilbake til nynorsken.

Å være eller ikke være

2011-08-15T09:16:00.001-07:00

"Kan dere ta ned flagget i morgen, siden vi drar bort" spurte svigeronkel i går. "Er det flaggdag i morgen, da?" spurte jeg. Og selvfølgelig er det flaggdag i dag. Min dag. Jeg er tretti år. Fakta!

I lang tid nå har folk gått og mast om hvor grusomt jeg må ha det som blir tretti i dag. Det er etter all skikk og bruk, meningen at denne dagen skal komme i følge med en dyp, eksistensiell krise, derfor brukte jeg den siste timen av tjueårene mine i går til å vri meg rundt og rundt i senga og vente på den lammende angsten over å bli plutselig gammel. Mens jeg venta konstruerte jeg denne lista:

Fordeler og ulemper med å være tretti i stedet for tjue:

Lista beskriver meg som tjueåring, ikke tjueåringer generelt (stort sett), så ikke ta den personlig.

Fordeler

Ulemper (ikke bakdeler, det er noe annet)

Smartere enn da jeg var tjue
Ferdigutdannet
Har jobb som verken involverer spørsmålet ”vil du ha pose?” eller ”vil du ha ketchup på hamburgeren?”
Har ordentlig lønn
Har hus, unger og alt det der (mann teller ikke, han hadde jeg da jeg var tjue også)
Overlever å bevege meg utenfor huset uten mascara (fakta!)
Orker ikke lenger bekymre meg over at jeg aldri blir brun, og velger heller å sette meg der jeg trives best, i skyggen
Lager bedre mat (aldri mer ris med bernaisesaus)
Kan gå i dyre butikker uten at betjeningen mistenker meg for uærlige hensikter
Kan kjøpe ting i dyre butikker (i hvertfall av og til)
Mindre fylleangst (mest sannsynlig grunnet mindre fyll)
Bedre vokabular og rettskriving
Mindre lat grunnet mindre fritid, noe som fører til at jeg får gjort mye, mye mer
Kjeder meg så og si aldri. Da jeg var tjue hadde jeg verken facebook eller blogg og hadde mye mer fritid

Da jeg var tjue var jeg lykkelig uvitende om hvor mye jeg hadde å lære
Aldri mer studietid. Det er trist, det.
Lånekassen maser om at de vil ha tilbake alle pengene de har gitt meg
Tjueåringer har enorme mengder fritid (skjønt ikke vett til å sette pris på den)
Når man er tjue er man hellig overbevisst om at man kan bli hva man vil. På en annen side er ikke lenger målet mitt å ”bli rik og berømt”.
Rynker (men, takket være tvillingspringing og mindre inntak av coca cola, færre kilo, så vi får si det går opp i opp)
Mindre fester, og enda verre, mye dårligere til å sette pris på festing. Mååå man spille så høy musikk på alle utesteder, liksom?
Når man er tjue driter man i vokabular og rettskriving
Da jeg var tjue var jeg også lykkelig uvitende om brannfarer, våtromsproblemer, kaloriinnhold i sjokolade og herregudhvatenkernaboenomhagenvår-bekymringer
Kortere tid igjen til jeg dør, men gjennomsnittlig levealder på kvinner i Norge i dag er 83,1 år (og jeg må jo, takket være mindre coladrikking og festing, få lov til å plusse på noen år), så jeg velger å utsette all bekymring for dette punktet til 40-årskrisa
”she’s not Rachem”
Det forrige punktet har overhodet ikke noe som helst med saken å gjøre (rein tv-nerding), og teller derfor ikke i det hele tatt. Ikke dette punktet heller for den saks skyld.

Mine regnekunnskaper (som dessverre ikke har blitt det spor bedre de siste ti årene) kommer fram til fjorten fordeler og ti ulemper, hvorav en kan strykes fordi rynker og færre kilo veier opp for hverandre, og en annen kan vente i minst ti år til. Den eksistensielle krisa utsettes derfor på ubestemt tid, og jeg feirer heller dagen med enda litt mer kake.

Hehe..."What the hell's a Rachem? Is that some paleontology term that I wouldn't know about because I'm just a waitress?" Tihi...

Skal det være litt kake?

2011-08-13T10:00:00.000-07:00

"Spring over til tante og hør om hun også har lyst på kake" sier jeg. "Hun støvsuger, så du kan likegodt gå rett inn i tilfelle hun ikke hører ringeklokka" sier onkel. Guttungen løper av sted.

"Hun kunne ikke komme for hun skulle vaske håret!" roper en andpusten løpegutt kort tid etter. Jeg regner med at avkommet blander støvsuging og hårvask, merkeligere forvekslinger har skjedd før. Far er litt kjappere. "Eh, hvor fant du egentlig tante?" spør han forsiktig (og litt humrende, om man skal være ærlig). "På soverommet, vel!" svares det snusfornuftig.

Tante oppklarer senere at dette ikke stemmer. Hun hadde vært på badet da hun ble oppdaget (naturlig nok egentlig, hårvasken tatt i betraktning). Hun sa det bare var koselig, men noe sier meg at når man står på badet i sitt eget hjem (hvor ens egne barn har flydd fra redet for lengst), og gjør seg klar til å vaske håret, blir man noe forskrekket når en (nesten) seksåring river opp døra og brøler "KOM OG SPIS KAKE!!!".

Melding til en bekymret mormor

2011-08-05T00:16:00.000-07:00

Angående din bekymring for at guttungen tok skade av at dere ramla innom Rustkammeret og Hjemmefrontmuseet på byturen i går, her er oppsummeringen av et forsiktig avhør om saken:

Nei, det var ikke skummelt, for dere parkerte jo ved siden av politihuset.
Det er ikke lov til å flire av dukker som mangler en fot, selv om det er bare maling.
J. likte ikke å se på dukken uten en fot, men guttungen er ikke redd for noen ting i hele verden, ikke engang T-rexer hvis de hadde vært på ordentlig, så han var ikke redd.
Det lå et ordentlig menneske der med sår i hodet, men han var på sykehus, så det gikk greit.
De hadde et ordentlig sverd der! Helt ordentlig! Ikke lekesverd! Helt sant!

Jeg tror han klarer seg:)

Fra baksetet

2011-08-03T05:44:00.000-07:00

Utdrag fra baksetesamtale mellom to bestekompissøskenbarnsnartseksåringer:

J: Når det blir for my ulv så må vi skjøt 'n, men det e it'j så farlig for ulva fins itj på ordentlig da.

V: Nei, å ikke jegera heller.

J: Å heller ikke troll.

V: Men vettu hva, at her fins det ikke nånn farlige dyr, men dersom vi fær over grensa til et anna land så er det masse farlige dyr, så derfor er det veldig farlig å fær over grensa.

J: Mm.

V: Bare at det fins brennmaneta her da. Og glassmaneta.

J: Hæ? I glass?

V: Mm.

J: SJÅ, JOHN DEERE!!!

V: Hvor?

J: Der, vi kjørt akkurat forbi den!

V: Er faktisk John Deere en slags hytte, eller?

J: Eh, nei!

V: Hva er det da?

J: Du veit da det?!?

V: Nei, kan du ikke bare si det?

J: Det e jo traktor'n te'n morfar!

V: Åå, det vet jæ jo. Tenk så my enklar det hadd vært om du bare sa det, da.

J: Den e i hvertfall grønn.

22.07.2011

2011-07-23T14:26:00.000-07:00

Aust-Vågøy

Mars 1941

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Inger Hagerup

Hiv og hoi, landkrabber!

2011-07-08T09:53:00.000-07:00

En snart 6 år gammel gutt og hans mor står ved rekka og vinker til far og tvillingene. Guttungen er rank i ryggen og og dirrer svakt i spenning. Båten er på vei ut fra kaia når en mann i starten av tjueårene med dongeribukse, rødlett ansikt og tendens til rørleggersprekk hopper ombord. En ganske vanlig mann med et skjerf knyttet rundt hodet. Det er iallefall det mor ser. Guttungen ser en ekte pirat, en sjørøver klar til dyst, og det pirrer i magen når det av alle ungene ombord, er akkurat han, havets kjeltring velger å blunke til.

Men når skipet er godt ute på havet og dramatisk sjørøvermusikk drønner utover dekket, begynner også mor å se ting med riktige øyne. Piraten hiver seg opp på rekka (akkurat ved der vi står), klatrer elegant oppover masten og lar oss få vite at vi skal ut på sjørøvertokt. "HIV OG HOI" skriker alle barna og en god del mammaer og pappaer, for å få øvd skikkelig godt før det blir alvor.

Og sannelig, godt ute på havet blir det ekte sjørøverkamp. Mot oss kommer en vaklevoren skute og på den står det et spennvilt kvinnfolk som spretter omkring og hytter med nevene mot oss. "HIV OG HOOOOOOOOI"skriker verdens hissigste lille sjørøver ved siden av mor. Så begynner kanonene å drønne så kruttrøyken står. Vi jager skuta rundt og rundt. Det ropes og hoies, det buldrer og braker, og tilslutt får vi jaget den fislete jolla bort for godt. Mor og guttungen hopper opp og ned og jubler i seiersrus. Musikken begynner igjen å spille, og en liten sjørøvermann står i giv akt med glitrende øyne, og synger at kaptein Sabeltann er en farlig mann i dyp, dyp respekt.

Etterpå går vi i land i Kjuttaviga. der har kapteinen selvfølgelig sin egen sjørøverbutikk (det er vel strengt tatt her det ekte sjørøveriet foregår), og guttungen kommer gledesstrålende ut med både hatt og sverd. Og i det hatten forsiktig settes på hodet, skjønner plutselig mamma hvorfor sabeltannhatter er forbudt i barnehagen. De normalt så uskyldige grønne øyne ser ikke lenger mor og far, men skuer ut over en verden ingen voksne kan ta del i. Øyenbrynene trekkes sammen, munnen får et bistert preg, sverdet trekkes, og det er ingen tvil. Guttungen ER kaptein Sabeltann.

P.S. Unnskyld pappa, for eventuelle mangler og kraftige feil i sjømannsterminologien.

I lekegrinden, eller var det bokseringen?

2011-06-16T12:12:00.000-07:00

Et meget hissig vræl kommer fra lekegrinda. Ved første øyekast virket alt i sin skjønneste orden. En liten gutt satt rank og rett og smilte med store uskyldsrene øyne. Kilden til brølingen var imidlertid lillebrors uortodokse valg av sitteunderlag, en meget hissig liten jente, som liggende på magen, overhodet ikke likte å bli brukt som møbel. Lillesøster er imidlertid ikke tapt bak en stol (med unntak av de gangene hun klarer å sette seg fast bak lenestolen, såklart) og reiser seg opp på alle fire. Den uskyldsrene kameraten er ikke akkurat rodeomateriale og nye vræl oppstår. Trøst deles ut til alle kanter, nye leker legges i grinda (en til hver såklart) og mor kan atter vende tilbake til oppvaskmaskina.

Fem minutter senere er det konsert på ny, denne gangen fordi lillesøster har lagt seg på ryggen for deretter å sparke broren i fjeset med begge føttene samtidig. Offeret vræler og ei tulle med øyne blå, gliser rått.

Det er harde kår i heimen, men tvillinger er ikke som andre villinger og fem minutter senere sitte de og ler høyt av en vits ingen andre kan forstå. Det er nok ikke så dumt med sånne søsken likevel.

Å ja, han ja

2011-05-30T12:51:00.000-07:00

Mor: Så kjapp du var til å rydde opp lekene dine. Nå tror jeg du må ha slått rekorden din i lekeopprydding.

Sønn: Jah, han rekorden min er en skikkelig treiging!

Lure tvillingtriks #2

2011-05-26T10:04:00.000-07:00

Hvordan bli kvitt kjedelige brødskivebiter:

Putt brødbiten i munnen og spis av alt spennende pålegg, ta deretter ut brødbit og putt den i munnen på mindre kresen tvillingbror.

Lure tvillingtriks #1

2011-05-26T10:01:00.000-07:00

Hvordan få tak i leke som bror/søster holder på med:

Ak bort til tvilling, gi ham eller henne et kraftig dytt slik at de faller bakover og slår hodet i gulvet. Ta leke og ak hurtig unna mens offeret er opptatt med å gråte sårt.

Gåte

2011-05-15T12:50:00.000-07:00

Den nye Brannmann Sam-filmen går på repeat for tiden, og jeg begynner å bli halvgal av den kjekke, stramme mannen og hans venners uforsiktige omgang med ild. På runde nummer førtiåtte (eller noe i den dur) var det imidlertid noe som hadde endret seg.

- Hva i alle dager er det slags språk du har satt på nå?

- Pingu-språk, vel.

Guttungen ser sin mors forvirring, og oppklarer med et sukk:

- Den som er blå innerst og hvit ytterst.

Mammaen tok det rimelig kjapt (men hadde jo audiovisuelle hjelpemidler), mozartkule til førstemann som oppklarer gåten (seriøst, jeg har faktisk kjøpt mozartkuler).

Ut på tur, innimellom litt sur

2011-05-07T13:46:00.000-07:00

- Ååååh, mamma, jeg klarer ikke gå mer. Jeg er så sliiiiiiiten!

- Jaha, var det ikke du som var supersprek da?

- Men mamma, sprek betyr ikke i god form.

- Mjo… jeg er ganske sikker på at det er akkurat det det betyr…

- Neihei! Sprek betyr bare at man er skikkelig flink til å springe. Se her.

Guttungen løper opp en bakke i kjempefart.

- Ser du, og jeg er likevel sliten!

Litt senere, nesten framme ved huset.

- Åååååååh, jeg klaaaarer ikke gå mer, jeg er bare såååååå tørst!

- Javel, men nå er vi snart fremme, se der er huset vårt.

- Og så er jeg bare såååååååå sulten!

- Ja, det er nok ingen i verden som har det så fælt som deg.

- Nei!

- Selv ungene som må lete på søppelfyllinga etter mat har det bedre enn deg?

Surt blikk, subbende gange, kraftig nedovermunn.

Mumlende:

- Jeg får jo ikke engang lov til å spise fra søppelkassa…

Verden er grusom.

Fakta fra verden

2011-05-02T00:11:00.000-07:00

"MammamammamammaMAMMAAAAAAAAA", jeg sitter inne og mater babyer, brølene kommer utenfra, nærmere bestemt fra en femåring på ei trampoline. Hva skjer? Har han brekt en fot? Observert en ulykke? Hoppet på en av humlene som fortiden bedriver fyllekjøring i hagen vår? Jeg forlater sultne babyer ved matbordet og går ut til hopperen. "Mamma, vettuhva? Skal jeg fortelle deg noe?" Ok, så ingen katastrofal ulykke i det minste. "Atte vet du hva som må være skikkelig vondt, mamma?" Nei, det vet jeg ikke. "Atte det må være skikkelig vondt dersom man stikker en kniv inn på øyet". Jeg forklarer at joda, det er det helt sikker, men at den typen informasjon, uansett hvor interessant slik faktaformidling er, ikke berettiger brøling på mor så nabolaget rister. "Jeg må jo passe på babyene vet du" sier jeg, og den pliktoppfyllende storebror nikker, og sier seg enig i det. Jeg vender tilbake til to utålmodige småtroll, de har ventet lenge på desserten nå. Et halvt minutt senere når trampolinehopperen igjen nye rekorder i volum: "ONKEEEEEL GUNNAAAAAAAR". Og en svært tålmodig onkel i nabohuset legger atter fra seg jekk og sommerdekk og tusler bort til nevøen for å høre mer om vår forunderlige verden.

Og om noen skulle lure, så er det også innmari farlig å bade i en elv av lava.

Smak og behag

2011-04-29T04:04:00.001-07:00

Brødskive er skumle greier, og begge tvillingene er temmelig skeptiske til at biter med brød skal fungere som et måltid. Det pussige er, at den brødbiten som til frokost var helt uinteressant, blir så veldig uimotståelig fire timer senere, når den dukker opp på gulvet i usedelig samkvem med en hybelkanin. Lillesøster så også sitt snitt til å prøve ut en møbelpute som dessert, men da sa mammaen stopp.

Langtorsdag

2011-04-21T12:06:00.000-07:00

I dag har vi hatt en storebror som ikke ville spise opp kvikklunsjen sin og som gikk og la seg klokka fire og fortsatt (klokka ti over ni) sover som en stein, en lillebror som full av feber druknet både mammaen sin og lenestolen i oppkast og en lillesøster som har vært ganske utilpass, og temmelig misfonøyd med at brødrene har fått vel, brorparten, av oppmerksomheten.

Hurra for røde dager hvor pappaer er hjemme fra jobb, sier jeg bare!

Uten tittel (siden jeg ikke klarer å finne en overskrift som inneholder ordet brød uten å høres suspekt ut)

2011-03-30T08:35:00.000-07:00

I løpet av fødselspermisjonen har jeg opparbeidet meg noen ganske klare frokostrutiner. Jeg drikker et glass vann, et glass juice, en kopp kaffe og spiser to brødskiver. Lesestoff og sovende babyer er også en viktig del av denne seansen, og jeg blir patetisk skuffa dersom noe fører til brudd på rutinen. Skuffelsen var derfor stor da jeg i morges åpnet brødskuffa og så at den var tom. Jeg vurderte først å ringe min kjære husbond og skjelle ham huden full for både å ha spist opp brødet, og samtidig ikke tatt et nytt ut av fryseren (jeg blir relativt lite rasjonell på lavt blodsukker).

Etter å ha spist en porsjon havregryn med melk og rosiner (noe som jo tross alt også fungerte), begynte hodet mitt imidlertid å fungere litt bedre, og jeg avgjorde at manglende brødskiver ikke er grunn god nok til å forstyrre en hardt arbeidende mann på jobb (finn pleonasmen i den setninga). Særlig ikke siden jeg alltid har en tendens til å treffe på et eller annet møte når jeg ringer ham. I stedet begynte jeg å lure litt. Jeg var ganske sikker på at det kun var spist en skive av dette brødet da jeg la meg kvelden før, og det virket noe spesielt at en mann og hans eldste sønn skulle klare å fortære et helt brød i løpet av en morgen, særlig da tidligere nevnte sønn er ganske småspist. Brødet måtte med andre ord, mest sannsynlig fortsatt eksistere. For å nøste opp i mysteriet bestemte jeg meg for å prøve å sette meg inn i min manns hjerne. Dette har tidligere vært nyttig i blant annet jakten på en forsvunnet fjernkontroll, som etter mye om og men dukket opp i kjøleskapet (ingeniørgardina kalles det visstnok, i følge hans søster). Jeg finkjemmet kjøkkenskap, klesskap, søppelskap og tidligere nevnte kjøleskap, og vurderte et øyeblikk å gå ut for å lete i søpla. Jeg besinnet meg heldigvis, og åpnet i stedet skuffa med skjærefjøler. Og der lå brødet, pent og pyntelig innpakket i en plastpose.

og hva kan vi lære av denne historien? Tja, neppe annet enn at når man klarer å skrive godt over 300 ord om et forsvunnet brød, så er det på tide å bli ferdig med fødselspermisjonen og komme seg på jobb...

Mozartkule

2011-03-16T10:24:00.000-07:00

Tenk, da du var liten trodde du at de sang "Hallo, Johan", sa jeg til guttungen mens kjøkkenet fyltes med musikk. "Hahaha" ler junior og rister på hodet. "De synger jo ikke det, de synger jo 'Hadet, jula' såklart".

Og dersom noen skulle lure på hvilken sang det var snakk om, så kan jeg ihvertfall røpe at den IKKE er laget av Jeff Buckley, og heller ikke av fire kamerater med gitar som IKKE er Gitarkameratene.

Hurra for oss

2011-03-07T23:52:00.001-08:00

Den selverklærte tv-kanalen for kvinner feirer dagen i dag med blant annet to episoder "Unge mødre" og det utrolig informative programmet "Hvordan se bra ut naken". Heldigvis er det ikke noen ny episode av "Ungkaren" på programmet, men det har nok mer med tilfeldigheter å gjøre, enn med det usmakelige i å bruke Kvinnedagen til å sende et tv-program som handler om en mann som skal velge seg en kone blant tolv "heldige" jenter (tenk over hvordan vi hadde reagert om konseptet gikk på en pakistansk tv-kanal...).

Gratulerer med dagen alle jenter, la oss benytte anledningen til å være takknemlige for det vi har fått og overfor de som har skaffet det for oss, og kanskje til og med til å reflektere hva vi omgir oss med av kvinnesyn i media i dag.

Skjønt det depressive faktum er at jeg tok opp "Top model" i går, og har fjernkontrollen og sofakroken for meg selv i kveld...

I disse tider

2011-03-05T13:24:00.000-08:00

Guttungen: "Pappa, jeg har skrevet brev til Marit"

Far: "Jaha, hvilken Marit da?"

Guttungen: "Marit Jørgen vel"

Far (noe forvirret): "Hvem er Marit Jørgen da?"

Guttungen: "Hun som er flinkest til å gå på ski i hele verden"

Heia Marit, vi, for å sitere tidligere nevnte brev, syns du er verdens beste jente til å gå på ski!

Morgenstund med o-fag

2011-02-20T00:34:00.000-08:00

Jeg er gressenke og alenemor til tre denne uka, og er av den grunn litt omtåket og lite tilstedeværende for tiden. Da jeg halv sju om morgenen (to timer etter at jeg og småtroll en og to hadde stått opp) satt i sofaen med min eldstefødte, tok det derfor litt tid for hjernen å registrere samtalen. "Du mamma" sier guttungen, der vi sitter med hver vår porsjon havregrøt, "jeg vet hva ugla gjør med tennene til musa". ""Mhm" sier den halvdøde mor, og fortsetter på havregrøten. "Den gulper de opp, vel" sier sønnen og spiser fornøyd videre. Jeg derimot, var ferdig med havregrøten.

Men han har jo gått i 8. mars-tog og alt mulig...

2011-02-12T14:26:00.001-08:00

Etter en dag full av shopping, satte jeg i kveld i gang med å skru sammen et stuebord fra Ikea. I sofaen satt min førstefødte og spilte nintendo. Spillet er nytt, og temmelig vanskelig, så det tok litt tid før han fikk med seg hva jeg holdt på med. Da kom det, så snusfornuftig som bare en femåring kan være, "eh mamma, det er nok best at du ber pappa hjelpe deg med det der".

Det skal sies at far i huset var temmelig kjapp med å si at "neida, neida, mamma fikser det der vettu" (han hadde vel en svak mistanke om at han på en eller annen måte ville ende opp med skylda for vårt avkoms manglende moderne syn på tilværelsen). Og mamma fikset. Det gikk relativt kjapt og smertefritt, men ikke om jeg hadde borret skruene fast i mine egne tomler, hadde jeg tatt imot hjelp etter den kommentaren.

Etterpå viste jeg fram resultatet for min sønn, og håpet på at hans syn på mammarollen nå hadde endret seg, men i og med at han på nytt var nedgravd i Supermarios intrikate verden, fikk jeg ikke annen respons enn "Mhm". Det hjalp egentlig ikke så mye at husbond overentusiastisk ropte "Bra jobba!" heller...

Søsken og sånn

2011-02-04T06:29:00.000-08:00

"Men hva er det dere ler av da?" spør storebror og ser oppgitt ned på sine to hikstende småsøsken. Og hva ler de av? Verdens kuleste storebror, selvfølgelig. Faktum er at eldstemann kunne lest telefonkatalogen (om han hadde visst hva det var for noe...) høyt for dem, de gliser og flirer bare de ser ham og vier han dem oppmerksomhet, er verden fullkommen.

Og storebror, vel han er jo ikke egentlig misfornøyd med kjendisstatusen. Det er ikke så verst med småsøsken viser det seg.

Monsterpupper

2011-01-28T02:00:00.000-08:00

Etter flere økedøgn (for den uinnvidde: netter hvor babyer vil ha mat med svært jevne mellomrom, spesielt på nattestid, for på den måten å øke melkeproduksjonen opp til et tilfredsstillende nivå) har lillesøster nå sørget for at jeg produserer melk på linje med Dagros. I stedet for å nyte det faktum at jeg har to sovende babyer på en gang, går jeg derfor nå og tramper og venter på at lille Aldrimett skal våkne. Det er nemlig innmari vondt med pupper som prøver å sprenge seg ut av bh'en, og det er innmari lite flatterende å ha én bh-sprengende monsterpupp og én normal, relativt lite spennende pupp.

Og for nye, mannlige lesere, har dere virkelig ikke noe bedre å ta dere til enn å google "monsterpupper"?

Den brutale tilværelsen

2011-01-19T13:20:00.000-08:00

I går kom guttungen hjem og fortalte at han hadde blødd neseblod i barnehagen. Hendelsen var noe tåkelagt, men jeg forsto i hvert fall at den hadde involvert en jente og et hull. I dag kom han hjem med blå og hoven leppe, denne gang etter et hendelig uhell i akebakken. Og mens den arme ridder står og tar på seg pysjen, sukker han fortvilt: "uff mamma, i morgen vil jeg ikke ha noe blod!". Mor trøster og sier "neida, neida".

Det er skøytedag i barnehagen i morgen...

Draumkved

2011-01-08T09:26:00.000-08:00

Jeg har ikke tenkt å gjøre denne bloggen til en drømmedagbok, men noen drømmer er for sære til å holde kjeft om.

I natt drømte jeg at Eivind Hellstrøm tvang meg til å prøve å spise en diger, levende og snakkende fisk. Mens jeg sprang rundt på kjøkkenet og prøvde å fange fisken, som spratt rundt og ropte "vær så snill, ikke spis meg", sto Hellstrøm og pælmet døde mus på meg mens han ropte "Spis dem, spis dem! De er en delikatesse!"

Tolk den, Freud!

Og Hellstrøm, skulle du dukke opp her inne, så har jeg ingenting imot deg og aner ikke hvorfor underbevisstheten min mistenker deg for å være typen til å kaste døde mus på folk.

Å være voksen

2011-01-04T13:44:00.000-08:00

Mor: "Uff, nå må jeg trampe inn med sko for å sette fra meg varene"
Sønn: " Ta det med ro mamma, du er jo voksen og kan gjøre som du vil"

Noen kommer til å bli innmari skuffa den dagen han fyller atten...

Årskavalkade

2011-01-01T11:04:00.000-08:00

Her er min årskavalkade, inspirert/stjålet/lånt osv. fra Borghilds blogg. Regelen er enkel, jeg blogger første setning fra første innlegg i hver måned. Dette er Hattifnattøya sin årskavalkade:

Januar: Ingen innlegg

Februar: Ingen innlegg

Mars: Ingen innlegg

April: Ingen innlegg

Mai: Etter uttallige oppfordringer fra mine mange fans (les, mamma), skal jeg nå prøve å ta meg sammen, og begynne å blogge litt igjen.

Juni: Hvilken kjent bygning i Trondheim sett fra en fireårings perspektiv er dette:
"Mamma og pappa, kan vi ikke spise på romskipet som aldri drar?"

Juli: Jah, da har det jammen skjedd. Det ser ut til at jeg har fått meg en svigerdatter!

August: Det er en stund siden sist blogginnlegg, noe som har sin naturlige forklaring: Jeg har blitt tvillingmamma!

September: Husbond sin familie er av det kreative slaget (det er forsåvidt min familie også, altså), og et av familiemedlemmene er ordentlig dyktig.

Oktober: Det finnes mennesker som går rundt og ber nybakte mødre om å "nyte denne deilige småbarnstiden" og lignende tåpelige utsagn.

November: Jeg begynner å erfare at noen dager er litt tøffere enn andre dager når man er mamma til tvillinger.

Desember: Storebror har blitt veldig glad i å spille brettspill.

Kort oppsummert, nybakte lærere har lite tid til å blogge og tvillinger kan være litt slitsomt. Når det er sagt, så er tvillinger litt slitsomt NOEN GANGER. Jeg blir innmari sliten av alle som skal fokusere på det upraktiske i å ha tvillinger. Både jeg, C. og verdens beste storebror er faktisk svært fornøyd med at det kom to gullegode babyer i huset på en gang. Tvillinger er først og fremst dobbel lykke, så kan man begynne å snakke om dobbelt så mye arbeid, men kjære vene, jeg kan da å multitaske:) Godt nyttår!

Dagbøkene fortsetter: 1989

2010-12-25T13:46:00.000-08:00

Jeg har fått oppfordringer om å fortsette dagbokbloggingen (føler meg nesten litt Knausgård, jeg nå). Jeg tenkte derfor først å gi et utvalg fra 1989, men i og med at dagbokskrivingen min var temmelig sporadisk, slår jeg til og gir dere HELE 1989:

22/4 1989 Kjere dagbok

i dag so jeg po frokostTV det var moro

Noen som husker Frokost-TV med Toppen Beck og blomster-Finn? Noen andre som fant det så spennende at de skrev dagbok om det? Tenkte ikke det, nei.

5\6 1989 Kjere dagbok

Jeg har fott meg gasbalong F. sin for opi lufta

Denne teksten er kanskje kort, men her er det mye sorg og smerte mellom linjene. Det er temmelig tøft for en tre-åring å se gassballongen sin forsvinne mellom skyene.

15\6 1989 Kjere dagbok. i dag hade jeg det morsomt. det var aktivitetsdag po skolen

Dette er reinspikka løgn. Aktivitetsdag er det samme som idrettsdag, og jeg har aldri opplevd obligatorisk idrett som morsomt.

18\6 1989

kjere dagbok i dag var jeg til tante K. og onkel A. vi tok med os dokene vore jeg tok med kristin og bamsefar. M. vile vi skule spele ludo men det vile ike tante K. forat jeg ble so sint visje tapte so kom mamma og tante K. vile at M. og jeg skule go ut og spile tenis. So jorde vi det. da vi skule goinijen plokte jeg blomster til tante K. F. hade ploketen blost so sate tante K. demien vase og so rinkte telefonen det var Mille som rinkte etepo fant tante K. po at vi skule ringe ot tante G. og behene kjøpe noe got tilos vi rinkte to ganger menfik ike noe svar so rinkte telefonen til os det var tante G. eter en stund norvi skule fora jem kom hun.

Jeg blir fortsatt sint når jeg taper i ludo.

19\6 1989

kjere dagbok

idag var jeg hos tremenning G. det var så kjedelig visnaket bare om kjerestepar nor jeg gik heimjik jeg til nabo R. hun hade so mye rart so gik jeg heim.

Jeg legger merke til at senere i dagboka blir kjærestepar myyyye mer spennende.

23\9 1989

Kjere dagbok

I går kveld for vi på bursdagen til Mille hun hade egentli bursdag i forgors men da hade vi ike tid for først skule tante K. hente Mille kl 4.00 og so skule mamma på foreldremøte også en Anen plass so jeg ike vet navnet på og jeg og M. og F. la os kl 8.00, men no skal jeg fortele om nor vi hade tid altso i gord først so gik vi dit ogso drak vi brusåverbrus og spiste kake og is, so lekte vi lit.

Jeg har lest (i) doktoravhandlinger med like mange digresjoner. Og hvor ble det egentlig av brusoverbrusen?

lørdag 28 Oktober 1989

kjere dagbok del 1

i dag har jeg hat det moro jeg gledet meg hele dagen G. skule nemelig kome til meg og M. og vordan det hente kan du høre om i neste kapitel

del 2

G. kom. vi spiste.

Kunsten å bygge opp spenningen...

Søndag 31\12 1989

Kjere dagbok

i dag er det nytårsaften jeg gleder meg til i kveld da skal vi til onkel H. og tante A. og sende opp rakketer. pappa har netop skjøpt dem. han har skjøpt en kjemperaket.

Og med det, avslutter vi naturlig nok 1989. Dagboka fortsetter fram til 1995, men jeg er usikker på hvor lenge dette får fortsette. I 1995 var den sjarmerende åtteåringen blitt til en ufordragelig fjortenåring, og dagboka blir litt ondskapsfull, veldig hormonell og sterkt preget av kompliserte sosiale intriger.

Prestasjonskrav

2010-12-19T10:16:00.000-08:00

Overhørt samtale mellom to storebrødre på fem år:

- Kan noen av babyene dine rulle rundt?

- Neeei...

- Det kan min!

Fra en meget, meget gammel dames dagbok

2010-12-18T09:33:00.000-08:00

Jeg har ikke noe særlig å blogge om og har derfor tenkt å jukse litt. Navnene er noe anonymisert, og for de som skulle ha trøbbel med å telle, så er forfatteren 7 år. Idéen om å publisere (deler av) dagboka mi er frekt stjålet fra en link jeg fant på Borghilds blogg.

24. DESEMBER 1988. JULAFTEN.

i DAGER DET JUL OG JEG FIKMYE RART. 2TINGVARTJEGVELDIGLAFØR. OG DET VAR LEKESYMARSIN + SPARK.

25 DESEMBER 1988

JEG HAR PAKETUT GAVER DET VAR ART10 PAKE UTGAVER

Legg merke til bruken av SMS-språk. Ikke så innmari forut for sin tid som man skulle tro, teknikken er inspirert av Pippi Langstrømpe.

26 DESEMBER. 1988.

jeg og K. er kjerester

Dagbøker måtte jo inneholde hemmelige ting og jeg har gudskjelov plutselig lært meg småbokstaver.

5\3 1989

i nat log jeg over til M. og F. det var moromenlitt kjedli

For de som lurer på ambivalensen, M. og F. er mine yngre søstre, så at spenningsnivået ble litt lavt er ikke så merkelig.

21/4 1989 kjere dagbok

i dag må du tro jeg hade det moro vi var på besøk hos T. hun hade mange leker som vi lekte med det var rent syn og fora jem men det måte vi joda for mamma skule pase Mille men Mille ville da sletes ike gå i fra mamman sin hun rev og slet i hene men vi fik hene vekk

Mille, om du leser dette, unnskyld, dette hørtes traumatisk ut.

Følg med, følg med, kanskje kommer det flere spenstige utdrag etterhvert. Her blir det mye spenning, og interessante formuleringer som "i dag voknet jeg opp som vanlig".

Musikalske perler for svin

2010-12-13T09:40:00.001-08:00

Når man har arvet et nydelig gammelt piano ligger det liksom litt i kortene at man bør lære seg å spille litt også og det hender seg faktisk at jeg får ånden over meg. Da setter jeg meg ned med Ingrid Bjørnovs pianoopplæringsbok og klimprer i vei. I dag fant jeg ut at "Glade jul" var et naturlig spillevalg og satte i gang. Det første som skjedde var at storebror kom løpende og ropte "hvem er det som spiller piano?" (dårlig tegn i og med at alternativene var meg og to babyer på fire måneder...). Han bestemte seg tydeligvis for å oppmuntre sin mors harde arbeid, for han tok til å synge med stor entusiasme. Vel og bra, hadde det ikke vært for at han sang i vei på "Trollmors vuggesang". Tja, tvillingene likte det ihvertfall (eventuelt var de sjokkskadet), og jeg kom meg gjennom hele julesangen (med to hender og greier), om ikke helt slik Gruber hadde planlagt den, men noen framføring på julaften blir det neppe snakk om.

Bloggtips

2010-12-12T13:05:00.000-08:00

Har blitt tipsa om ny blogg. Ingrid (klarer ikke komme på en eneste Ingrid jeg ikke liker, og det er maaaange Ingrider ute og går...) blogger om meningsløse ting, og det på nynorsk, på: http://meiningslaust.wordpress.com/

Moro!

God bok

2010-12-08T10:55:00.000-08:00

Jeg har nettopp lest ut Korrigeringer av Jonathan Franzen og jeg syns den var så innmari bra, derfor bør du lese den også. Det er mange gode grunner til å like den. Den er godt skrevet, den har karakterer som engasjerer, den undervurderer ikke leseren, den har flere gode historier og den har en god avslutning. Det siste punktet er faktisk ikke alltid så lett å finne i bøker syns jeg. Motsatsen til Korrigeringer på dette punktet kan for eksempel være Lesesirkelen av Elizabeth Noble, en av de mest ubrukelige romanene jeg har tvunget meg gjennom. Noble bruker godt over femti sider etter at "handlingen" er over på å knytte absolutt alt av løse tråder i boka. Det er mye når du allerede har lest flere hundre sider om karakterer du uansett aldri klarer å engasjere deg i. Lesesirkelen er en like god bok som Flaskeposten med Kevin Costner er en god film. Flaskeposten vil nok for alltid stå på lista mi over tidenes verste filmer (Bjelleklang med Arnold Schwarzenegger er definitivt også på lista). Felles for begge er at de klarer å bruke ufattelig mye tid og ord på å si ganske flåsete ting (om kjæhæhrilgheita såklart). Franzen derimot, sier mye (boka er jo relativt lang), men er aldri flåsete, og den har en ganske brutal og realistisk virkelighetsbeskrivelse som står i en spennende kontrast til en del sære og litt surrealistiske elementer.

Så, i hvertfall, skal du lese en god bok, les Korrigeringer, og har du lyst til å se Kevin Costner (og det har man jo), ta fram Danser med ulver, The Untouchables eller Bodyguard, og unngå Costner-filmer med flasker, post, eller for den del, veldig, veldig mye vann.

Og har jeg tilfeldigvis fornærmet yndlingsboka di, ta det med ro, du har Oprah på din side. Flaskeposten har vunnet Razzie for verste skuespiller, så der føler jeg at jeg har mitt på det tørre...

Fri forskning

2010-12-01T13:04:00.000-08:00

Storebror har blitt veldig glad i å spille brettspill. Storebror er også veldig glad i å vinne, og definitivt ikke glad i å tape. Her om dagen satt han dypt konsentrert ved kjøkkenbordet og spilte stigespill om og om igjen med seg selv. Dette hører jo vitterlig ganske stusslig ut, og det var det hans mor også tenkte. Helt til hun gjennom sønnens småmumling oppdaget hva han holdt på med. I kampen mot framtidige nederlag satt nemlig guttungen og undersøkte hvilken farge som vant oftest. Og hvis noen skulle lure, så har junior vært temmelig bestemt på at det er han, og bare han, som får spille med den grønne brikken...

Søndag

2010-11-21T10:41:00.000-08:00

Søndag. Sola skal skinne på kritthvit snø, man skal gå seg en søndagstur, komme inn igjen, mor skal lage kakao til alle mens barna spiller brettspill og far ligger på sofaen med avisen. Kanskje kan man høre litt på et koselig radioprogram og huset skal dufte av steik og poteter.

Eller

Det er søndag, det vil si at barnehagen er stengt. November har kritthvit snø og mørkegrå himmel, sola kommer tilbake neste år, mor lager ikke kakao, men drikker kaffe med røde øyne og en hestehale på halv tolv. Far har for lengst oppgitt alle drømmer om avislesning dette året, brettspillet er strødd utover hele kjøkkenet, to babyer hyler krakilsk (uten annen grunn enn at de absolutt, ABSOLUTT, burde ha sovet formiddagsluren sin) og femåringen insisterer på å spille munnspill.

Det er da man hiver alle i bilen og kjører hjem til besteforeldre med babytekke-hender, varm kaffe og sjokoladekjeks. Takk for en likevel fin søndag, mamma og pappa!

Framtidsplaner

2010-11-13T06:35:00.000-08:00

Guttungen har funnet ut at han ikke kan "bli alt" når han blir stor, slik den opprinnelige planen var. Nå skal han bli "bare åtte ting". Dette er visstnok (ingen prioritert rekkefølge):

1. Racerbilsjåfør
2. Politi
3. Brannmann
4. Astronaut (han skal bli første menneske på Mars)
5. Lokfører
6. Skiltmann (en som viser veien der det ikke er skilt)
7. Jobbe i barnehage

"Men det er jo bare sju ting" sier mor. "Hva er det siste du skal bli?" "Ingeniør!" sier far, "Næhæi" sier guttungen. "Lærer!" sier mor, "Næhæi" sier guttungen. "Jeg skal bli bonde!"

Det bør jo være flere familiemedlemmer som er fornøyd med denne lista.

En sjelevenn

2010-11-03T14:09:00.000-07:00

Jeg begynner å erfare at noen dager er litt tøffere enn andre dager når man er mamma til tvillinger. Slike dager starter gjerne med en langdryg natt (gjerne med mating sånn cirka annenhver time) og i dag ble natta etterfulgt av det faktum at selv om hodet mitt er innstilt på vintertid, så har ikke småtrollene snudd klokka ennå, og insisterer derfor på å stå opp en time tidligere enn de pleier.

På slike dager føler jeg meg gjerne litt mindre som Wonder Woman og litt mer som Crazy Woman. Det føltes derfor ganske godt da jeg på butikken traff en dame som så ut som et speilbilde av hvordan jeg selv følte meg, og enda bedre da hun først så på meg med det apatiske, stirrende blikket jeg selv innehar på slike dager, for så å flytte blikket ned på vogna, og med tydelig skrekk i både stemme og blikk rope ut "å HERREGUD, har du TVILLINGER?!?".

Om å være stor

2010-10-27T04:56:00.000-07:00

Storebror har blitt så innmari stor etter at tvillingene kom. Han kler på seg selv, setter på tv'en selv og står opp selv. Han går i storungebarnehagen uten gjerder, kan å legge sammen tall og vet at "tog" begynner med samme lyd som morfar sitt navn. Han henter posten helt alene, og ser seg alltid godt om til begge sider før han krysser veien. Han skjærer brødskivene sine på egen hånd, og håndterer brødkniven med den største eleganse, og med litt oppsyn kan han til og med skjære grønnsaker med den store kokkekniven. Og når mamma har satt fra seg tvillingene i bilstolene på kjøkkenet fordi hun "skal bare", så kommer hun tilbake og finner ytterklærne deres i en pen bunke og to strålende fornøyde babyer som storgliser av storebroren som underholder dem med sanger og fortellinger.

Men av og til er det ikke så lett å bestandig være stor. Særlig ikke når det nye Thomastoget-bladet inneholder spøkelser og har en skummel, tåkete forside. Og en kveld hører mamma og pappa snufsing og hulking som ikke kommer fra babycallen. De løper opp på rommet til storebror, som ligger i senga sammen alle kosedyrene sine og en tårevåt hodepute. Rød rundt øynene og med snørrete nese, forteller han hikstende om det skumle bladet som stenger for veien ned til mamma og pappa, og om de fæle drømmene slike blad inspirerer til. Mamma klemmer og trøster. "Skal vi legge bladet i fryseren?" spør pappa, noe storebror synes er en veldig god idé. Og nå ligger "Henry og spøkelsestoget" mellom frosne erter og rundstykker, og storebror er like stor igjen, og kanskje litt glad for at det også er lov til å være litt liten innimellom.

Og tilslutt, mozartkule til den som kan nevne pappas inspirasjonskilde til sin pedagogikk.

Liten kommentar

2010-10-23T10:15:00.000-07:00

"Ofte er det viktigere å ligge på sofaen og se barne-tv sammen med ungene enn å løpe en tur i lysløypa. Og (dette skjønte jeg for sent) det er alltid, alltid viktigere å ta et stykke av rullekaken bestemor har bakt enn å være tro mot den glykemiske indeksen"

Maria Reinertsen er favorittjournalisten min. Hun er kvass, sarkastisk, jordnær og intellektuell, og hun skriver interessante artikler om økonomi (som jeg i utgangspunktet ikke akkurat synes er et veldig festlig tema, med mindre det er snakk om "Luksusfellen" på TV3 selvfølgelig). Det kom derfor ganske overraskende på meg da hun i kommentaren "Alle de ekle kroppene" avslører at hun har lidd av spisevegring. Det er liksom ikke så veldig Maria Reinertsen å bry seg om noe så prosaisk som kropp og utseende. Kommentaren er en kvass, sarkastisk, jordnær og intellektuell reaksjon på Kari Jaquessons sine siste utspill, og i det hele tatt fokuset media i dag har på alt som har med kropp å gjøre. Reinertsen minner om at kroppen vår bare er en liten bit av hvem vi er, "Kanskje ti prosent", noe som kan være lett å glemme i alt trenehverdag-løpebirken-ikkespisekarbohydrater-JanThomas-drikkeåtteglassvann-tarmskylling-detox-antialdringskremer-hysteriet vi omgir oss med og diskuterer hver dag.

Og skulle noen ha behov for å rekke fingeren til Jaquesson, som i et intervju tidligere i avisen "ikke er enig i" at det er vitenskapelig bevist at fedme også har med genene våre å gjøre, anbefaler jeg denne slageren fra en annen av mine favoritter, Nigella Lawson. Her er oppskrifta på "Chocolate and peanut butter cheesecake", verre kan det vel knapt nok bli, og jeg anbefaler den på det sterkeste!

Litt om babyer og sånn...

2010-10-11T13:19:00.000-07:00

Det finnes mennesker som går rundt og ber nybakte mødre om å "nyte denne deilige småbarnstiden" og lignende tåpelige utsagn. Dette er bare tull. De seks første ukene med en baby (eller som i noen sitt tilfelle, to) handler ikke om å nyte, de handler om å overleve. Ja, man har følelser som en nyforelska fjortisjente, men man har også like mange hormoner som samme fjortenåring. Nyfødte babyer gjør tre ting; de sover, spiser og bæsjer. Skulle de mot formodning ikke gjøre noen av disse tre handlingene, er de stort sett utrøstelige. For en nybakt mamma består stort sett tilværelsen av å sørge for at disse fullstendig hjelpeløse vesenene får nok mat, og man er plutselig i en situasjon hvor et annet menneske er hundre prosent avhengig av din kropp. Puppene har enten alt for lite melk, slik at de sultne småtrollene blir mer og mer desperate, eller de er så overfylte at man konstant går rundt med søkkvåt bh. I tillegg er ting man før tok for gitt, som søvn, eller det å kunne gå på do uten å planlegge det i god tid i forveien, blitt en luksusvare på linje med et par Manolo Blahnik eller en Birkin bag, og noen man kan unne seg omtrent like ofte.

Men så, etter disse seks ukene i survival mode, begynner ting så smått å endre seg. Man begynner å få respons i form av merkelige gurglelyder, og små, og etterhvert store, smil. Ungene kan være våkne, og ikke spise, men likevel være fornøyde, men de kan også fortsatt godt sove på brystkassen din, mens du ser dårlige tv-serier med nesa godt begravd i deilig mykt babyhår. Du finner glede i små milepæler og de finner glede i de merkeligste ting, enten det er en plastikkrangle, eller det å se på at noen dusjer, men aller mest i at akkurat DU koser og skravler med dem.

Og så ligger man en morgen i sengen, med en baby sovende i hver armkrok, og hører på at far og storebror prater om stort og smått mens de gjør seg klare til en ny dag, og plutselig oppdager man at det å gå fra å være en ganske liten, til å bli en ganske stor familie, sånn over natta, er en innmari god følelse.

Merkelig fenomen

2010-09-30T10:25:00.000-07:00

At lillebror får det til, er jeg ikke så overrasket over, men hvordan i alle dager klarer lillesøster å tisse på mammaen sin når hun ligger på ryggen på stellebordet?!?

En framtidig komikers debut

2010-09-27T13:29:00.000-07:00

En ny milepæl. I dag kom guttungen hjem fra barnehagen og kunne fortelle sin aller første vits. Fortalt med stor dramatikk og entusiasme forløp den omtrent slik:

"Atte det var svensken og dansken og norsken som gikk inn i ei hule med en gris og først gikk svensken inn men så lukta det så fælt og så gikk dansken inn og da lukta det fælt da også og så gikk norsken inn men da lukta han fælt og *laaaang kunstpause* og da vant han! Var ikke det en bra vits da mamma, var det ikke? *ler hjertelig og rister på hodet*"

Ok, så trenger den kanskje litt timing, og det er usikkert nøyaktig hviken rolle grisen spiller (skjønt jeg har en mistanke om at det dreier seg om en ny versjon av en gammel klassiker), men mor var helt enig, det var en bra vits!

Beklagelse

2010-09-20T05:47:00.000-07:00

En leser har gjort meg oppmerksom på at forrige innlegg inneholder opptil flere særskrivingsfeil. Jeg beklager så mye og skylder på ammetåka. Siden leseren viste til min stilling som norsklektor i klagebrevet (les; pratesoga på fjesboka), får jeg vel gjøre litt pedagogikk ut av dette, og oppfordrer herved mine lesere til å finne de samme feilene som en viss språkstipendiat og nynorskentusiast ved INL.

Ellers kan jeg hilse samme språkekspert og si at det er så som så med nattesomna, men det blir da bedre etter hvert:)

En hverdagssosialist

2010-09-19T03:50:00.000-07:00

Husbond sin familie er av det kreative slaget (det er forsåvidt min familie også, altså), og et av familiemedlemmene er ordentlig dyktig. Hun lager alt fra nisser til marihøner, og lager også noen nydelige bilder av tovet ull. Disse bildene stiller hun ut, og selger for alt for lite penger. Familien har lenge prøvd å overtale henne til å ta seg litt bedre betalt, og i går satt jeg og sønnen hennes over en kaffekopp og nystekte vafler med hjemmelaget solbærsyltetøy, og prøvde på dette igjen. Tilslutt sa sønnen fortvilt "men, hva er det egentlig du tenker når du setter prisen da?". Mammaen fnyste, og sa "Jeg tenker vel at de som ikke har så mye penger, også har lyst på bildene mine!" Kapitalismen har seiret over store deler av verden, men til fruen i nabohuset får den nok aldri innpass:)

Denne vanskelige grammatikken

2010-08-31T08:45:00.000-07:00

Guttungen (jeg må vel begynne å påpeke at vi snakker om storebror, nå) er en pratsom fyr, men han sliter litt med visse deler av norsk grammatikk, som forskjellen på, ikke da og når, men hvis og når. Dette fører til at en del setninger starter på en noe negativ måte, som "hvis jeg blir stor", "hvis jeg kommer hjem fra barnehagen" eller "hvis tvillingene får tenner".

Her om dagen førte det også til noe misforståelse da pratmakeren gledesstrålende kom hjem fra mormor med et ark med klistermerker i handa, og fortalte faren at han fikk gave fra mormor "hvis jeg dro hjem". Faren ble litt forvirret av dette. Guttungen sin mormor er liksom ikke helt typen til å bestikke barnebarna for å få de til å dra hjem (heller tvert i mot)...

Fem i familien

2010-08-22T09:18:00.001-07:00

Det er en stund siden sist blogginnlegg, noe som har sin naturlige forklaring: Jeg har blitt tvillingmamma! Denne tilværelsen gir ikke så mye rom for blogging (ikke spising, soving eller barbering av legger heller for den del), i hvertfall ikke ennå. Men her er i det minste en oppdatering fra sist blogg:

Fødselen ble til slutt startet ved at vannet ble tatt. Det var mye om og men rundt dette; sykehuset var visstnok stappa fullt av hastekeisersnitt akkurat denne dagen, og det var usikkert om de hadde plass til en tvillingfødsel oppå det hele. Tilslutt sa jordmora at de tok sjansen, så sant jeg lovet dem en rask fødsel. Det er en sterk mulighet for at dette ble sagt i spøk, men litt over tre timer senere kom sistemann ut med et vræl (vrælet kom vel forsåvidt både fra mor og barn). jeg skal spare mine sarte lesere for detaljene (en del av dere har jo allerede blitt påtvunget disse). I korte trekk kan jeg si at en rask fødsel bare innebærer at all smerten fra en vanlig fødsel blir komprimert inn på kortere tid, at ja, å føde tvillinger er som å føde to ganger rett etter hverandre, og nummer to gjør like vondt som nummer én, at anestesileger bør holde seg for gode til å småprate med den vordende far når den vordene mor ligger og brøler etter epiduralsprøyta han holder i handa (når man ber om å få en enorm sprøyte trykket inn i ryggmargen mener man alvor), og at det pokker meg ta var verdt det denne gangen også.

Resultatet ble to splitter nye mennesker, en gutt på 2970 gram og 45 cm og ei knøttlita jente på 2520 gram og 45 cm. Nå er de snart en måned gamle. Ingen av oss har sovet mer enn max fire timer i strekk etter at de kom (stort sett er det snakk om ca. to timer om gangen, da gjerne med en baby på brystkassa eller hengende i puppen), de spiser hele tiden (noen som trodde det var umulig å gå ned 20 kg på tre uker kun ved å sitte i en stol?), det å være alene på do har plutselig blitt en luksus som helst bør planlegges noen timer på forhånd, jeg skriver dette innlegget med en hånd mens jeg ammer guttungen (far sitter forøvrig på macen med ei jente sovende på brystkassa), jeghar blitt en mester på å spise en middag på under et kvarter og å drikke en kaffekopp i tre slurker, jeg går rundt med gulpekluter i veska, jeg bryr meg ikke lenger om puppene mine vises ut mot busstoppet utenfor vinduet og ungene er bare helt nydelige. Vi var forberedt på alt bortsett fra all kosen og det faktum at man kan sitte en halv time og stirre på en bitteliten hånd eller fot, bare fordi de er så små og perfekte. Det er seriøst fantastisk å få tvillinger!

Videre blogginnlegg kommer, jeg kan ikke garantere for når, men jeg satser på litt roligere tilstander etterhvert. Oppdateringer på den stolte storebror vil heller ikke bli glemt.

Tilslutt en stor takk til to fabelaktige jordmødre ved St. Olavs hospital, pluss resten av flokken av barneleger, andre leger og alle de hvitkledde på fødestua, og til de meget dyktige barnepleierene som tok seg av oss på barselavdelingen.

En fødeklars oppdatering

2010-07-24T13:29:00.000-07:00

Jeg har blitt oppfordret av My til å blogge en graviditetsoppdatering (oppfordringen gikk vel forsåvidt ut på å blogge utviklingen fram til jeg er på vei ut døra og bort til fødestua; det kommer ikke til å skje...). Vel, her er utviklingen.

Torsdag hadde jeg legetime. En ganske stressa, men veldig trivelig lege som var prikk lik Ole Paus undersøkte meg, og kom fram til at jeg "får barn når som helst nå". Undersøkelsen (av det ubehagelige slaget, jeg skal spare mine lesere for detaljer), viste at jeg var meget fødemoden. Livmorhalsen min var flatet helt ut, og jeg hadde tre centimeter åpning. Utover dagen fikk jeg noe som jeg er ganske sikker på var begynnende rier, og guttungen ble sendt til mormor og morfar. Så langt, alt vel og bra. Helt til riene plutselig stoppet opp. Ole Paus tok feil. Det er nå lørdag kveld, og jeg har fortsatt ikke begynt å føde noen som helst. Man kan kanskje si at jeg ikke er verdens mest avbalanserte person å være i hus med akkurat nå; jeg går bare rundt og kjenner fortvilt etter tegn på at kroppen skal ha lyst til å sette i gang med å presse ut småtrollene. Det er merkelig hvor desperat man kan bli etter å kjenne smerte...

Når det er sagt, så har jeg også lest meg en del opp på denne fødingen, og jeg må si jeg fortsatt er temmelig lite overbevist om at det faktisk er mulig å gjennomføre en fødsel; det på tross av at jeg faktisk har gjort det en gang før. Som sagt har jeg nå minst tre centimeter åpning. Kroppen er, i følge bøkene, klar til å presse ut ungen(e) når åpningen er 10 centimeter. Problemet er bare at jeg nettopp slo opp i albumet til guttungen, og der har jeg vitterligen skrevet at hodeomkretsen hans ved fødsel var 35 centimeter. Noen som har prøvd å presse en kule med 35 centimeters omkrets gjennom en åpning med 10 centimeters omkrets? Det høres ut som en av disse puslespillene som folk er så glade i å gi bort i julegave. Jeg har aldri vært særlig flink med den typen hjernetrim.

Jeg fant denne videoen som viste hva som skjer. Jeg er ikke, på tross av den meget rolige damestemmen, beroliget.

Så slik er ståa. Jeg er desperat etter å starte fødselen, og hellig overbevist om at det ikke er mulig å gjennomføre den. Send meg noen gode tanker og litt "fødestøv" som jeg ser andre fødeklare strør om seg med på diverse graviditetsforum.

En youtube-klassiker til glede for nye seere

2010-07-21T04:20:00.000-07:00

Jeg har egentlig hatt en plan om å blogge et eller annet lenge nå, men siden alt jeg tenker på for tiden i store trekk dreier seg om "komutkomutKOMUTNÅÅÅÅÅÅÅ", har jeg hatt litt trøbbel med å tenke ut noe å skrive om som faktisk kan interessere andre.

Fram til jeg kommer på noe lurt, tenkte jeg derfor bare å dele denne. Jeg er egentlig ikke så veldig til tåreperse, men av en eller annen grunn klarer jeg aldri å se denne videoen uten å grine.

Svigerdatter

2010-07-05T13:23:00.000-07:00

Jah, da har det jammen skjedd. Det ser ut til at jeg har fått meg en svigerdatter! Nabojenta, ei skjønn lita tuppe på fire år, med mørke krøller og bein i nesa som er hulken verdig, kunne nemlig i dag fortelle husbonden at syrinbusken vår (som har så veldig fine, lilla blomster) er hennes også, siden hun og guttungen er kjærester.

Jeg er relativt sikker på at den utkårede ikke hadde (eller egentlig fortsatt har) den fjerneste anelse om dette forholdet. Hver gang den nysgjerrige mor har spurt etter slikt sladder har han nemlig bedyret at de to bestekompisene i barnehagen er kjærestene hans. Men med den kjennskap jeg har til fire år gamle jentunger, så har jeg en svak mistanke om at dette er av liten betydning...

Lillesøsterblogg

2010-06-29T09:57:00.001-07:00

Lillesøster har begynt å blogge igjen (det er jo bare et år siden sist...). Har en mistanke om at det bare varer ut ferien hennes, men det er lov å håpe...

For en god latter, klikk deg derfor inn på http://mysverden.blogspot.com/

Jeg var forøvrig ikke klar over at fjærkretrøbbel av ulike format er et tema vidt nok til å gå over flere blogginnlegg...

Juliet, naked

2010-06-27T13:54:00.000-07:00

Det er sommerferie, og grunnet min tilstand er familien temmelig stedsbunden for tiden (vi beveger oss meget sjeldent mer enn at vi alltid er max en halvtime unna sykehuset). I og med at jeg også har temmelig begrenset med generell bevegelighet, er det ikke egentlig mye annet å gjøre enn å ligge/sitte i ro og vente. Jeg bruker en del av denne overflødige tiden på litteratur. Ikke på litteratur jeg burde forholdt meg til (Knausgård 2-5, alle numrene av Norsklæreren jeg ikke har lest, generell norsk samtidslitteratur som jeg stort sett bare leser anmeldelser om, aldri tar meg tid til faktisk å lese osv.), men på litteratur som tilfredstiller behovene jeg alltid har hatt til litteratur, noe som fenger nok til at man sliter med å legge boka fra seg og vende tilbake til virkeligheten. Min bedre halvpart har det på samme måten, eneste forskjellen er at jeg nok aldri vil slite med å legge fra meg The Princeton Guide to Mathematics...

I hvertfall, et problem med å ha en mastergrad i litteratur, er at hjernen min er programmert til å være relativt snobbete når det kommer til språklige ferdigheter i litteratur. En bok med en tilfredsstillende underholdende historie, blir derfor ofte ødelagt av at jeg irriterer meg over klisjeer og generelt dårlig språk. Det er her Nick Hornby kommer inn. Jeg har lest alt jeg har kommet over av ham, og han dekker litteraturbehovene mine. Ikke bare skriver han godt, romanene er også vittige, ironiske, har gode historier og karakterer som man faktisk bryr seg om, selv om de aller fleste av dem har opptil flere ufordragelige trekk. Han er også noe så sjeldent som en mannlig forfatter som skaper troverdige kvinnelige hovedpersoner, ikke verst bare det. Jeg kom over Juliet, naked i et boksalg, og syns denne var en av de bedre jeg har lest av ham (og jeg liker de aller fleste, kanskje med unntak av den fotballboka). Anbefales derfor som sommerlektyre om man ønsker en god historie med mye underliggende humor, som ikke irriterer språklig. Jeg leste den på ei helg, noe som alltid er et godt tegn.

Dersom noen ønsker en litt annen type litterær underholdning, kan jeg alltids be husbond om å sette opp en fem på topp liste over de beste matematikerbiografiene...

Mage

2010-06-24T03:53:00.001-07:00

For de som skulle lure, sånn ser man ut når man er 33 uker (av 40) på vei med tvillinger. Heldigvis er kameraet mitt for dårlig til at strekkmerkene vises.

Når magen ser slik ut, og man stadig vekk får spørsmål som "oi, du kan ikke ha lenge igjen" og "du har vel ikke tenkt å føde her, vel" fra voksne, og "hvorfor er du så tjukk" fra barnehageunger, da er det veldig fint å møte på en (snart)femåring med pigg og manglende fortann (hode mot hode-ulykke med en viss annen snart femåring), som legger hodet på magen din, og sier med sterk innlevelse "Åh tante, magen din e så fiiiiiin!".

Ikke akkurat red delicious eller granny smith...

2010-06-08T13:03:00.001-07:00

Det kommer halvkvalte stønn, gisp og lyder som opplagt tyder på stor tilfredstillelse fra tv-stua. Neida, gubben har ikke investert i elskerinne, ei heller har han begynt å interessere seg for denne ballsparkinga som det er så mye styr rundt for tiden (takk gudskjelov). Det er bare et nytt vekkelsesmøte i religionen hans, styrt av predikanten Steve Jobbs og sendt verden rundt på den store verdensveven. Det er vel ikke lenge før vi nå får en ny epledings i huset.

Jeg har ikke sjekket om det er en ny I-pad, ny I-phone eller ny laptop det er snakk om, men den kunne visstnok både spille Guitar Hero OG gjøre noen nye greier med appene. I tillegg, og dette var ganske stort, kunne man laste inn tekster der man når man hadde lest en side kunne, hold dere fast, ved bare å bruke fingertuppene, bla om til neste! Hmm, jeg er sikker på at jeg har sett et apparat med en slik funksjon tidligere, var det i bokhylla mon tro?

Ja, ja. Så mye "Angry Bird" som jeg har spilt på I-poden min i det siste, kan jeg neppe være for høy på pæra.

Og hurra, et helt blogginnlegg uten graviditet. Ikke verst det heller:)

Gåte

2010-06-04T03:50:00.000-07:00

Hvilken kjent bygning i Trondheim sett fra en fireårings perspektiv er dette:

"Mamma og pappa, kan vi ikke spise på romskipet som aldri drar?"

Svaret finner du her.

Du kan også velge å ikke se på løsningen og i stedet poste ditt svar i kommentarfeltet; jeg stoler på mine leseres integritet:)

Ny oppdagelse

2010-05-27T04:05:00.000-07:00

Jeg rekker ikke lenger bort til min høyre bukselomme med venstrehanda mi (og omvendt).

10 uker og en dag igjen til termindato...

Pensjonister nå til dags...

2010-05-23T02:30:00.000-07:00

Det er mulig jeg er en smule prippen, men jeg oppfatter det som temmelig uhøflig når:

En frue av det muligens finere slaget, type noen og seksti med kraftig rosa lebestift og pen drakt, setter seg på busstoppbenken ved siden av en opplagt høygravid kvinne (som atpåtil sitter og leser et blad ved navn "Gravid") og tenner seg en røyk.

Ok, dette kan kanskje unnskyldes med at det for noen generasjoner siden overhodet ikke var snakk om farene med passiv røyking, og at fruen antakeligvis ikke har så god kunnskap om hvordan nikotin påvirker et foster (eller for den del, en gravid kvinne med ekstrem luktesans og tendens til brekninger). Men når samme frue, OG en frue til av samme slaget, presterer å snike seg forbi tidligere nevnte høygravide kvinne i busskøa, da syns jeg ærlig talt det går litt over streken!

Ganske sikker på at de fleste av ungdommene jeg underviser aldri ville funnet på noe tilsvarende. Tvert i mot har de vist seg svært så hensynsfulle overfor sin noe gigantiske lærer...

Å være og ikke være gravid

2010-05-20T04:06:00.000-07:00

Tida flyr, og nå er jeg straks 29 uker på vei (av 40). Jeg tenkte derfor at det er på sin plass med noen subjektive refleksjoner om det at dette er min siste graviditet. Ja, vi har tenkt å stoppe med tre, spesielt nå som jeg vet at jeg slipper flere egg om gangen. Fem barn frister ikke så mye, så barnekjær er jeg rett og slett ikke og dessuten har vi ikke minibuss.

Siden dette er mine refleksjoner kommer de naturlig nok i listeform:

Hurra jeg trenger aldri mer være gravid:

Aldri mer svangerskapskvalme. Definitivt den verste graviditetsplagen (har aldri hatt bekkenløsning, så mulig jeg tar feil). Svangerskapskvalme kan sammenlignes med å ha intens fyllesyke tre måneder i strekk.
Ikke mer halsbrann.
Aldri mer gravidbukser
Ikke mer krangling med tre puter for å finne en akseptabel sovestilling
Bare en fødsel igjen...
Ikke mer skumle hormoner som blåser ting ut av proposjoner eller får meg til å grine av reality-tv (bortsett fra de som kommer en gang i måneden...)
Ikke mer ekstremkramper som aldri gir seg og som dukker opp på de merkeligste tidspunkt
Ha full tillatelse til å drikke rødvin og spise brie, spekemat, fetaost, blodige biffer og rakfisk (som andre voksne mennesker).
Aldri mer stå opp klokka tre hver natt for å gå på do
Være i stand til å knyte skoene uten å holde pusten, og uten å komme med ufrivillige grynt og stønn når jeg reiser meg igjen.

Å nei, jeg kommer aldri mer til å være gravid:

Aldri mer kjenne sparking i magen
Aldri mer spenningen ved en ultralyd
Aldri mer finne det perfekte navnet
Aldri mer unnskyldning til å spise "for tre"
Tante Rød kommer tilbake
Aldri mer gjetting på personligheten og utseendet til personen (eller i mitt tilfelle, personene) som bor inni meg
Ingen flere gode unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan bære/male/vaske o.l.
Bare en fødsel igjen... Ja, jeg har en svak erindring av dævelskapen sist, men hodet mitt har skrudd helt av og insisterer på bare å huske øyeblikket etterpå, da guttungen ble lagt opp på brystet mitt.

Retorikk for nybegynnere

2010-05-14T02:40:00.000-07:00

Fire (snart fem)-åringen og hans mor hadde forleden dag en heftig diskusjon på gang angående to emner: påkledning av nattdrakt (mor er for, fireåring er mot) og opprydding av togbane (mor er for, fireåring er mot, da han uansett skal leke med togene dagen etter også). Den heftige diskusjonen blir avsluttet med at fireåringen bestemt sier at "du bestemmer vaffal ikke over meg!", hvorpå mor, en smule utålmodig, forklarer fireåringen at det gjør hun "vaffal det". En meget fornærmet og lang pause følger. Fireåringen kler på seg nattdrakt i meget demonstrativt hissige bevegelser. Tilslutt kommer det det stille fra den fornærmede: "den som si'r det e det sjøl". "Hva?" sier mor, noe forvirret. Fireåringen himler med øynene og sukker: "det er sånn en sier når noen sier noe, vel".

Og med det var debatten avsluttet. Noen triks å plukke opp for yrkespolitikere kanskje?

Hurra, fortsatt lesere:) Oppdatering 2

2010-05-06T02:04:00.001-07:00

Det var moro, og en smule overraskende, å se at det fortsatt fantes noen søte jenter som sjekker bloggen min!

Derfor, en ny oppdatering på merkelige fenomener vedrørende graviditet/tvillinggraviditet.

I dag: et tilfelle for dr. House

Jeg har så langt i dette svangerskapet, hatt en del ubehag. Jeg sier ubehag, fordi jeg er litt usikker på hvordan det ellers kan beskrives. Jeg blir på de merkeligste tidspunkt litt svimmel, litt kvalm, litt andpusten og veldig, veldig tørst. Dette kan skje i både sittende, stående og liggende stilling.

Ved forrige ultralyd lå jeg pent og pyntelig på benken og observerte mine to skjønne engler, hun sovende med nesa inn i hans halsgrop, han lys våken og sparkende på søsteren. Plutselig startet dette "anfallet" igjen. Jeg er ikke så himla begeistra over å plage hvitkledde frakker med problemer jeg ikke klarer å beskrive, så jeg lå bare stille i det lengste, mens ultralyddamens stemme forsvant mer og mer i det fjerne. Tilslutt måtte jeg gi meg, og harket fram til husbond at han måtte finne noe vann til meg. "Oi, bare snu deg rundt på siden du" sa den hvitkledde. Jeg ble noe forundret, men gjorde som hun sa. Straks kom alt blodet tilbake til fjeset mitt, tørsten forsvant, svimmelheten forsvant og kvalmen forsvant. Verden ble rett og slett levelig igjen.

Den hvitkledde (eller skal vi heller si erkeengelen Gabriel), kunne fortelle at dette slettes ikke var uvanlig. I visse stillinger, som hvis jeg ligger på rygg, vil nemlig livmora presse på en viktig pulsåre, slik at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til hodet mitt. Ja vel, ja. Betryggende. Jeg trengte forøvrig ikke være bekymret for at dette ville skje i søvne, da kroppen min automatisk skal forstå at dette er dumt, og derfor skifte stilling. Så nå krysser jeg bare fingrene for at kroppen min har refleksene på plass, og leter etter nye sitte- og sovestillinger, hvor livmoren ikke prøver å ta livet av meg.

Se, en oppdatering

2010-05-01T08:53:00.000-07:00

Etter uttallige oppfordringer fra mine mange fans (les, mamma), skal jeg nå prøve å ta meg sammen, og begynne å blogge litt igjen.

Grunnen til dette er ikke minst fordi jeg nå er mer eller mindre tvangssykmeldt fra jobb, foreløpig i 50 %, men det går stadig nedover. Årsak: Høyrisikosvangerskap. Jeg bærer på ikke en, men to englebarn/småkrapyl på ca 26 uker, altså sånn cirka 6 måneder. Magen består av en gutt og ei jente (forbausende mange har spurt om de er eneggede eller toeggede, så det blir dagens hjernetrim å slutte seg til dette på egenhånd ut fra gitte opplysninger). Det vil si at den består av to fostersekker fylt med vann, to unger og to morkaker. Det vil med andre ord, også si at jeg har økt proporsjonene mine bittelittegranne. Jeg er vel nå sånn cirka på størrelse med da jeg fødte forrige guttunge, og jeg har fortsatt 14 uker igjen til termin...

Dette fører til at framtidig blogging antakeligvis vil komme til å inneholde en del svangerskapsopplysninger, kanskje litt fødselsinformasjon og i det store og hele en del fakta som kanskje ikke absolutt alle har lyst til å vite om, i hvertfall ikke personer av typen jenter som har framtidige planer om barn. Bare sånn til advarsel.

For ikke så lenge siden feiret en viss jentegjeng at en viss nordlending var kommet på Trondheimstur. Feiringen foregikk som vanlig på Graffi. Dagens gravidopplysning: Det jentene ikke visste, var at den strålende gravide fruen (hun med bernaisesaus på magen og sjokoladefondant på haka) også hadde en diger plasterlapp (av typen "Lynet McQueen") over navlen. Graviditet fører nemlig med seg at navlen, grunnet plassmangel, spretter ut. Ikke kjempelekkert under en litt tettsittende topp...

Sjarmøren

2009-10-11T09:09:00.000-07:00

Sønn sitter ved togbanen sin, når mor kommer inn døra. "Er jeg fin?" spør mor, som har pynta seg til middag. Sønn er meget opptatt med en togkatastrofe. Thomas har kjørt av linja med godsvogner og det hele. Det er opplagt at her trengs det kranhjelp. "Hallooooo, er jeg fin eller?" maser mor. Sønn himler med øynene og snur seg mot sitt opphav. Blikket hans faller først på et par svarte lakksko. "Åh mamma, så kuuuule de er" roper sønn. Så titter han videre oppover. "Og sånne, også!" sier han og fikler med sin mors øredobber. "Mamma, du ser ut som en prinsesse!" konkluderer han, før han går tilbake til togkatastrofen.

Hvis han har oppdaget disse taktikkene i en alder av fire, skulle man tro han har gode sjanser når han når tenårene...

Litt av hvert

2009-09-27T03:41:00.000-07:00

Noen som husker noe morsomt religionslæreren på videregående pleide å gjøre, eventuelt er religionslærere selv, så tar jeg gjerne i mot lure pedagogikktips av alle slag!

Ellers har jeg selvfølgelig en "fra barnemunn" på lur igjen, denne gangen fra min fabelaktige nevø (fire år) som er mer enn gjennomsnittet interessert i traktorer:

Mormor (Mm) og barnebarn (Bb) kjører bil. Nabo kjører forbi i traktoren sin.

Bb: Kæm du vinka te, mormor?

Mm: Det va'n John, det.

Bb: *himler med øynene* Mormor, da. Det derre va itj'n John, det va'n Massey!

Dersom du ikke tar den, er det på tide å oppdatere traktormerkekunnskapene dine.

Trist, på en ellers trivelig dag

2009-09-15T08:52:00.000-07:00

I dag bærer vi alle vannmeloner...

R.I.P. Patrick Swayze

Valg

2009-09-14T09:16:00.000-07:00

Det har vært forbausende mye interesse rundt en viss lærer (meg) sine valgpreferanser i dag. Jeg har forholdt meg streng og nektet å gi så mye som et lite fargehint, noe som bare førte til vill gjetting. Til slutt kom man til enighet om at jeg enten stemmer Rødt, eller stemmer Venstre.

Jeg har gjort borgerplikta mi; lappen er lagt i boksen. Det ble verken Rødt eller Venstre.

Ha et godt valg!

Fronterinspirert

2009-09-09T10:50:00.000-07:00

Etter å ha tatt igjen litt blogglesing fant jeg et fabelaktig O. H. Hauge-innlegg hos Lise. Nå har jeg derfor en sterk plan om å lage en "Diktkos"-mappe (eller "Poesikroken" eller "Dikt og datt" eller noe annet norsklæreraktig) i norskrommet på Fronter. Inspirert, inspirert (jada, jeg vet jeg er ung og nyutdannet og overengasjert og slitsom, men det er faktisk innmari artig med ny og spennende jobb).

Og ellers, dagens fra barnemunn:

Fra samtale med venninnes nydelige jente på tre år (E) og meg (M):

E: Pappan min e fjyktelig tærk for hainn tjæne sånn skjønne du, berre kjenn her (klapper på pappas biceps)

(...)

M: Så, du har altså Ariel, Askepott, Belle og Tornerose. Hvem er det som er yndlingsprinsessa di da?

E: *ser oppgitt ut* Mamman min, så kjart!

Lemon Curd

2009-08-30T07:23:00.000-07:00

Som takk for en meget trivelig kveld:

Lemon Curd

Ingredienser:
4 dl melis
Revet sitronskall fra én sitron
1 dl friskpresset sitronsaft (ca. to sitroner)
2 egg
75 g smør (ordentlig smør, ikke margarin)

Gjør sånn her:
1. Bland alle ingrediensene unntatt smøret i en kjele, og la det syde til massen blir tykk (litt usikker på hva syde er, men jeg har funnet ut at det er viktig å unngå at det koker, ellers oppfører egget seg meget rart).

2. Ta kjelen av varmen og tilsett smøret. Rør rundt til smøret er smeltet og godt blandet i kremen.

3. Hell kremen i en beholder, og sett den i kjøleskapet (da stivner den en del).

4. Server på vaniljeis, smør den på ristet brød, bruk den som kakefyll, eller finn på noe helt annet.

Heller du kremen på et norgesglass eller lignende, kan den fint oppbevares i 2-3 uker i kjøleskapet.

Se, et blogginnlegg...

2009-08-19T10:06:00.000-07:00

Bare så det er klart, etter en halv uke med 100% lærerstilling kan jeg bare avklare at blogging, det blir det ikke mye av framover...

men litt får jeg da til.

Dagens anbefaling: Småsildas puppefest. Hysterisk!

Dagens lærertips: Lag konto på Creaza.no, spesielt tankekartverktøyet er et spennende hjelpemiddel.

Dagens positive lærerjobb-overraskelse: Man kan kalle det å sitte hjemme og se på gamle "Typisk norsk"-episoder for arbeid...

Dagens guttungen: Mor: Når man jobber på skole, da er man en lærer. Guttungen: jaha, er du en penge?

Litterær strandtur

2009-08-11T04:52:00.000-07:00

Jeg leste nettopp i Morgenbladet at Washington Post har latt sine bokskribenter velge hvilken litterær personlighet de helst ville tilbrakt en dag på stranden med. Som enehersker og despot i denne bloggen, påberoper jeg meg like stor viktighet og interesse som bokskribentene i Washington Post, og blogger min litterære strandkamerat.

Det er flere kandidater, men valget falt på Aslan, løva fra Narnia-serien. Det er ingen god begrunnelse for dette, annet enn reinspikka nostalgi. Jeg sto nok for cirka halvparten av de blå stempelmerkene i Malvik folkebiblioteks Narnia-bøker anno slutten av åtti-, tidlig nittitall, og ønsket meg ingenting høyere enn et møte med Aslan (dette er selvfølgelig bare tull, både ponni, barbiehus og en egen lykkedrage av samme type som Falkor i Den uendelige historien sto like høyt på ønskelista), så til ære for den bebrillede bokslukeren i sofaen bak W-Å på tidligere nevnte bibliotek, velger jeg meg Aslan.

Og jeg vil selvfølgelig gjerne høre hvilken litterær figur andre kunne hatt med seg på en dag på stranden, både i kommentarfelt og i egen blogg.

Sjendiskonkerranse

2009-08-09T09:23:00.000-07:00

Jeg hadde en opprydningsseanse på kvisten hos mamma og pappa, og ikke overraskende dukket det opp mye rart. Blant lykketroll, "Mine klassekamerater", skolebilder og glansbildealbum, fant jeg blant annet noen av resultatene fra den sommeren jeg og min ungdomsskolebestis tilbrakte med å tegne kjendiser (ved hjelp av blyanter, viskelær og bunker med "Topp"-blader fikk vi laget en produksjon som i det minste var preget av kvantitet, om ikke alltid like mye kvalitet).

Dagens konkurranse er derfor:

Hvem klarer å gjette seg fram til flest kjendiser på denne tegninga?

Hint: Hvilke kjendiser var temmelig populære for ungdomsskolejenter i 1996?

Gammelt jungelord

2009-08-07T04:44:00.000-07:00

"Mamma nå er det grønt lys nå kan du kjør over men bilen er ikke sjørøver det er det bare kaptein Sabeltann som er"

Dersom du ønsker en svak form for logikk i denne setningen, må du antakeligvis lese den høyt. Det morsomme med (snart) fireåringer er at de ikke bare har tankerekker som til tider er temmelig svimlende og hodepinefremkallende, de sier også alt det som faller dem inn høyt.

Nå er det snart slutt på ferien min, så da er det en svak mulighet for at jeg har noe å blogge som ikke dreier seg om guttungen også, men jeg gir ingen garantier.

Kom og syng en sang

2009-08-04T00:08:00.000-07:00

Melodi: "Na nana nana"
Tekstforfatter: Guttungen, snart fire år

"Vinnesangen"

Jeg har e vunne!
Jeg vant alene,
mammaogpappa vant ikke,
baaare jeeeeg.
Na nana nana,
du vaant ikke,
det gjorde jeeeg.

Sangen ble komponert etter en spennende omgang billedlotto og inneholdt også seiersløperunder med hendene i været.

Spørsmål: Hvor gamle må barna være før mor har lov til å lage lignende sanger etter sine egne seiere?

Velge, velger, valgte, snart valg

2009-07-30T03:32:00.001-07:00

I følge TV2s partitest er jeg en klar SV-stemmer. I følge Aftenpostens valgomat er jeg en Venstre-dame (det store profilbildet av Sponheim som dukket opp ved siden av resultatet holdt på å skremme livet av meg). Egentlig hadde jeg sånn svakt begynt å bestemme meg for AP.

Så hva har jeg lært? Tja, kanskje bare det at jeg ikke kan la en datamaskin bestemme valget for meg. Det er kanskje ikke den verste lærdommen å ha med seg det heller.

Husbondblogging

2009-07-29T02:55:00.000-07:00

Jeg har lenge hatt lyst til å linke til husbondens blogg, men siden jeg prøver å følge egenkonstruerte strenge regler for å opprettholde en viss grad av anonymitet her inne, vil jeg helst ikke legge ut en link til en side med husbondens navn og fulle personalia. Det finnes imidlertid en løsning for de som uansett har full kontroll på min hemmelige identitet (oj, der følte jeg meg litt som Batman). Gå på fjesboka, trykk på profilen min, finn ut navn og den noe utradisjonelle stavemåten på ham jeg er gift med, google navnet, og vips skal bloggen hans komme opp først, eller i hvertfall ganske tidlig.

Tar du deg bryet med å gjøre dette, vil du komme til en blogg som minner lite om de jeg (vi?) normalt leser. Her er få historier fra virkeligheten, definitivt ingen "dagens outfit", ingen kjendislister, og så langt lite litteraturdiskusjon. Derimot finner du oppskrifter på alt fra sjokoladecookies til grillhusbygging, innbitt Mac-propaganda og innblikk i en verden vi normalt ikke ser så mye til; verdenen til de som vet hvordan en datamaskin ser ut inni, og ikke minst, hvorfor den ser sånn ut. En virtuell, antropologisk studietur med andre ord...

Og ja, jeg er bittelitt misunnelig på hvor lett det er for enkelte å veksle fritt mellom norsk og engelsk skriving.

Hvorfor

2009-07-28T00:57:00.000-07:00

Mamma og pappa,

hvorfor kommer det regn?

hva er vind?

hvordan kan blomstene drikke vann når de ikke har noen mage?

hvorfor har vi tak?

hvorfor blir jeg fire år på bursdagen min?

hva er død for noe?

hvorfor har mamma sånne plommer?

hvem bor oppi der? *peker opp mot himmelen*

hvorfor kan ikke tante bare ta babyen ut av magen sin? hvorfor må den bli større først?

hvem er jente og hvem er gutt? hvorfor er det sånn?

Vi er langt inne i hvorforstadiet (og hvert svar blir etterfulgt av flere spørsmål). Pedagogen må innrømme at hun gir seg lett, og stadig svarer med "jeg vet ikke" og "sånn er det bare", men naturviter, matematikknerd og ingeniørpappa er kjempeflink og svarer utfyllende på alle spørsmål. Ikke minst blir han veldig engasjert over spørsmål han ikke umiddelbart kan svare på selv.

Lesere av bloggen oppfordres herved til selv å komme med forslag til glupe og barnevennlige svar på tidligere nevnte spørsmål (kanskje bortsett fra tante "du kan ikke gå på brua alene fordi det er krokodiller og troll i elva som vil spise deg opp").

Prosjektrapport

2009-07-15T10:56:00.000-07:00

Hvis noen lurer på hva jeg har holdt på med i disse bloggfrie ukene, så har det (med god hjelp av husbond, sønn og lillesøster,) vært å gjøre dette furumarerittet:

om til dette:

Det nye soverommets beboer (antall togdekorasjoner bør gi et hint om hvem det er) er meeeeget fornøyd, og det er foreldrene også. Og jeg er klar over at det ser ut som jeg bare har scannet inn en ikeakatalog (til og med gulvet er fra Ikea), men det gjør meg absolutt ingen ting!

Oppskrift dersom noen skulle lure:
1. Skru ut alle skruer og spikrer etter tidligere beboere (med god hjelp av lillesøster)
2. To strøk med sperregrunn (da trenger man visstnok ikke kvistlakk)
3. Sparkling med akrylfyllmassegreier
4. To strøk med oljemaling, hvitt på karmer og i tak, benhvitt på vegger
5. Svi av masse penger på nye møbler og gulv (igjen, takk til lillesøster for kassebilkjøring, bæring og generell hygge)
6. Legge "bjørke"gulv fra Ikea (husbondjobb)
7. Legge nye gulvlister (også husbondjobb)
8. Skru alle ikeamøblene (med god hjelp av ivrig sønn)
9. Dekorering (med hjelp av husbond og sønn)

Dagens høydare

2009-06-25T12:00:00.000-07:00

Sønn studerer mor i hennes nye bikini og utbryter forskrekket: "Men mamma, du har jo ingen mage!"

Den har jeg tenkt å leve på leeeenge...

Diverse og litt av hvert

2009-06-16T09:09:00.000-07:00

Først litt skrytebilder:

Her er min og husbondens forsøk på vår egen grillfest. Ja, det er maiskrem på bordet. Det er også hjemmelaget bernaise og kryddersmør, grillet entrecote, maiskolber, pommes noisettes, tortillachips, rømme, tomatsalat og hjemmelagede pommes frites av søtpotet. En meeeeget velsmakende (og kaloririk) middag.

Praktisk nok hadde gjestene med både dessert og dessertvin. Her er en nydelig hjemmelaget sjokolademousse av hvit sjokolade og en dessertvin jeg dessverre har glemt navnet på, men som var veldig god.Og så flere skrytebilder, her er blomster jeg mottok av min kjære for min fabelaktige mastergrad.

Og her er blomster jeg mottok fra mamma og pappa, også for min fabelaktige mastergrad.

Og til slutt, ikke like mye skryt. Her er resultatet etter rydding og vasking av tørrvareskap. Ja, alt har gått ut på dato. Jeg oppdaget også at vi har fire pakker uåpnet melis, og en enorm mengde ulike typer bønner og linser (som vi aldri spiser). Noe pinlig i disse finanskrise- og matvaremangeltider.

Ikke akkurat Top Gear-materiale

2009-06-10T01:35:00.000-07:00

"Jeg vil se motoren!" sier treåringen og peker på panseret på bilen. "Eh, kanskje en annen gang" sier mor. "Nei, nå!" sier treåringen og begynner å fikle med Ford-logoen foran. "Nei, nei, sånn må du da ikke gjøre, bilen kan bli ødelagt" sier mor. Treåringen ser bare rart på sitt opphav, skyver logoen til side, og jammen kommer det ikke fram et nøkkelhull. Mor er oppriktig overrasket. Heldigvis kommer far og morfar, nøkkelhullet blir brukt, panseret åpnet, og motoren vist fram. Mens de tre mannfolkene har en lengre diskusjon om denne motoren, hva den består av, og hvorvidt den sier mer eller mindre "vrooom" enn morfars traktormotor, lurer mor på om hun i det hele tatt hadde vært i stand til å åpne dette panseret.

Jeg begynner å forstå hvorfor far er, og alltid vil være, den kuleste i denne familien.

Forøvrig kan jeg fortelle at lillesøster nå endelig har fått seg internett, og at bloggen hennes derfor er oppdatert. Hvis denne faktisk vil holdes vedlike, kan jeg anbefale den på det sterkeste.

Gladrartskummelt

2009-06-09T04:27:00.000-07:00

Lesesalsplass ryddet. Roser av alle slag mottatt. Allsang til ære for oss. Gledelige gratulasjoner og samtaler fra/med mennesker man beundrer og som man syns er veldig skumle og koselige på en og samme gang. Enda mer gledelige gratulasjoner og samtaler fra/med de som betyr mest. Tittel. Mektig stolthetsfølelse.

Og nå...

Har Trond Viggo Torgersens "Tænke sjæl" på hjernen, og begynnende eksistensiell angst. Men ting ordner seg nok til slutt. Begynner å skjønne det.

Takk for to nydelige år! Hadde ikke klart det uten dere:)

Gladblogg

2009-05-31T04:50:00.001-07:00

Egentlig har jeg mest lyst til å skrive en sutresyteklagegrineblogg, men for å vise meg selv og mine omgivelser at jeg faktisk for tiden også kan andre ting, blogger jeg i stedet dette:

Det aller beste mor vet om er nemlig guttungen som kommer hjem og har med seg sin første løvetann. Særlig når barnehagetanten kunne fortelle at han var så ivrig på at jeg skulle få dem at han nektet å legge dem fra seg, selv under bleieskift ble de tviholdt på (derav den noe triste holdningen deres).

Veldig moro

2009-05-28T01:49:00.000-07:00

Når vårt allvitende mirakel kommer ruslende ned fra kontoret sitt for å levere en pakke som har blitt sendt fra nord (pakker i seg selv er veldig gledesfylte uansett innhold) og pakken inneholder godteri, oppmuntringsstempel og rosa sokker, da blir man veldig, veldig glad (sånn at man hopper og traller litt rundt i gangene her oppe).

Tusen, tusen takk, kjære søte, snille, gode du! :)

Og jeg har allerede stemplet opptil flere ting og tang (og kjenner jeg har litt lyst til å stemple noen i panna også).

Problemidyll

2009-05-24T09:05:00.000-07:00

Når

man ligger på et pledd på en plen under et kirsebærtre hvor bier gjør sitt med blomster og man nettopp har spist brødskive med leverpostei og majones og en halv mango på samme pledd og ved siden av seg har en kjekkas i arbeidsklær som ligger og halvveis sover og halvveis har en samtale med en treåring som ligger på magen hans og snakker om båter mens han hører på rumlende pappamager og det eneste man ser er en blå himmel med dalende hvite dun som ikke er snø men kirsebærblomster

da er det skikkelig vanskelig å så mye som tenke på hvordan man skal skrive en prøveforelesning.

Hvordan i alle dager skal dette gå?

Finale i American Idol

2009-05-22T04:35:00.000-07:00

SPOILER ALERT! Dersom du har planer om å se finalen i American Idol (jeg tror den går på TV 2 Zebra) bør du ikke lese videre da det meste vil bli avslørt i dette innlegget.

I går kveld så jeg og husbonden resultatshowet for American Idol-finalen, og jeg er fortsatt litt målløs. Pengebeløpene som etter hvert har begynt å samle seg opp rundt dette showet, må være enorme, for makan til forestilling! Alle de 13 deltakerene fra finalerundene fikk muligheten til å synge duetter. Ikke med hverandre, å nei da. Med, og jeg ramser opp:

Queen Latifah
Fergie
Black Eyed Peas
Keith Urban

Ja, dette må ha kostet penger tenker du, men lista fortsetter (med forbehold om at noen kan få litt vondt i magen):

Rod Stewart
Cindy Lauper
Lionel Ritchie
KISS
Queen

Og til slutt samlet hele gjengen seg og sang mens en eller annen spilte gitar, hva var det nå han het igjen? Å ja, Carlos Santana var det, ja...

Et sinnsvakt show, veldig, veldig fabelaktig, men milde himmel er jeg glad for at Leonard Cohen ikke var der...

Og nei, jeg var defintivt ikke fornøyd med hvem som vant. Til og med vinneren, Kris Allen, var enig i at det var Adam Lambert som fortjente seieren.

Morsom klassiker

2009-05-15T01:19:00.001-07:00

Tusen takk for en hyggelig club cranium-kveld. For de som ikke klarte å mimre godt nok under I.T. sin shakiranynning (som forøvrig var meget imponerende), se om ikke denne kan inspirere til erindringer. Her er forøvrig originalen.

Husmorråd

2009-05-13T00:36:00.000-07:00

Det hender seg jeg briljerer med ekte husmoroppfinnsomhet, og jeg tenkte jeg skulle dele følgende råd:

Hvordan få treåring til å spise annen frukt enn banan?

1. Invester i ulike typer frukt. Min eksperimentering besto av en mango, en banan, et eple og litt appelsinjuice.

2. Putt alt i blender (husk en eller annen form for veske, og til to visse lesere av bloggen, husk lokk...). Lag smoothie.

3. Plukk fram de gamle saftisformene fra åttitallsskuffen, eller gjør som meg og invester i nye på Nille til 24,90.

4. Hell smoothie i isformer og frys.

5. Fortell treåring at om han er flink og spiser opp middagen skal han få en is SELV om det ikke er lørdag!

Astronomiske tilbøyeligheter

2009-05-12T00:14:00.000-07:00

Vår lille familie har nettopp investert i en presang til oss selv, et ultrafancy teleskop med mulighet for tilkobling til kamera (eller stjernekikkerten, som jeg liker å kalle den...). Her er første resultat. Ganske så moro for far og mor å se med egne øyne hvordan månen egentlig ser ut! Guttungen har imidlertid ikke hatt muligheten til dette så langt , og det er to årsaker til dette. For det første er våren en litt ugunstig årstid å investere i stjernekikkert (månen dukker først opp lenge etter sengetid), og for det andre har han ikke helt skjønt trikset med å lukke et øye ennå, og lukker derfor begge når han prøver å titte i den.

Grønne fingre-prosjekt

2009-05-10T08:56:00.000-07:00

Når man er velsignet med hus er man ofte også forbannet med en hage, og vår er ikke av det slaget som har blitt håndklippet med neglesaks for å si det sånn. Heldigvis har husbonden de siste årene fått ånden over seg, mye hageverktøy har blitt kjøpt og mange busker og trær har mistet livet (normalt er jeg en ihuga "treehugger", men i egen hage betyr færre trær og busker mindre vedlikehold og løvraking). Husbondens interesse er imidlertid i hovedsak basert på ting som sier "vrooom" (det gjelder forøvrig de fleste av interessene hans...), og det mer pirkete arbeidet har blitt tilsidesatt. Gartnermamma (GM) og gartnersønn (GS) har derfor de siste ukene prøvd å gjøre noe med dette. Mye løvetann har sett sine siste dager, vi har oppdaget at vi faktisk har pene kantsteiner langs plena, og vi fikk derfor blod på tann og spadde fram det som en gang i tiden har vært et blomsterbed. Følgende metode ble brukt:

1. Bli kvitt ugress. Enkleste metode er opplagt å spa opp hele greia og hive ugress/jord/leire/tidligere blomster på komposthaug. GS meget begeistret over å finne noe som må ha vært verdens lengste (og tjukkeste) meitemark. GM mindre begeistret.

2. Legge lag med grus over leirebunn. Hindrer vannoppsamling (eller noe sånt. Råd fra nabofrue med neglesakshage).

3. Ha på ny jord. Bunnpris har noe som heter blomsterjord. GM diskuterer med butikkmedarbeider om dette fungerer i blomsterbed også (bruksanvisning erklærer at bruksområde er krukker og kasser). Butikkmedarbeider mener at jord er jord, noe GM må si seg enig i.

4. Kjøpe frø. GM plukker ut persille, gressløk og i et anfall av optimisme, solsikker. GS mener en bør satse større, og finner også en pose med gulerotfrø.

5. Plante frø. GM kommer på at det er en grunn til at hun aldri vil arve sin fars bondegård. Hvordan sår man egentlig frø? GM prøver å lese en meget tynn bruksanvisning på frøposene. GS viser mor at det også går an å bare rive opp gulerotfrøposen og tømme innholdet rett i bedet. GM skeptisk, da posebruksanvisning impliserer at frøene helst skal spres godt. GM og GS går videre til krydderurtene. Disse skal såes i tuer "med 10-20 frø i hver". GM og GS tar det hele på feelingen, men føler tuene ser ok ut, selv om det etterhvert er vanskelig å huske hvor man faktisk hadde sådd noe, og det derfor er en viss sjanse for at gressløk er sådd i persilletuer, som igjen er sådd i gulerot. Til slutt skal sosikkefrøene plantes. GM og GS har en diskusjon om hvordan dette bør foregå. GM holder på en løsning med stor avstand mellom hvert enkelt frø, og et forsøk på en stram rekke. GS mener tueløsningen fra gressløken bør videreføres. Som et kompromiss blir begge løsningene prøvd ut.

6. Vanne. GS er vanningsekspert, og sørger for at gressløkfrø, persillefrø, gulerotfrø, solsikkefrø og joggesko får nok vann.

7. GS og GM går inn og spiser nydelig kyllingsuppe laget av tidligere nevnte husbond. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Husbond erklærer at han syntes prosjektet så fryktelig pent ut allerede.

Ok, så har leieboeren tomtas eneste velorganiserte hageflekk, og naboen har en tendens til å klippe gresset flere ganger i uka, men GM og GS har i hvertfall gatas mest spennende bed. Her vet ingen hva som kommer til å skje.

Om skyting av muffins i mosen før skinnet er skutt og sånn...

2009-05-07T00:59:00.000-07:00

"Er du glad i musikaler bør du kjenne din besøkelsestid på Trøndelag Teater denne våren"

- Malvikbladet 6. mai-09

Fryktelig streng bedømmelse av Stephen "Jesus Christ Superstar" Brandt-Hansens "melodiøse perler" (samme avis) trodde jeg, men utfra ordboka virker det som om jeg helt har misforstått uttrykket (det ville ikke vært første gang). Er det bare jeg som alltid har oppfattet "å kjenne sin besøkelsestid" som det å ha vett nok til å reise hjem i tide?

Og forøvrig, er det noen som har lyst til å kjenne sin besøkelsestid sammen meg på disse musikalske perlene?

Jeg - en rollespiller

2009-04-23T23:41:00.000-07:00

Etter lunsjen i går observerte jeg og mine lunsjkamerater (bestående av tre freshe damer), noen gutter som satt i kantina og spilte Magic. De hadde til og med sin egen lille magicmatte å ha kortene oppå. Dette førte til en diskusjon om dette var fryktelig søtt, og kvalifisert for intensiv "Nåååååh *sagt med sjarmert stemme*" (mitt synspunkt), eller om det mer kvalifiserte for kommentarer som "Det derre kainn æ rætt å slætt itjnåkka me! *sagt med sterk avsky*". Diskusjonene endte med at jeg avslørte at jo, jeg har faktisk spilt rollespill; jeg er til og med gift med en tidligere laiv-deltaker. Dette ble mottatt med så stor overraskelse at det ble framlagt krav om skriftemål i form av blogginnlegg. Så her kommer mine bekjennelser:

Ja, jeg har en utagerende fortid som frika/raddis/nerd/flagrende. Jeg innehar opptil flere alpeluer, jeg malte min egen russefrakk, jeg eier tre ulike tarotkortstokker, jeg har bladd i den sataniske bibel (mens jeg drakk rødvin fra Transilvania), jeg er ihuga tegneserieentusiast og dersom en film inneholder alver/vampyrer/folk med "trusa utenpå buksa", så anser jeg det som en god grunn til å se den. Jeg har også misbrukt mange timer sammen en venninne (du vet hvem du er...) på å "utvikle våre telepatiske evner"*.

Og ja, jeg har spilt rollespill. Men, ikke så mange ganger. Jeg er nemlig ikke så veldig flink. Rollespill krever at man er i stand til å rollespille, det vil si leke slik vi gjorde da vi var små, "Hah, men jeg er en svartalv, og med mitt magiske sverd kan jeg kutte meg gjennom den magiske tornehekken foran den mystiske hulen!". Dette er i det hele tatt ganske vanskelig for meg å gjøre. Det blir litt som da man som tweenie satt med barbiedukkene sine og oppdaget at man ikke lenger var i stand til å snakke høyt med forskjellige stemmer, og i stedet bare endte opp med å kle av og på dem i ulike, fancy antrekk. Dette, og det faktum at jeg og min kjære lillesøster som også fikk være med en gang, drakk alt for mye av den transilvanske rødvinen (hvilket førte til mye knising og kommentarer om hva svartalver og kentaurer kunne ta seg til i teltet på slike ferder), gjorde at jeg ikke ble mer invitert på rollespill. Og det var den bekjennelsen.

Men bare så det er sagt, av ganske mange anses miming som veldig nerdete også, og det er ganske store deler av denne bloggens lesere som er heftige mimere...

* Telepatimetode: En person tegner en figur på et ark, gjemmer arket, og prøver så å telepatisk overføre figuren til den andre personen (krever stoooor konsentrasjon). Deretter skal den andre personen tegne figuren som dukker opp i hodet sitt, før man til slutt sammenligner resultatene.

Enda en liste...

2009-04-20T00:18:00.001-07:00

Da det virker som om majoriteten av denne lesesalen er mer enn gjennomsnittet opptatt av sport tenkte jeg at jeg skulle skrape sammen en fem på topp sportsutøvere-liste selv. Dette er imidlertid noe vanskelig, siden jeg kanskje ikke er verdens mest sportsinteresserte person (jeg vet for eksempel ikke hvordan Petter Northug ser ut, nøyaktig hva det er han gjør på ski, eller om dette er riktig stavemåte av navnet hans). Den følgende listen kan derfor virke noe... spesiell?...

1. Master Per Andresen. Så trivelig og så skummel på en og samme gang. Sinnsvakt dyktig både som leder og som utøver. Og jeg hadde ikke blitt overrasket om jeg så ham knipse i stykker en murstein...

2. Rocky Balboa. Det er mulig at det er litt feigt å bruke fiktive idrettsutøvere, men hjertesukk...
3. Gwendal Peizerat. Jeg er jente, jeg har lov til å like kunstløp...
3. Jørn Jamtfall. Ja, jeg kan faktisk navnet på en fotballspiller, og som tweenies på nittitallet var jeg og et par venninner veeeeldig sjarmert.
5. Kari Traa. Ok, så har jeg kanskje litt trøbbel med å komme på hele fem, mannlige utøvere, men det er ei skikkelig kul dame som fortjener å være med på lista!

Og da var den lista fullført...

Flere nobelprisvinnere

2009-04-15T23:48:00.000-07:00

Nå er jeg ferdig med en ny nobelprisvinner, denne gangen er det Knut Hamsuns Markens grøde som har blitt fullført. I likhet med de fleste andre her på instituttet, er jeg en entusiastisk Hamsun-fan. Jeg finner det viktig å skille dikterisk kvalitet fra personlige egenskaper og synspunkt (jeg skriver jo tross alt masteravhandling om en alkoholisert, pengetiggende, kvinneforaktende og temmelig lat poet).

I Markens grøde er det imidlertid noen ganger litt vanskelig å skille disse to fra hverandre. Fortelleren har et syn på samer som får Røros Skogeiarlag til å virke som SV, jødene blir sammenlignet med amerikanere (definitivt ikke positivt i Hamsuns bok) og drøftingene av kvinners seksuelle drifter er, vel, spesiell. Som de naturvesnene de er, kan de nemlig ikke klandres for å løpe til skogs med et hvert mannebein som gir dem tilbudet, de har tross alt ikke fått utdelt noen impulskontroll fra naturens side (de har forøvrig også en hyppig tendens til å ta livet av sine egne babyer).

Når det er sagt, inneholder Markens grøde også mange av de elementene jeg liker ved Hamsun. Livaktige språkskildringer (jeg er nå sterkt fristet til å begynne å bruke "bom konstant" som fast uttrykk), engasjerende personskildringer, og hele tiden en underliggende humor. Hamsun "forfører" med sitt språk ble det sagt av en litteraturprofessor her oppe, og det skjer i Markens grøde også. Men like god som Pan eller Sult er den vel strengt tatt ikke, så hvorfor nobelpriskomiteen valgte å legge vekt på akkurat denne romanen, det er jeg ikke helt trygg på. Vi får håpe det ikke er bare fordi prisen ble utdelt på en tid da den stabile, norske, selveiende bonde ble ansett som en atskillig bedre rollemodell enn skokastende, hundeskytende løytnanter.

Forøvrig er min favoritthamsunroman På gjengrodde stier, så hva vet vel jeg...

Dagens høydare

2009-04-13T12:19:00.000-07:00

Verdt en titt denne her.

Mimrepåskekonkurranse

2009-04-12T03:00:00.001-07:00

Her er en mimrepåskekonkurranse (fri for påske). Se om du klarer å gjette deg fram til hvilken tv-serie som ligger bak stikkordene. Løsningen finnes i linken.

Oppfordrer flere til å lage lignende innlegg, mimring er mye koseligere enn diktanalyser og metodefundering!

Om hosting på TV

2009-04-10T02:26:00.000-07:00

Jeg har nå fullført hele BBCs filmatisering av Charles Dickens Bleak House, som forøvrig var fabelaktig, og fikk meg til å ønske meg absolutt alle andre tv-serier som BBC har laget også, i hvertfall de med fine kjoler.

Serien fikk meg imidlertid til å reflektere litt over hosting på tv. Det er mye hosting i Bleak House, og man kan være viss på at det ikke går bra med den stakkaren som er så uheldig å komme med et lite kremt. Blir kremtet deretter etterfulgt av et lommetørkle over munnen, kan man være viss på at veien er kort til kraftige hosteanfall etterfulgt av blodige lommetørkler (i serier fra mer moderne tid, les House, har det blodige lommetørklet blitt erstattet av enda mer ekstreme varianter, hvor blodet spruter utover både putevar og dynetrekk). Med dette som utgangspunkt, skulle jeg blogge en link til Alec Baldwins fabelaktige sketsj "First Coughs: Foreshadowing Your Character's Death.", men siden ingen andre ser ut til å finne den like morsom, har jeg ikke klart å funnet noen link.

Det jeg derimot fant, var en slags artikkel som tok for seg dette fenomenet. Med liste over diverse hostescener på tv og film, og med et fabelaktig friendssitat:

Chandler: Yes, er... my fiancee is dying.

(Phoebe fakes a cough)

Chandler: ...From a cough, apparently.

Så føler du deg litt ruskete i halsen, så vet du hvor det bærer...

Tja, vi kan vel ta D da

2009-04-08T04:22:00.000-07:00

I mangel av noe annet å blogge om, og med sterkt ønske om å skrive noe osm ikke er master, så tar jeg for meg bokstaven D:

Drømmemannen: Som egentlig burde vært på C, men som da dessverre ble avglemt. Å feire påske uten Drømmemannen for første gang på ti år (jeg har telt på fingrene, det ser faktisk ut til å stemme), er rett og slett kjempetrist! Depressivt! Uholdbart! Kan ikke engang fikses med sjokolade (men det hjelper en del, og det gjør de fryktelig søte jentene på lesesalen også). Har aldri gledet meg så mye til at en påskeferie skal bli ferdig før.

David Duchovny: Stjernen fra X-files som pleide å være objekt for ekstrem forelskelse (jeg var fjorten, ekstrem forelskelse var en helt normal tilstand). Jeg husker fortsatt bursdagen hans og navnet på foreldrene, og jeg har fortsatt autografen hans hengende på kontoret (sammen Knut Nærums...). Og, jeg syns han fortsatt er temmelig sjarmerende i Californication, som er en tidvis hysterisk morsom serie.

Dizzie Tunes' julekassett: Det blir ikke jul uten Trill og Trall.

David: Berninis David-skulptur er rett og slett den mest sexy steinen som eksisterer. Og det positive med skulpturer er at de kan betraktes fra alle kanter...

Dirty Dancing: I carried a water melon.

Datanerder: Se Drømmemannen, og for den del the IT Crowd, som er en geeeenial britisk komiserie.

Og så var det vel tilbake til masteroppgaven...

Til en bussjåfør

2009-04-07T02:45:00.000-07:00

Hei du bussjåføren jeg satt på med i morges!

Når du i stedet for å si "Hei" (som jeg gjorde til deg), sier "Jeg regna med du ville være med SELV om du ikke rakk ut hånda?", så blir jeg faktisk litt grinete, FORDI:

Det er ikke hyggelig å starte dagen sin med en sur kommentar, og det er jeg som betaler lønna di (etter godt over ti år i servicebransjen har jeg lov til å komme med sånne arrogante kommentarer).
Du sa ingenting til de andre passasjerene som ikke rakk ut hånda. Kan det ha noe med at de var eldre enn deg, kanskje?
Med tanke på at jeg sto helt ute på kanten av buss-stoppet og nistirret på bussen med en sekk på ryggen, OG du er den eneste bussen som kjører forbi, det er faktisk bare ett busselskap som kjører gamle E6 i Malvik, så tror jeg kroppsspråket mitt var tolkbart innenfor rimelighetens grenser.
INGEN rekker ut hånda til bussen innenfor kommunegrensa i Malvik.
JA, jeg har besøk av tante rød, noe du aldri kommer til å ha, din MANN!

Hvorfor jeg skriver dette her? Fordi jeg selvfølgelig ikke sa noe til deg ansikt til ansikt. Du fikk imidlertid butikksmilet mitt, dvs. "Du kan ikke ta meg på å være uhøflig fordi jeg smiler, men det er opplagt at jeg syns du er en tulling"-smilet mitt.

Ha en fin dag:)

Stjeler ide fra småsilda (igjen)

2009-04-01T01:57:00.000-07:00

Småsild har nettopp skrevet et fabelaktig plottkonsept for framtidig karriere som kiosklitteraturforfatterinne. I mangel av egne ideer til blogginnlegg, og fordi vi er flere som har diskutert dette temaet nøye med søstre (kiosklitteratur egner seg også godt som høytlesning på en selbufestivalsøndag), kommer jeg derfor med forslag til eget plott:

En stykk jomfru: Min er imidlertid ikke fattig husmannsdatter, men rik overklassefrøken. Hun har en smekker midje, høy byste, kobberrødt hår og gnistrende grønne øyne (antakeligvis ligner de på en eller annen edelstein) Garderoben hennes er selvfølgelig også fabelaktig, og må diskuteres i inngående detalj. Hun har forøvrig et heftig temperament, og setter seg opp mot samtidens (glemte jeg å fortelle at romanen er lagt til historisk tid?) kjønnsroller (mest i kraft av å ri fort og lese bøker). Vår unge heltinne mangler imidlertid noe meeeget vesentlig, en ektemann (selv om hun selvsagt er omringet av beilere).
En stykk lovende ung mann: Vår lovende unge mann har lyst hår og klare blå øyne (som av og til får noe vassent og iskaldt over seg). Han har en fabelaktig kropp, men dessverre et noe veikt hakeparti. den lovende unge mannen er veldig, vel, lovende, og meget sympatisk (men med en noe arrogant holdning viser det seg i et møte med en fattig kone). Vår lovende unge mann legger an på vår unge heltinne, og hun lurer på om hun kan være forelsket. Hennes famile setter stor pris på den lovende unge mannen.
En stykk ufordragelig, rik mann: Denne herremannen er høy og mørk, noe eldre enn vår heltinne og innehar dragende brune øyne (de er også muligens gnistrende, i hvertfall når han blir sint). Han er meget usympatisk, behandler vår heltinne på en veldig avvisende måte (men studerer henne i smug med et lengtende blikk) og står ikke på god fot med den lovende unge mannen. Gjennom skjulte handlinger (en pengesum til tidligere nevnte fattige kone, en dristig redning av skadet hundehvalp) innser vår heltinne at den ufordragelige, rike mannen har skjulte sider.

Plottet er selvfølgelig hemmelig, men en av personene avslører seg som en sviker og en annen av personene blir reddet ut av en dramatisk hendelse av den tredje personen. Historien bør også inneholde en båtreise, et bryllup avlyst i siste liten, et nytt bryllup, et hemmelig rom bak en bokhylle, en klok gammel tjener, en borg med et mystisk tårn, en lærerik opplevelse for vår unge heltinne som bidrar til å sette verden i et nytt lys for henne og en storm.

Ny far-og-sønn-samtale

2009-03-30T23:55:00.000-07:00

Overhørt på kjøkkenet mellom far (F) og sønn (S):

S: Pappa, kan vi gå på kontoret ditt?
F: Det kan vi godt, men vi må hjelpe mamma å rydde av bordet først.
S: Må mamma rydde av bordet først?
F: Nei, vi må hjelpe mamma med å rydde av bordet.
S: (Tenker seg om, og sier så i en meget belærende tone) Men pappa, jeg tror mamma klarer det selv.

Så mye vits var det altså i å dra ham med seg i 8. mars-tog...

Mord over ein låg sko

2009-03-29T08:57:00.000-07:00

Noen har vært og sett BULs hysterisk morsomme stykke, "Mord over ein låg sko", skrevet av Knut Nærum.

Noen av oss ble bittelitt star struck da vi oppdaget at Knut Nærum faktisk var der...

Noen av oss la vekk all skamfølelse og spurte (meget) pent om en autograf, og fikk sannelig både et hyggelig smil, en personlig hilsen, og en personlig tegning på autografen! Noen av oss smiler fortsatt.

Ok, så fikk frk. Agneskjole også en tegning, men likevel...