Etter en fuktig aften med rødvin, spill, sladder og generell mimring i helga (takk for en hyggelig kveld, jenter), har jeg følgende blogginnlegg:
Diskusjonen havnet innom temaet "døde dyr", og om dette er ekkelt eller ikke. Selv tar jeg ikke så hardt på det å se døde dyr (så lenge jeg slipper å overvære selve drepingen), og antakeligvis har dette noe med min oppvekst på gård å gjøre (selv om dette strengt tatt gjelder fire av festens fem deltakere). Jeg kan blant annet erindre en seanse fra da jeg var liten, hvor en ku hjemme hos oss hadde dødd av "graskrampe", og måtte heises ut på gårdsplassen med vinsj. Dette synes jeg å huske var veldig fascinerende. Det jeg imidlertid ikke husket, men som det ble opplyst om på før nevnte fest, var at denne kua var kalt opp etter meg, og at nabojenta, som også overvar seansen, meget oppskaket løp hjem og ropte til mamaen sin at "mamma, mamma, Pita* har dødd og ligger ute på gårdsplassen". Etter det fikk pappa visstnok strengt forbud mot å kalle opp kyr etter levende mennesker.
*Erstatt med mitt egentlige navn
Diskusjonen havnet innom temaet "døde dyr", og om dette er ekkelt eller ikke. Selv tar jeg ikke så hardt på det å se døde dyr (så lenge jeg slipper å overvære selve drepingen), og antakeligvis har dette noe med min oppvekst på gård å gjøre (selv om dette strengt tatt gjelder fire av festens fem deltakere). Jeg kan blant annet erindre en seanse fra da jeg var liten, hvor en ku hjemme hos oss hadde dødd av "graskrampe", og måtte heises ut på gårdsplassen med vinsj. Dette synes jeg å huske var veldig fascinerende. Det jeg imidlertid ikke husket, men som det ble opplyst om på før nevnte fest, var at denne kua var kalt opp etter meg, og at nabojenta, som også overvar seansen, meget oppskaket løp hjem og ropte til mamaen sin at "mamma, mamma, Pita* har dødd og ligger ute på gårdsplassen". Etter det fikk pappa visstnok strengt forbud mot å kalle opp kyr etter levende mennesker.
*Erstatt med mitt egentlige navn
4 kommentarer:
Hahah!! Makabert, men festlig!Og takk for ny, agronomisk kunnskap:)
Jeg tror man får et litt annet syn på døde dyr når man er oppvokst på gård ja. Jeg hadde ender da jeg var lita, og de gikk på veien og ble påkjørt. Pappa skulle vise meg dem, og jeg begynte å gråte. Ikke fordi det var trist at de var døde, men fordi de ikke var flate sånn som Donald Duck ble etter påkjørsel...
Ha, ha, ha! Snakker om skuffelse:D
Ingen stor sorg der altså...
Legg inn en kommentar