Resultat fra gårsdagens innkjøp

Det var en veldig fornøyd treåring som i dag troppet opp til fargesamling i barnehagen i ny spidermangenser i fargen korallrød, og sin nye knallrøde bukse med litt sleng (har en svak mistanke om den strengt tatt var sydd i jentesnitt). Kanskje ikke verdens lekreste fargesammensetning i voksenverdenen, men i treåringverdenen spiller ikke det noen rolle så lenge Spiderman er inkludert.

Kokkekunstnerier

En norsk kokk har tatt gull i verdensmesterskapet i kokkekunst, og Aftenposten har printet menyen som gikk av med seieren. Jeg er ikke overrasket over at det er visse elementer på denne som jeg neppe ville satt så stor pris på, og det på tross av at jeg med årene har utviklet smaken min til både å inkludere oliven og rå fisk. Verken "potet, svart trøffel og benmarg", "persillerot med spinat og glasert oksekjake" eller "oksehaler med rotselleri" gir meg vann i munnen, men jeg kan godt se for meg at det er sånt man vinner gourmetkonkurranser med. Menyelementet jeg imidlertid reagerte på var "Norsk 'cabaret' med erter, reker og løk". Aspik? Vinner man verdensmesterskapet i kokkekunst med aspik? Vel mamma, jeg foretrekker fortsatt eggesalaten din...

Hjertesukk

Og det eneste jeg klarer å tenke er stakkar, stakkar Märtha.

Første avkrysning fra nyttårsforsettlista

Da kan jeg krysse av Selma Lagerlöf fra nyttårsforsettlista mi. Problemet nå er at jeg ikke har lyst til å fortsette på lista. Jeg vil heller fortsette på Selma Lagerlöf. Keiseren av Portugalia var aldeles nydelig, og nå vil jeg heller lese Gösta Berlings saga enn å starte på en helt ny forfatter. Jeg har bestilt The Waste Land av T. S. Eliot, men kan ikke akkurat si jeg gleder meg fryktelig...

Og hvilken idiot fant ut at Bjørnson fortjente nobelpris, men ikke Ibsen?

Sannheten er at jeg verken kan lese Eliot eller Lagerlöf fordi jeg skal ha kollokvie om Hanne Ørstaviks Kjærlighet, og jeg må lese ut den før jeg gjør noe mer, og etter det burde jeg nok startet på Vesaas-bøkene som jeg har på prøveforelesningspensumet. Ak, det er hardt å være litteraturstudent...

Hvorfor jeg ikke bør lese debattinnleggene i Aftenposten

Jeg har burde ha lært for lenge siden å holde meg unna Aftenpostens debattsider, men av og til klarer jeg ikke å la være, og for å si det sånn, jeg blir like overrasket hver gang...

Utgangspunktet for debatten var en anmeldelse av en ny roman som tar for seg en middelaldrende mann på som forelsker seg i en thailandsk prostituert. Her er noe av responsen:

"Feministene har klart å infisere presse, politikk og byråkratiet - ja selv en egen "forskning" hvor svaret og utfallet er gitt på forhånd. Det står et ukritisk pressekorps og sluker "resultatene" som ei sulten gjedde om våren. En mann skal ta alle farlige, skitne og risikofylte yrker i samfunnet, bidra til skatteinngang og fellesskapet men ellers bøye hodet i skam og holde kjeften." - Kritisk

"Norske Kvinner, innvandrere og norske journalister tar ikke kritikk og er umulig aa kritisere... med sitt eget navn og rykte i behold. Mads Larsen er jo bannlyst og kvinnene har jo kastet en fatwa etter ham, en pule-nekt fatwa. " - Finn Mark

"Det blåser en sur uhyggelig og nymoralistisk vind fra venstre - med en ekkel eim fra de mest fundamentalistiske feministiske aktivistene i kombinasjon med vond nymoralstisk seksualfiendtlig blest fra USAs mest kristenfundamentalistiske miljøer i Midt-Vesten. Og den rammer mannen med full kraft fra øst og vest - samtidig. Denne sure vinden har lammet kritisk journalistikk, satt politiske partier sjakk matt og er i ferd med å blåse oss tilbake til middelalderens kirketukt og inkvisisjon." - Sterkt kritisk

"Samfunnet har tippet over til å verdsette det feminine mer enn det maskuline. Dagens unge kvinner setter generelt sett selvrealisering framfor barn og familie. Det ser jeg selv jeg både i egen omgangskrets og i media." - Elvis

"Dessverre mistet vi den frie og kritiske pressen for mange mange år siden. Den er blitt infisert av feministiske fundamentalister og lakeier for politisk korrekthet. Dagbladet tok sin økonomiske død da feministene med politisk agenda overtok i redaksjonen." - Zeta

"Opplevde å bli sensurert på VGs debattsider da jeg tillot meg å stille spørsmål om hvorfor et kvinnestyrt samfunn (matriarki) aldri har klart å utvikle en varig sivilisasjon. Dette ble for mye for VGs feministiske administrator og etter klager fra andre (kvinnelige?) debattanter ble tråden fjernet, dvs sensurert. Slike politisk ukorrekte spørsmål tolereres ikke i en feministisk styrt presse." - Debattanten


Dette er ikke de mest ekstreme eksemplene, men utklipp fra de fleste av de første innleggene i saken. Det mest interessante er kanskje den automatiske sammenligningen av innvandrere og feminister, og hvordan begge disse begrepene blir brukt som skjellsord... Jeg må også si meg imponert over "Debattanten" som klarte å bli sensurert av VG. Noe sier meg at det skal litt til. Kjære, hvis du leser bloggen min i dag, jeg er veldig, veldig glad for å være gift meg deg, og ikke med noen av disse "debattantene".

Arachnophobia

Guttungen er forkjøla og sover derfor for tiden dårlig om natta. Det er imidlertid ikke bare tett nese som påvirker nattesøvnen. Klokka kvart på sju i morges ble jeg revet ut av min intense snoozing av et enorm hyl. Jeg løp opp, og der var det en ganske skjelven gutt som kunne fortelle meg en grusom historie om en edderkopp som var så svær at han "klipa hele huset mitt". Han var også "veldig, veldig sint", og guttungen ble "veldig, veldig lei seg". "Klipa" blir både brukt om å klipe og å klippe. Jeg vet ikke helt hva som er verst. Det ble snakket mye om edderkoppen resten av morgenen, og da vi skulle dra i barnehagen ble jeg fortalt at det blir mindre skummelt dersom man "hoppa på edderkoppen", og at uansett gikk det bra for "blekkspruten hjalp te, og da var ikke lei seg lenger".

Det viste seg at barnehagetanten (barnehagemedarbeideren?) kunne fortelle at joda, de hadde lest en bok om en dame som var redd for edderkopper i går. Så mye er det som skal til når man er tre år og verden er skummel og det ikke er så lett å vite hva som er på ordentlig og hva som bare er i hodet sitt, og det uansett er ganske skummelt å ha skumle ting bare i hodet sitt også.

Årets nyttårsforsett

Jeg har laget meg et fabelaktig nyttårsforsett, skjønt jeg er ikke helt trygg på om jeg har lov til å kalle det et nyttårsforsett når det kommer til å ta noen år å fullføre det. I hvertfall:

Mitt nyttårsforsett er å lese ett verk av hver eneste person som har vunnet Nobelprisen i litteratur! Jeg har allerede begynt på "Keiseren av Portugalia" av Selma Lagerlöf, og den ser ut til å gå fort unna i hvertfall. jeg kan også stryke Hemingway, Kipling, Bjørnson (takk, gudskjelov) og muligens Hamsun, det kommer an på om jeg skal ta hensyn til verket når de har vunnet på grunn av et verk, for jeg har ikke lest Markens grøde. Jeg er også usikker på hvordan jeg skal gjøre det med lyrikere. Holder det å lese et dikt, eller må man lese en hel diktsamling?

Har du lyst til å være med på et nyttårsforsett som trener hjernen, ikke rumpa, så stikk innom http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/index.html

Uidentifisert flyvende objekt

En ettermiddag på vei hjem fra butikken observerte guttungen et sterkt skinnende punkt på himmelen, hvilket medførte følgende diskusjon:

Sønn: "Se, stjerne!"
Far: "Nei, den var så stor at det må nok være en planet."
Sønn: "En pranet?"
Far: "Ja, en planet."
Sønn: (ler) "Neeeei, pappa da, ikke pranet, stjerne!"
Far: "Nei, det er nok en planet"
Sønn "Stjerne!"
Far: "Planet!"
Sønn: "STJERNE!"

Og så videre. Enden på visa var at vi måtte hente fram kikkerten for å i hvertfall avkrefte om det var et fly (det var faktisk en veldig stor og skinnende flekk), men det eneste vi oppnådde var å finne ut at en egentlig ikke kan se så mye gjennom en vanlig kikkert. Familien ble dermed enige om at den neste store investeringen burde være et teleskop. Noe sier meg at vi kan få større glede av det enn av både flatskjerm, dusjkabinett, "Giselle"-serviset vi samler på eller I-Phone...

For språknerdene

Her om dagen ble det vist noe interesse for en viss treårings verbbøying her på lesesalen. Jeg kan derfor opplyse om at den svake bøyingen av verbet "å ville" i presens nå har blitt sterk. Til gjengjeld har jeg observert et litt spesielt substantivfenomen. Etter en lengre periode preget av hankjønnsbøying ("jeg vil hjem til husen min"), har guttungen nå kommet inn i en intetkjønnsperiode, hvilket fører til uttalelser som "Hvor er pappan mitt henne?". Den observante leser vil legge merke til hvordan hannkjønnsbøyingen fortsatt blir videreført i bestemt form. Å utdype hvordan dette stemmer overens med Chomskys teorier får bli opp til en mer kunnskapsrik leser.

Den gode samtalen

Overhørt samtale mellom far og sønn:

Situasjon: Bilkjøring på mørk vinterkveld på vei uten fortau og gatelys. Vi kjører forbi to personer i mørke klær.

Far: Hmpf, det er vanskelig å bruke refleks skjønner jeg.
Sønn: Hadd ikke veflæsk!
Far: Nei, det hadde de ikke!
Sønn: Hadd ikke blæsput heller!
Far: ... Nei, de hadde ikke blekksprut heller...
Sønn: For det er skummelt!
Far: Jaa?
Sønn: Og krabbe er skummelt!
Far: Tja, krabben er vel også litt skummel, ja.
Sønn: Jah, stakkar Pingu, blir redd!

Kanskje jeg bør be min sønn hjelpe meg med å finne den røde tråden i oppgaven min...

Søndagskos

For de som ikke skulle tro på mine evner innen togbanebygging, her er beviset:

Frøken Antijul

Trettende dag jul har jeg for vane å være luta lei av all jula, og opplever en stor tilfredstillelse i å pakke den bort. Årets bortpakking ble imidlertid ikke bare preget av tilfredstillelse, jeg hadde nemlig glemt at det også bor en treåring i huset, en treåring som enda ikke har gitt opp håpet om at adventskalenderen skal fylle seg opp igjen, og at det skal dukke opp en avglemt julegave. Hele bortpakkingen skjedde derfor under utbrudd som "Neeeeei, ikke ødelegg juletreet mitt!" og "Neeeei, jula er ikke ferdig ennå!", og hver nisse jeg prøvde å pakke ned ble heftig tatt opp og satt på plass igjen. Til slutt klarte jeg å avlede den desperate nissegutten med "Biler", en film som anbefales alle som setter pris på litt traktorvelting, og juletreet forsvann ut av huset (bortsett fra at mesterparten av nålene ble liggende igjen...) uten flere protester. Det er imidlertid ingen tvil om hvem det traumatiserte barnet kommer til å anklage i framtidige psykologtimer.

Chris er ute og nyter sola, og jeg øver meg på å lage bilder i bloggen...

Det er kanskje litt småsært med en hund med egen facebookprofil, men så er jo noen hunder hakket kulere enn andre. Gratulerer med facebookprofil Chris, og sorry at jeg stjal bildet ditt J.

Litt mobbing av husbonden

Min kjære husbond, doktoren, har fått seg ny bok som i hovedsak dreier seg om mangel på vitenskaplige bevis på alternativ medisin. En bok som til stadighet får ham til å komme med utbrudd som "Hah!" og "Hør på dette!". Etter en heftig diskusjon (jeg har en tendens til å bli litt grinete av for mye bruk av ordene "empiri", "vitenskapelig" og "placebo") hvor både "Snåsakaill'n" og "hvordan man kan dø av akupunktur" var deler av argumentasjonsrekka, spurte jeg til slutt om "det ikke er noe alternativ medisin som fungerer da?". Doktoren måtte innrømme at jo, det var det jo. Det var blant annet noe greier som fungerte bra mot forkjølelse. Et eller annet på E. "Echinacea, kanskje?" spurte jeg uskyldig. Jo, det kunne stemme. Det var med stor skadefryd jeg kunne påpeke at jeg og solhattflaska mi dermed har vitenskapen med oss (den har nemlig blitt fnyst av et par ganger).

Så var det 2009...

Jeg takker for det gamle året med å sitere fjorårets jubilant:

"Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse
Punkter i dit Liv"

Henrik Wergeland

Og bør vel da fortsette med å sitere årets jubilant:

"Plutselig faller det meg inn en eller to gode setninger til bruk for en skisse, en føljetong, fine språklige lykketreff som jeg aldri hadde funnet make til"

Knut Hamsun

Hamsun, gi meg noen språklige lykketreff! 2009 er visstnok året jeg skal levere en master, få meg en jobb og begynne å tenke sjæl og mene. Tror jeg må hyperventilere litt nå...