Trettende dag jul har jeg for vane å være luta lei av all jula, og opplever en stor tilfredstillelse i å pakke den bort. Årets bortpakking ble imidlertid ikke bare preget av tilfredstillelse, jeg hadde nemlig glemt at det også bor en treåring i huset, en treåring som enda ikke har gitt opp håpet om at adventskalenderen skal fylle seg opp igjen, og at det skal dukke opp en avglemt julegave. Hele bortpakkingen skjedde derfor under utbrudd som "Neeeeei, ikke ødelegg juletreet mitt!" og "Neeeei, jula er ikke ferdig ennå!", og hver nisse jeg prøvde å pakke ned ble heftig tatt opp og satt på plass igjen. Til slutt klarte jeg å avlede den desperate nissegutten med "Biler", en film som anbefales alle som setter pris på litt traktorvelting, og juletreet forsvann ut av huset (bortsett fra at mesterparten av nålene ble liggende igjen...) uten flere protester. Det er imidlertid ingen tvil om hvem det traumatiserte barnet kommer til å anklage i framtidige psykologtimer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar