mandag 3. oktober 2011

Starstruck, igjen...

Ok, My, her er en oppdatering. Men husk, dette skjer på bekostning av alle mine skjønne elever som sitter spent og venter på å få tilbake nynorskstilene sine...

Jeg jobber i en, i norsk forstand, relativt stor by. I relativt store byer møter man innimellom relativt kjente folk (i min by, vil det stort sett si Trond Giske, Klaus Joachim Sonstad, diverse fotballspillere, eller Åge Aleksandersen), man burde derfor være blasert nok til å kunne gå forbi en kjendis uten å bli fnisete og rød på ørene, men nei da...

Jeg ble nemlig ganske skjelven da jeg her en dag spaserte rett forbi Håkon Bleken. Jepp! Håkon Bleken. Håkon Bleken er stor. Blant Norges største, faktisk, og det uten engang å snyte på skatten. Og i og med at hjernen min har en automatisk av-knapp i møte med kjendiser, hadde jeg veldig, veldig lyst til å fortelle ham dette. Heldigvis virker det som om hjernen min de siste årene også har utviklet en ganske praktisk brannmur, for jeg gjorde det faktisk ikke. Her er noen gode grunner til hvorfor jeg bør være glad for dette:
  1. Bleken var i følge med et par damer på samme alder som han selv, den typen eldre fruer med kvasse øyne, kvass pelskåpe og kvass lebestift, som, innbiller jeg meg, ikke ser mildt på unge, rødmende småfrøkner som vil forstyrre rødvinsklassiskmusikkitalienskpoesimodernekunst-diskusjonen deres.

  2. Samtalen etter "Du er stor" ville vært noe sånt som "Ja, for jeg var jo på den utstillinga den gangen for noen ganske mange år siden med det der fine bildet og så var det jo så bra det der intervjuet i Morgenbladet der du sa den utrolig glupe tingen om kunst som jeg har glemt nå". Det hadde nok imponert kunstneren stort, vil jeg tro.

  3. Jeg hadde nettopp overlevd en rotfylling, og tannlegen min er meget raus når det kommer til bedøvelse. Punkt 1 og punkt 2 kan med andre ord strykes, da Bleken uansett ikke hadde skjønt et ord av hva jeg sa, og da både han og de kvasse damer ville ha syntes veldig synd på kvinnen med litt mindre bagasje som sto foran dem og gurglet, med rødmende ører og sikkel dryppende ned fra munnviken.
Jaja, neste gang jeg ser en kjendis, da skal jeg være blasert, da (forhåpentligvis er det en fotballspiller, de kjenner jeg jo aldri igjen uansett). Og nå tilbake til nynorsken.

1 kommentar:

My sa...

veeel... ikke for å mase, men nå har du vel gått ut i juleferie, så da er de vel kanskje på tide med en oppdatering...