Julevasken starter

I et anfall av stress og flinkistrang starta jeg julevasken i helga. Av en eller annen grunn liker jeg ikke å ha på meg smykker når jeg vasker, det er klaustrofobisk, så derfor la jeg gifteringen min på benken. Guttungen hadde liten interesse av å hjelpe sin mor med julevasken (på tross av at han til og med ble tilbudt sin egen vasketue), så han benyttet anledningen til å gjøre små endringer på dagens togbane. Etter at soverommet luktet grønnsåpe og alle hybelkaninene var omhyggelig fjernet fra ABBA-skoene mine og diverse andre platåsko jeg aldri får meg til å fjerne, var flinkistrangen forbi, og jeg var klar for gifteringen min igjen. Den lå imidlertid ikke på benken... *skummel Brødrene Dal-musikk*

"Vennen, vet du hvor mammas ring ble av" spurte jeg, med stemmeleiet hakket mer skingrende enn vanlig. "Ja", nikker guttungen med et "hvordan kan du spørre så dumt"-blikk. Så går han og henter sparegrisen sin. Og joda, et lite innbrudd avslører at mammaens giftering var oppbevart svært så trygt. Det er tydelig at han syns jeg er litt uvøren av meg...