Litt om glede

Hvordan forvandler man et tre år gammelt b-menneske (dog kun b-menneske på hverdager...) som normalt starter dagen med et "hvordan kan du være så slem mot meg?"-blikk, og som insisterer på å ha dyna rundt seg gjennom hele tannpussen, til en liten solstråle? Svaret befant seg på terrassen vår i morges: et tjukt lag med snø. "Åh, mamma! Nå er jeg glad!" kunne sjarmisen fortelle meg da vi satte oss i bilen.

I går var det ikke snø. Himmelen var derimot grå som en gjennomvåt avis, og buksekantene mine var fuktige av enorme mengder slaps. Været var faktisk så stygt at tidligere nevnte sjarmis tittet ut og sa "Oj, skitat!". Hva er kuren for en slik start på dagen? Jo, to damer som kommer dansende med hendene i været, kaster seg om halsen på en og jubler høylydt. Dragvolls glasstak, som forøvrig lekker som en sil når det regner, er ikke egentlig særlig stemningsskapende når været er "skitat", men gangene ble kraftig lyst opp av de to vordende ferdigutdannede som nettopp hadde levert oppgaven sin til trykk. Jeg vil derfor benytte annledningen til å gratulere I og MJ med gårdagen, dere har vært kjempeflinke!