torsdag 22. januar 2009

Arachnophobia

Guttungen er forkjøla og sover derfor for tiden dårlig om natta. Det er imidlertid ikke bare tett nese som påvirker nattesøvnen. Klokka kvart på sju i morges ble jeg revet ut av min intense snoozing av et enorm hyl. Jeg løp opp, og der var det en ganske skjelven gutt som kunne fortelle meg en grusom historie om en edderkopp som var så svær at han "klipa hele huset mitt". Han var også "veldig, veldig sint", og guttungen ble "veldig, veldig lei seg". "Klipa" blir både brukt om å klipe og å klippe. Jeg vet ikke helt hva som er verst. Det ble snakket mye om edderkoppen resten av morgenen, og da vi skulle dra i barnehagen ble jeg fortalt at det blir mindre skummelt dersom man "hoppa på edderkoppen", og at uansett gikk det bra for "blekkspruten hjalp te, og da var ikke lei seg lenger".

Det viste seg at barnehagetanten (barnehagemedarbeideren?) kunne fortelle at joda, de hadde lest en bok om en dame som var redd for edderkopper i går. Så mye er det som skal til når man er tre år og verden er skummel og det ikke er så lett å vite hva som er på ordentlig og hva som bare er i hodet sitt, og det uansett er ganske skummelt å ha skumle ting bare i hodet sitt også.

3 kommentarer:

a banan sa...

ja, men er det ikke deilig at han kan fortelle deg hva det egentlig var som var skummelt.

Jeg gleder meg til lillegutt her begynner å sette sammen litt flere ord (annet enn pappa bil og min go (sko) ) , så mamma kan forstå hva hun trøster for :)

Borghild sa...

stakkars, stakkars unge!!!!!!!

hilsen en som fortsatt drøm om svære edderkoppa som tar huset mitt

Pita sa...

K: Ja, det er skikkelig deilig å kunne føre en noenlunde toveis samtale. Det gjør definitivt hverdagen enklere:)Dessuten får man innblikk i noe av det som foregår inne i hodene deres, og det er ikke lite...

H: Stakkar, stakkar deg. Kanskje du også bør skaffe deg en blekksprut som ordner opp i dumme edderkopper:)