Å ja, han ja

Mor: Så kjapp du var til å rydde opp lekene dine. Nå tror jeg du må ha slått rekorden din i lekeopprydding.

Sønn: Jah, han rekorden min er en skikkelig treiging!

Lure tvillingtriks #2

Hvordan bli kvitt kjedelige brødskivebiter:

Putt brødbiten i munnen og spis av alt spennende pålegg, ta deretter ut brødbit og putt den i munnen på mindre kresen tvillingbror.

Lure tvillingtriks #1

Hvordan få tak i leke som bror/søster holder på med:

Ak bort til tvilling, gi ham eller henne et kraftig dytt slik at de faller bakover og slår hodet i gulvet. Ta leke og ak hurtig unna mens offeret er opptatt med å gråte sårt.

Gåte

Den nye Brannmann Sam-filmen går på repeat for tiden, og jeg begynner å bli halvgal av den kjekke, stramme mannen og hans venners uforsiktige omgang med ild. På runde nummer førtiåtte (eller noe i den dur) var det imidlertid noe som hadde endret seg.

- Hva i alle dager er det slags språk du har satt på nå?

- Pingu-språk, vel.

Guttungen ser sin mors forvirring, og oppklarer med et sukk:

- Den som er blå innerst og hvit ytterst.

Mammaen tok det rimelig kjapt (men hadde jo audiovisuelle hjelpemidler), mozartkule til førstemann som oppklarer gåten (seriøst, jeg har faktisk kjøpt mozartkuler).

Ut på tur, innimellom litt sur

- Ååååh, mamma, jeg klarer ikke gå mer. Jeg er så sliiiiiiiten!

- Jaha, var det ikke du som var supersprek da?

- Men mamma, sprek betyr ikke i god form.

- Mjo… jeg er ganske sikker på at det er akkurat det det betyr…

- Neihei! Sprek betyr bare at man er skikkelig flink til å springe. Se her.

Guttungen løper opp en bakke i kjempefart.

- Ser du, og jeg er likevel sliten!

Litt senere, nesten framme ved huset.

- Åååååååh, jeg klaaaarer ikke gå mer, jeg er bare såååååå tørst!

- Javel, men nå er vi snart fremme, se der er huset vårt.

- Og så er jeg bare såååååååå sulten!

- Ja, det er nok ingen i verden som har det så fælt som deg.

- Nei!

- Selv ungene som må lete på søppelfyllinga etter mat har det bedre enn deg?

Surt blikk, subbende gange, kraftig nedovermunn.

Mumlende:

- Jeg får jo ikke engang lov til å spise fra søppelkassa…

Verden er grusom.

Fakta fra verden

"MammamammamammaMAMMAAAAAAAAA", jeg sitter inne og mater babyer, brølene kommer utenfra, nærmere bestemt fra en femåring på ei trampoline. Hva skjer? Har han brekt en fot? Observert en ulykke? Hoppet på en av humlene som fortiden bedriver fyllekjøring i hagen vår? Jeg forlater sultne babyer ved matbordet og går ut til hopperen. "Mamma, vettuhva? Skal jeg fortelle deg noe?" Ok, så ingen katastrofal ulykke i det minste. "Atte vet du hva som må være skikkelig vondt, mamma?" Nei, det vet jeg ikke. "Atte det må være skikkelig vondt dersom man stikker en kniv inn på øyet". Jeg forklarer at joda, det er det helt sikker, men at den typen informasjon, uansett hvor interessant slik faktaformidling er, ikke berettiger brøling på mor så nabolaget rister. "Jeg må jo passe på babyene vet du" sier jeg, og den pliktoppfyllende storebror nikker, og sier seg enig i det. Jeg vender tilbake til to utålmodige småtroll, de har ventet lenge på desserten nå. Et halvt minutt senere når trampolinehopperen igjen nye rekorder i volum: "ONKEEEEEL GUNNAAAAAAAR". Og en svært tålmodig onkel i nabohuset legger atter fra seg jekk og sommerdekk og tusler bort til nevøen for å høre mer om vår forunderlige verden.

Og om noen skulle lure, så er det også innmari farlig å bade i en elv av lava.