Et meget hissig vræl kommer fra lekegrinda. Ved første øyekast virket alt i sin skjønneste orden. En liten gutt satt rank og rett og smilte med store uskyldsrene øyne. Kilden til brølingen var imidlertid lillebrors uortodokse valg av sitteunderlag, en meget hissig liten jente, som liggende på magen, overhodet ikke likte å bli brukt som møbel. Lillesøster er imidlertid ikke tapt bak en stol (med unntak av de gangene hun klarer å sette seg fast bak lenestolen, såklart) og reiser seg opp på alle fire. Den uskyldsrene kameraten er ikke akkurat rodeomateriale og nye vræl oppstår. Trøst deles ut til alle kanter, nye leker legges i grinda (en til hver såklart) og mor kan atter vende tilbake til oppvaskmaskina.
Fem minutter senere er det konsert på ny, denne gangen fordi lillesøster har lagt seg på ryggen for deretter å sparke broren i fjeset med begge føttene samtidig. Offeret vræler og ei tulle med øyne blå, gliser rått.
Fem minutter senere er det konsert på ny, denne gangen fordi lillesøster har lagt seg på ryggen for deretter å sparke broren i fjeset med begge føttene samtidig. Offeret vræler og ei tulle med øyne blå, gliser rått.
Det er harde kår i heimen, men tvillinger er ikke som andre villinger og fem minutter senere sitte de og ler høyt av en vits ingen andre kan forstå. Det er nok ikke så dumt med sånne søsken likevel.
