Gårsdagens oppsummering

jeg har blitt tagga av Åshild. Siden klokka er bare halv ti, velger jeg å ta for meg gårdagen i stedet:

Dagens glade: Klarte vel hjelp av intens gulvstirring og flakking med blikket, å unngå å bli valgt inn i noe som helst på foreldremøte i barnehagen.
Dagens sang på hjernen: "Ri, ri på islandshest. Ri mot øst og ri mot vest. Ri mot sør og ri mot nord. Ri mot der *fyll inn alle navn man kjenner* bor".
Dagens beste måltid: Eplekake med is på foreldremøte. Guttungen så forøvrig ut til å like farens fiskekaker best. Han spiste seks av dem...
Dagens overraskelse med påfølgende panikk: oppdaget at jeg sto på feil busstopp, og innså at middagen var en ekstra halvtime unna.
Dagens irritasjonsmoment: To og en halvtimes foreldremøte på stol beregnet for treåringer.
Dagens spørsmål: "Kan du hente månen til meg?". Guttungen var litt skuffa over at vi ikke så noe måne om morgenen.
Dagens sjarmis: Alle dagers sjarmis: Guttungen.

Jeg tagger Frk. A sånn at hun kan komme i gang med å skrive igjen, My av samme årsak og Cilie

Men?

Selv om vi ser bort fra de opplagte menneskerettighetsspørsmålene sitter jeg fortsatt igjen med et spørsmål: Skal ikke en katolsk prest uansett leve i sølibat?

Innholdsrike netter

Guttungen er ikke akkurat kjent for å være en morgenfugl, og i dag var han verre enn verst. Normalt greier jeg i det minste å vekke ham, hvis det kan kalles å vekke noen når de trekker dyna over hodet, vifter deg bort med hånda og sier "neeeeei", men i dag var det umulig å få kontakt. Til slutt løftet jeg med meg både guttungen og dyna og bar ham ut av rommet. Midt i trappa åpner han øynene, ser forundret på meg og sier "mamma datt ut av senga mi!". "Jaha" sier jeg, "gikk det bra med meg da?". "Nei, vart veldig lei seg" sa han. Resten av veien gjennom bad, biltur og inn i barnehagen ble brukt til en lengre utdyping av hva som skjedde, og en veldig bekymring for om jeg fortsatt var lei meg. Verden må sannelig være vanskelig før man lærer at det faktisk er forskjell på drøm og virkelighet.

Hva jeg hadde oppe i senga hans å gjøre vet jeg fortsatt ikke, men det var i hvertfall "ikke lov!".

Hvorfor det er morsomt å være lærer

Visstnok fra en barneskolestil:

Historien om Kua

Kua er et husdyr... Men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv. Kua har syv sider... Den øverste siden - Den nederste siden - Den forreste siden - Den bakerste siden - Den ene siden - Den andre siden - Og den innvendige siden. På den fremste siden sitter hodet... Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn og de er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer. Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh. På den bakerste siden sitter halen... Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka og drukner. På den øverste siden - Og den ene siden - Og den andre siden, er det kun hår... Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør. Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur... men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå. Kua har fire ben... De heter ku-ben. De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger. De fete kuene lager helmelk. Når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull. Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå. Kua har god luktesans... Vi kan lukte den på lang avstand. Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr. Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt til snekkeren. Det kalles gjenbruk. Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende!

Drømmenavnet

Jeg har for lenge siden innsett at jeg neppe kommer til å produsere noen jenter. Det høres kanskje litt vel negativt ut, det er jo tross alt mange som klarer å få til begge deler. Vel, i min familie har det en tendens til å være litt enten eller (og jada, jeg vet det strengt tatt er C. sine svømmere som avgjør dette, og jada, jeg er selvfølgelig også veldig glad for å ha en gutt. Han er bare så fryktelig lite interessert i barbie). Min svigerinne derimot ser ut til å klare kunsten, og om ikke altfor lenge vil jeg ha en ny niese å ønske velkommen til verden. Som den gode fe jeg er, tenkte jeg derfor at jeg skulle overrekke min svigerinne selve drømmejentenavnet. Dette navnet ble tenkt ut på åtti-tallet, og det var alltid heftig krangel om hvem som skulle få lov til å hete dette i alskens leker. Navnet er inspirert av to av de største idolene en fem år gammel jente på midten av åttitallet kunne tenke seg. Pussig nok, takket min svigerinne nei til tilbudet, og jeg må si jeg er litt fornærmet.

Hva navnet var? Vel, Sonja Madonna selvfølgelig. Og hold deg unna Märtha, navnet er fortsatt mitt!

Dagens ord

Dagens ord er hentet fra Morgenbladet:

Powerpoint-pølsevev

Trenger vel neppe videre utdyping da jeg regner med det er et begrep de fleste av oss har blitt utsatt for, gjerne i pedagogisk øyemed...

Men nå ble jeg plutselig litt nysgjerrig på etymologien til ordet pølsevev. Noen som har noen gode forslag?

Fra en annen barnemunn

De som har tilbragt den siste uka sammen meg har muligens lagt merke til at jeg for tiden er mer enn normalt opptatt av det å gå på do. Det vil si, det å lære noen å gå på do. Treåringen jobber hardt med dette konseptet for tiden, så jeg tenkte det var tematisk riktig å blogge denne historien som ble meg fortalt forrige helg:

Min fantastiske nevø er like gammel som guttungen her i huset, og en svært så selvstendig liten fyr. Så selvstendig faktisk, at han forrige lørdag bestemte seg for at husets voksne beboere skulle få sove litt lenger enn vanlig. Han sto derfor opp helt alene, fant fram potta si helt alene, og fylte denne tiltopps med ting som sier plopp. Deretter gikk han stolt inn på soverommet til de før nevnte voksne, hoppet opp i senga og vekket dem med å si "Ittjnå problem! Kan det fikses? Klart det kan!" Og det har jo go'gutten helt rett i. Bare synd at han ikke helt har kontroll på dette med dopapir ennå...

90-tallshelter tilbake på fjernsynet

I går så jeg første episode av nyinnspillingen av Beverly Hills 90210 (bare at nå heter den bare 90210. Sikkert for at det skal bli enklere for kidsa å taste den fram på SMS). Jeg er stor fan av klassikeren, og var rimeligvis ganske skeptisk til prosjektet. I løpet av de to første minuttene var jeg imidlertid solgt. Hvorfor? Fordi det viste seg at en av hovedrollene spilles av Rob Estes, 90-tallets kjekkeste kjekkas (nest etter David Duchovny selvfølgelig). Hvem Rob Estes er? Men jenter, husker dere ikke "Silke", eller "Silk Stockings" som det heter borti Junaiten? Det viste seg at noen smarte produsenter har gjort sitt til at vi stakkars originale 90210-seerne (eller gamlisene som vi nå blir kalt) også har glede av serien. I tillegg til å proppe den full av de obligatoriske 16-åringene (alle kvisefrie og i BMI-kategorien underernært selvfølgelig), har de lagt inn et par av de gode gamle stjernene også. Kelly er tilbake som rådgiver, Brenda skal visstnok også dukke opp, og kafeen eies fortsatt av Nat. Dessverre så jeg ikke snurten av Dylan, men heldigvis har altså Rob Estes en av de viktigste rollene (og hvis jeg ikke husker helt feil var han med både i et par episoder av Beverly Hills, og i Melrose Place). Dette har potensial for ostepop og pappvin!

Kunsten å være nerd

I sted la jeg nesten en nystekt vaffel på førsteutgaven min av Olaf Bulls Metope. Og der fikk jeg sannelig skrytt av jeg har førsteutgaven av Olaf Bulls Metope også. Den er (eller var opprinnelig) hvit, med METOPE skrevet i rød tekst utenpå. Den har tykke sider med ujevne kanter, og når du drar fingrene bortover siden kan du kjenne skrivemaskinbokstavene fra den andre siden. Dessuten lukter den riktig.

Nå skal jeg ta og låse den inn i skapet og ta helg tror jeg.

Når far jobber sent

I går kveld måtte C. jobbe sent, og guttungen måtte klare seg med bare kjedelige mamma hele kvelden. Som trøst lot jeg oppvasken stå og spurte entusiastisk om han hadde lyst til å bygge togbane sammen meg. Respons? Han kunne fortelle meg at det å bygge togbane "er litte vanskelig" og at det nok var lurt å "vente på pappa". Jeg skal love det ble bygget togbane, og det med både sidespor, stasjoner og broer. For å sitere guttungen selv: makan!