Dagbøkene fortsetter: 1989

Jeg har fått oppfordringer om å fortsette dagbokbloggingen (føler meg nesten litt Knausgård, jeg nå). Jeg tenkte derfor først å gi et utvalg fra 1989, men i og med at dagbokskrivingen min var temmelig sporadisk, slår jeg til og gir dere HELE 1989:

22/4 1989 Kjere dagbok

i dag so jeg po frokostTV det var moro

Noen som husker Frokost-TV med Toppen Beck og blomster-Finn? Noen andre som fant det så spennende at de skrev dagbok om det? Tenkte ikke det, nei.

5\6 1989 Kjere dagbok

Jeg har fott meg gasbalong F. sin for opi lufta

Denne teksten er kanskje kort, men her er det mye sorg og smerte mellom linjene. Det er temmelig tøft for en tre-åring å se gassballongen sin forsvinne mellom skyene.

15\6 1989 Kjere dagbok. i dag hade jeg det morsomt. det var aktivitetsdag po skolen

Dette er reinspikka løgn. Aktivitetsdag er det samme som idrettsdag, og jeg har aldri opplevd obligatorisk idrett som morsomt.

18\6 1989

kjere dagbok i dag var jeg til tante K. og onkel A. vi tok med os dokene vore jeg tok med kristin og bamsefar. M. vile vi skule spele ludo men det vile ike tante K. forat jeg ble so sint visje tapte so kom mamma og tante K. vile at M. og jeg skule go ut og spile tenis. So jorde vi det. da vi skule goinijen plokte jeg blomster til tante K. F. hade ploketen blost so sate tante K. demien vase og so rinkte telefonen det var Mille som rinkte etepo fant tante K. po at vi skule ringe ot tante G. og behene kjøpe noe got tilos vi rinkte to ganger menfik ike noe svar so rinkte telefonen til os det var tante G. eter en stund norvi skule fora jem kom hun.

Jeg blir fortsatt sint når jeg taper i ludo.

19\6 1989

kjere dagbok

idag var jeg hos tremenning G. det var så kjedelig visnaket bare om kjerestepar nor jeg gik heimjik jeg til nabo R. hun hade so mye rart so gik jeg heim.

Jeg legger merke til at senere i dagboka blir kjærestepar myyyye mer spennende.

23\9 1989

Kjere dagbok

I går kveld for vi på bursdagen til Mille hun hade egentli bursdag i forgors men da hade vi ike tid for først skule tante K. hente Mille kl 4.00 og so skule mamma på foreldremøte også en Anen plass so jeg ike vet navnet på og jeg og M. og F. la os kl 8.00, men no skal jeg fortele om nor vi hade tid altso i gord først so gik vi dit ogso drak vi brusåverbrus og spiste kake og is, so lekte vi lit.

Jeg har lest (i) doktoravhandlinger med like mange digresjoner. Og hvor ble det egentlig av brusoverbrusen?

lørdag 28 Oktober 1989

kjere dagbok del 1

i dag har jeg hat det moro jeg gledet meg hele dagen G. skule nemelig kome til meg og M. og vordan det hente kan du høre om i neste kapitel

del 2

G. kom. vi spiste.

Kunsten å bygge opp spenningen...

Søndag 31\12 1989

Kjere dagbok

i dag er det nytårsaften jeg gleder meg til i kveld da skal vi til onkel H. og tante A. og sende opp rakketer. pappa har netop skjøpt dem. han har skjøpt en kjemperaket.

Og med det, avslutter vi naturlig nok 1989. Dagboka fortsetter fram til 1995, men jeg er usikker på hvor lenge dette får fortsette. I 1995 var den sjarmerende åtteåringen blitt til en ufordragelig fjortenåring, og dagboka blir litt ondskapsfull, veldig hormonell og sterkt preget av kompliserte sosiale intriger.

Prestasjonskrav

Overhørt samtale mellom to storebrødre på fem år:

- Kan noen av babyene dine rulle rundt?

- Neeei...

- Det kan min!

Fra en meget, meget gammel dames dagbok

Jeg har ikke noe særlig å blogge om og har derfor tenkt å jukse litt. Navnene er noe anonymisert, og for de som skulle ha trøbbel med å telle, så er forfatteren 7 år. Idéen om å publisere (deler av) dagboka mi er frekt stjålet fra en link jeg fant på Borghilds blogg.


24. DESEMBER 1988. JULAFTEN.

i DAGER DET JUL OG JEG FIKMYE RART. 2TINGVARTJEGVELDIGLAFØR. OG DET VAR LEKESYMARSIN + SPARK.


25 DESEMBER 1988

JEG HAR PAKETUT GAVER DET VAR ART10 PAKE UTGAVER

Legg merke til bruken av SMS-språk. Ikke så innmari forut for sin tid som man skulle tro, teknikken er inspirert av Pippi Langstrømpe.

26 DESEMBER. 1988.

jeg og K. er kjerester

Dagbøker måtte jo inneholde hemmelige ting og jeg har gudskjelov plutselig lært meg småbokstaver.

5\3 1989

i nat log jeg over til M. og F. det var moromenlitt kjedli

For de som lurer på ambivalensen, M. og F. er mine yngre søstre, så at spenningsnivået ble litt lavt er ikke så merkelig.

21/4 1989 kjere dagbok

i dag må du tro jeg hade det moro vi var på besøk hos T. hun hade mange leker som vi lekte med det var rent syn og fora jem men det måte vi joda for mamma skule pase Mille men Mille ville da sletes ike gå i fra mamman sin hun rev og slet i hene men vi fik hene vekk

Mille, om du leser dette, unnskyld, dette hørtes traumatisk ut.

Følg med, følg med, kanskje kommer det flere spenstige utdrag etterhvert. Her blir det mye spenning, og interessante formuleringer som "i dag voknet jeg opp som vanlig".

Musikalske perler for svin

Når man har arvet et nydelig gammelt piano ligger det liksom litt i kortene at man bør lære seg å spille litt også og det hender seg faktisk at jeg får ånden over meg. Da setter jeg meg ned med Ingrid Bjørnovs pianoopplæringsbok og klimprer i vei. I dag fant jeg ut at "Glade jul" var et naturlig spillevalg og satte i gang. Det første som skjedde var at storebror kom løpende og ropte "hvem er det som spiller piano?" (dårlig tegn i og med at alternativene var meg og to babyer på fire måneder...). Han bestemte seg tydeligvis for å oppmuntre sin mors harde arbeid, for han tok til å synge med stor entusiasme. Vel og bra, hadde det ikke vært for at han sang i vei på "Trollmors vuggesang". Tja, tvillingene likte det ihvertfall (eventuelt var de sjokkskadet), og jeg kom meg gjennom hele julesangen (med to hender og greier), om ikke helt slik Gruber hadde planlagt den, men noen framføring på julaften blir det neppe snakk om.

Bloggtips

Har blitt tipsa om ny blogg. Ingrid (klarer ikke komme på en eneste Ingrid jeg ikke liker, og det er maaaange Ingrider ute og går...) blogger om meningsløse ting, og det på nynorsk, på: http://meiningslaust.wordpress.com/

Moro!

God bok

Jeg har nettopp lest ut Korrigeringer av Jonathan Franzen og jeg syns den var så innmari bra, derfor bør du lese den også. Det er mange gode grunner til å like den. Den er godt skrevet, den har karakterer som engasjerer, den undervurderer ikke leseren, den har flere gode historier og den har en god avslutning. Det siste punktet er faktisk ikke alltid så lett å finne i bøker syns jeg. Motsatsen til Korrigeringer på dette punktet kan for eksempel være Lesesirkelen av Elizabeth Noble, en av de mest ubrukelige romanene jeg har tvunget meg gjennom. Noble bruker godt over femti sider etter at "handlingen" er over på å knytte absolutt alt av løse tråder i boka. Det er mye når du allerede har lest flere hundre sider om karakterer du uansett aldri klarer å engasjere deg i. Lesesirkelen er en like god bok som Flaskeposten med Kevin Costner er en god film. Flaskeposten vil nok for alltid stå på lista mi over tidenes verste filmer (Bjelleklang med Arnold Schwarzenegger er definitivt også på lista). Felles for begge er at de klarer å bruke ufattelig mye tid og ord på å si ganske flåsete ting (om kjæhæhrilgheita såklart). Franzen derimot, sier mye (boka er jo relativt lang), men er aldri flåsete, og den har en ganske brutal og realistisk virkelighetsbeskrivelse som står i en spennende kontrast til en del sære og litt surrealistiske elementer.

Så, i hvertfall, skal du lese en god bok, les Korrigeringer, og har du lyst til å se Kevin Costner (og det har man jo), ta fram Danser med ulver, The Untouchables eller Bodyguard, og unngå Costner-filmer med flasker, post, eller for den del, veldig, veldig mye vann.

Og har jeg tilfeldigvis fornærmet yndlingsboka di, ta det med ro, du har Oprah på din side. Flaskeposten har vunnet Razzie for verste skuespiller, så der føler jeg at jeg har mitt på det tørre...

Fri forskning

Storebror har blitt veldig glad i å spille brettspill. Storebror er også veldig glad i å vinne, og definitivt ikke glad i å tape. Her om dagen satt han dypt konsentrert ved kjøkkenbordet og spilte stigespill om og om igjen med seg selv. Dette hører jo vitterlig ganske stusslig ut, og det var det hans mor også tenkte. Helt til hun gjennom sønnens småmumling oppdaget hva han holdt på med. I kampen mot framtidige nederlag satt nemlig guttungen og undersøkte hvilken farge som vant oftest. Og hvis noen skulle lure, så har junior vært temmelig bestemt på at det er han, og bare han, som får spille med den grønne brikken...