Neil Diamond og EiT

Neil Diamond-aften på American Idol. Definitivt bedre enn Mariah Carey-aften, men definitivt også ganske kjedelig. Ganske dårlige framføringer og alt for lite fokus på Simon Cowell (jeg har blitt fullstendig Cowell-junkie).

Høydepunkt: Paula Abdul forteller den ene deltakeren at han hadde en fin tone i stemmen sin på den første sangen, men at han "lost some of [his] charm during the second song". Ganske imponerende med tanke på at guttungen bare hadde rukket å synge en sang...

Ellers kan jeg fortelle at jeg nå er ferdig med "Eksperter i team"! Hurra! Hadde framføring av prosjektet i dag, og for å virkelig poengtere hvor seriøst faget er så GIKK sensoren midt under framlegget vårt (han hadde visstnok en avtale han måtte nå). Ah, det er godt å bli satt pris på...

Hurra for masterjentene

Til alle dere flinke masterstudenter som leverte i dag,

Gratulerer masse med dagen! De siste månedene har jeg hatt gleden av å observere dere gå fra å være helt normale mennesker til å bli merkelige fremtoninger som sitter oppe hele natta for å bestemme dere for om dere skal eller ikke skal, bruke blokkjustering, som bryter ut i plutselige hysteriske latterkramper eller krampegråt, som har satt rekord i korte lunsjpauser (var det 6 min. som var rek'en?), som har blitt overbevist om at en dag uten frukt fører til spasmer og spedalskhet, som har lest korrektur til øynene har vært røde og oppsvulmede, som har brukt timer på å lure på hvorfor makrell er morsommere en kveite og lurt på hvordan Bakhtins teorier kan gi en forklaring på dette, som har brukt enda flere timer på hvorfor Solstad går og ikke står i Berlin, som har finkjemmet alle tv-reklamer etter engelske uttrykk og som har kommet til stadiet hvor man er overbevist om at folk snakker om syntaks når de diskuterer trær. Dere er veldig, veldig flinke og jeg håper dere alle drikker dere sørpe full i kveld:)

Lykke til med prøveforelesninger og eksamener. Lesesalen vil ikke bli den samme uten dere.

P.S. La merke til at det sto en sofa midt i lesesalen da jeg kom i morges. Tør jeg spørre om hvem som sov der i natt?

Hva man kan gjøre når det er frihelg

Fantastisk. Trodde ikke det var mulig å få så mye sol på ei frihelg. Har hatt en strålende dag hvor jeg og gutta har lekt turist i egen by. Dvs. at vi tok bussen (stooor opplevelse for V.) inn til Trondheim hvor vi (jeg) shoppet, spiste is, lekte på lekeplassen på Marinen og møtte svigerfar. Da vi kom hjem igjen satt vi på terassen og spiste pølse og bakt potet. Nam, nam...

Nå er C. ute og herjer i hagen, jeg sitter og blogger (doh) og V. ligger langflat på gulvet med dyna si og en smokk, og ser på "Drømmehagen", en sær britisk barnetv som får teletubbies til å virke helt normalt. Akkurat nå har konglene til alles store overraskelse klart å komme seg inn i plinkyplonken, noe som førte til at tomlingene nå kjører karusell... Shit! Der kom de bitte, bitte små fomlingene seg inn i plinkyplonken også! Hva skal Makka Pakka gjøre nå? Ah, det førte til at alle sammen ble trøtte og sovnet. V. syntes visst det hele var helt logisk, for han henta seg nettopp ei pute og sa "God natt, Makka Pakka" og nå er hele greia ferdig.

Og enda er det en dag igjen av helga:)

Ja, det finnes en helt dersom du ser inn i hjertet ditt...

Denne blogginga er ikke så lett å få til ser det ut til. Tenker stadig at "dette kan jeg jo blogge om", men har (utrolig nok) ikke tilbragt så mye tid på nettet i det siste, og da blir det dårlig med oppdatering. Her er imidlertid en av de tingene jeg hadde tenkt å blogge om:

Mariah Carey-aften på American Idol - Hvilken fantastisk opplevelse! Jeg er så beveget at jeg knapt nok kan snakke (derfor skriver jeg...). Klumpen i halsen ble større og større mens Mariah instruerte deltakerne i hvordan man kan putte hele tolvtoneskalaen inn i en verselinje, og når hun selv avsluttet kvelden med å synge en av de nydelige sangene fra sitt nye album, e=mc2 (!), mens hennes fagre bryst veltet ut mot publikum fra den lille sorte, klarte jeg ikke lenger holde tårene tilbake.

Dersom en av mine elever leser dette, så er dette det vi kaller ironi (det jeg maste om at dere burde bruke i kåseriet dere nettopp skrev). Et annet virkemiddel som er fint å bruke er sammenligning, som i: Å høre Mariah Carey synge er som å spise for mye is for fort. Du tror det skal være søtt og behagelig, men i stedet får du en blanding av plutselig kvalme og intens hodepine.

Høydepunkt: Da Paula Abdul sa at det var så fint at Mariahs sanger kunne synges på nytt av en yngre generasjon. Mulig akkurat den kommentaren ble tatt litt ille opp av frk. Carey...

Det går for tiden av naturlige årsaker ikke an å snakke med K. uten at samtalen dreier inn på humoristiske virkemidler. Tror jenta har lagt fra seg forsøket på å"påvise makrellens negative symbolverdi" (Veldi Lettvint) så i dag går diskusjonen på oversettelser av engelske slagere. Vi har vært innom klassikeren "Ta på meg, ta meg på. jeg vil forsvinne om en dag eller to". En annen klassiker er selvfølgelig "Ubrekk hjertet mitt, si du vil elske meg igjen". det hele var fryktelig morsomt helt til jeg hørte denne vakre sangen på radioen:

Hvert pust du tar, hver bevegelse du gjør, hvert forpliktelse du bryter, hvert skritt du tar, jeg vil se deg.

Hver eneste dag, hvert ord du sier, hvert spill du spiller, hver natt du overnatter, jeg vil se deg.

Å, kan du ikke se at du tilhører meg? Mitt stakkars hjerte er i smerte for hvert steg du tar.

Hver bevegelse du gjør, hvert løfte du bryter, hvert smil du faker, hvert krav du setter på spill, jeg vil se deg.

Siden du dro har jeg vært forsvunnet uten et spor. Jeg drømmer om natten at jeg kan se bare ansiktet sitt. Jeg ser meg omkring, men ingen kan erstatte deg. jeg føler meg kald, og lengter etter at du skal holde rundt meg. Jeg gråter, baby, baby, vær så snill...

Å, kan du ikke se at du tilhører meg? Mitt stakkar hjerte smerter med hvert pust du tar.

Hver bevegelse du gjør. Hvert løfte du bryter. Hvert smil du faker. Hvert krav du setter på spill. jeg vil se deg.

Hver bevegelse du gjør. Hver skritt du tar. jeg vil se deg. Jeg vil se deg. jeg vil se deg. jeg vil se deg. Jeg vil se deg...

Det som før var en fin sang har nå altså blitt en creepy, sutrete klaging fra en psykopat... Herved avsluttes all oversettelse av engelske sanger (med mindre det er snakk om Cohen selvfølgelig).

Pose?

Ferdig med laaang og premenstruell arbeidshelg i dagligvarebransjen. Her er noen ting man rekker å irritere seg over etter en helg som butikkmedarbeider (nei, det heter ikke lenger kassadame):


-Medbutikkmedarbeider på 18 som spiser smågodt i kassen, og som forsvinner etter 10 minutter hver gang jeg gir ham en arbeidsoppgave (stort sett fordi en eller annen venninne har kommet innom).

-Mann som blir skikkelig grinete fordi vi er tomme for røyken hans. Det er faktisk flere sorter å velge mellom...

- Mann som mener han bør få 300-kontantkort for 150 kroner siden vi er tomme for 150-kontantkort (ok, så var han muligens ikke seriøs, men han gjentok spøken flere ganger, og jeg hadde ganske mye å gjøre).

- Det faktum at vi var tomme for 150-kontantkort og flere sorter røyk. Hvem tok varebestillingen denne uka?

- Enorme mengder papercuts (sorry nordister, har ikke noe godt norsk erstatningsord, papirkuttingsår kanskje? Forslag?).

-Mann som spør om han er nødt til å kjøpe hele pakken med fiskebuljong når han bare trenger en terning.

-Folk som stjeler plastposer. DE KOSTER 70 ØRE!!!

I morgen er det mandag og jeg kan irritere meg over grammatikkfeil og artikler om Ibsen i stedet. Gleder meg allerede:)

Innledning til framtidig karriere som blogger

Nå har jeg altså opprettet en blogg, og noe bør vel strengt tatt sies om denne. Denne bloggen opprettes i ren egeninteresse. Innehaver av bloggen (altså meg) påtar seg intet ansvar for at leseren skal finne blogginnholdet interessant eller morsomt. Innehaver (fortsatt meg) innser at tatt i betraktning av hennes (mitt) fremtidige yrke, bør loggen inneha få, helst ingen, skrivefeil. Innehaver (gjett hvem) ønsker imidlertid grunnet sjangerens frihet, å ta visse forbehold:

- Kommentarer på nynorsk vil ikke bli besvart på nynorsk. Innehaver (hei igjen) skriver konsekvent bokmål.

- Målformen i denne bloggen er bokmål, men visse innslag av trøndersk dialekt kan forekomme.

- Alle kommafeil som forekommer i denne bloggen er utslag av et virus som innehaver (se tidl. paranteser) på tross av kyndig dataassistanse og adressen til norsk språkråds sider (http://www.sprakrad.no/) ikke ser ut til å bli kvitt.

Hvis disse forbeholdene er akseptable håper jeg (innehaveren) at leseren velger å komme tilbake til denne bloggen da det virker som om blogging er den eneste måten man kan overleve innspurten til en masteroppgaveinnlevering.