Da kan jeg stryke John Steinbeck av leselista. Siden det kom etterlysning av en egen nobelprisbokblogg, spanderer jeg på meg en liten anmeldelse også.
Øst for Eden (opprinnelig East of Eden, men oversettelsen sto i bokhylla, og det er en adekvat unnskyldning for ikke å lese originalen, syns jeg):
Advarsel: Følgende anmeldelse kommer til å ta veldig lite hensyn til riktig bruk av narratologiske begrep.
I det siste har den ene etter den andre kommet salig inn på lesesalen etter å ha sett Mus og menn, som for tiden går på Trøndelag Teater, og jeg kan forsikre om at Øst for Eden skaper like sterke følelser. Jeg kan ikke fordra bøker som er godt skrevet, men med en dørgende kjedelig historie, og jeg kan ikke fordra bøker med en genial historie, eller et spennende konsept, som er elendig skrevet. Derfor blir jeg også veldig, veldig glad når jeg kommer over en godt skrevet roman som det er umulig å legge fra seg. Og Øst for Eden er umulig å legge fra seg, noe som har hatt litt negative konsekvenser da det meste av min skjønnlitteraturlesing skjer ved frokosten jeg inntar i kafeen før jeg går opp på lesesalen.
I hvertfall, ikke la deg skremme over de første sidenes inngående blomsterskildringer, for etterpå kommer en spennende historie, full av karakterer man blir forelsket i eller hater, og med noen enestående enkeltkapitler som lett kan fungere som egne noveller. Personlig kommer jeg til å kopiere et av dem, en hysterisk morsom beskrivelse av en families første møte med sin nyinnkjøpte automobil, og den skrekken og ærefrykten dette monsteret medfører, sånn i tilfelle jeg en gang får en norskklasse på maskin og mekk.
Anbefales!
Neste gang: Hemingway: The Old Man and the Sea
Øst for Eden (opprinnelig East of Eden, men oversettelsen sto i bokhylla, og det er en adekvat unnskyldning for ikke å lese originalen, syns jeg):
Advarsel: Følgende anmeldelse kommer til å ta veldig lite hensyn til riktig bruk av narratologiske begrep.
I det siste har den ene etter den andre kommet salig inn på lesesalen etter å ha sett Mus og menn, som for tiden går på Trøndelag Teater, og jeg kan forsikre om at Øst for Eden skaper like sterke følelser. Jeg kan ikke fordra bøker som er godt skrevet, men med en dørgende kjedelig historie, og jeg kan ikke fordra bøker med en genial historie, eller et spennende konsept, som er elendig skrevet. Derfor blir jeg også veldig, veldig glad når jeg kommer over en godt skrevet roman som det er umulig å legge fra seg. Og Øst for Eden er umulig å legge fra seg, noe som har hatt litt negative konsekvenser da det meste av min skjønnlitteraturlesing skjer ved frokosten jeg inntar i kafeen før jeg går opp på lesesalen.
I hvertfall, ikke la deg skremme over de første sidenes inngående blomsterskildringer, for etterpå kommer en spennende historie, full av karakterer man blir forelsket i eller hater, og med noen enestående enkeltkapitler som lett kan fungere som egne noveller. Personlig kommer jeg til å kopiere et av dem, en hysterisk morsom beskrivelse av en families første møte med sin nyinnkjøpte automobil, og den skrekken og ærefrykten dette monsteret medfører, sånn i tilfelle jeg en gang får en norskklasse på maskin og mekk.
Anbefales!
Neste gang: Hemingway: The Old Man and the Sea
