Samtale mellom mor (M) og sønn (S) ved henting i barnehage:
S: Jeg hare ondt i tænga mi! (rekker fram en veldig rød og sår tunge)
M: Nei, men huff da. Hvordan skjedde det?
S: Den satte fast.
M: Satt den fast?
S: Ja, jeg slæka gjerdet...
M: Oi...
S: Det vare ikke veldig lurt...
M: Nei...
S: (veldig trist) Kan ikke ha praster i munnen heller...
Det er jo lov til å håpe at det er sånnt som bare skjer en gang, men jeg føler meg ikke helt trygg. Det viste seg forøvrig at det heller ikke "Vare veldig lurt" å spise ketchup etterpå.
Og for de som skulle lure, nei, han venta ikke til noen kom med varmt vann, men røska seg løs selv i ren panikk...
2 kommentarer:
Ååå, stakkar liten! Men han husker nok dette til senere ;)
Det der er visst noe ALLE må igjennom! Huff..:)
(Og jeg klarer ikke annet enn å tenke på åpninga av "Populærmusikk fra Vittula" når jeg hører om sånne episoder..:)
Legg inn en kommentar