Når man er velsignet med hus er man ofte også forbannet med en hage, og vår er ikke av det slaget som har blitt håndklippet med neglesaks for å si det sånn. Heldigvis har husbonden de siste årene fått ånden over seg, mye hageverktøy har blitt kjøpt og mange busker og trær har mistet livet (normalt er jeg en ihuga "treehugger", men i egen hage betyr færre trær og busker mindre vedlikehold og løvraking). Husbondens interesse er imidlertid i hovedsak basert på ting som sier "vrooom" (det gjelder forøvrig de fleste av interessene hans...), og det mer pirkete arbeidet har blitt tilsidesatt. Gartnermamma (GM) og gartnersønn (GS) har derfor de siste ukene prøvd å gjøre noe med dette. Mye løvetann har sett sine siste dager, vi har oppdaget at vi faktisk har pene kantsteiner langs plena, og vi fikk derfor blod på tann og spadde fram det som en gang i tiden har vært et blomsterbed. Følgende metode ble brukt:
1. Bli kvitt ugress. Enkleste metode er opplagt å spa opp hele greia og hive ugress/jord/leire/tidligere blomster på komposthaug. GS meget begeistret over å finne noe som må ha vært verdens lengste (og tjukkeste) meitemark. GM mindre begeistret.
2. Legge lag med grus over leirebunn. Hindrer vannoppsamling (eller noe sånt. Råd fra nabofrue med neglesakshage).
3. Ha på ny jord. Bunnpris har noe som heter blomsterjord. GM diskuterer med butikkmedarbeider om dette fungerer i blomsterbed også (bruksanvisning erklærer at bruksområde er krukker og kasser). Butikkmedarbeider mener at jord er jord, noe GM må si seg enig i.
4. Kjøpe frø. GM plukker ut persille, gressløk og i et anfall av optimisme, solsikker. GS mener en bør satse større, og finner også en pose med gulerotfrø.
5. Plante frø. GM kommer på at det er en grunn til at hun aldri vil arve sin fars bondegård. Hvordan sår man egentlig frø? GM prøver å lese en meget tynn bruksanvisning på frøposene. GS viser mor at det også går an å bare rive opp gulerotfrøposen og tømme innholdet rett i bedet. GM skeptisk, da posebruksanvisning impliserer at frøene helst skal spres godt. GM og GS går videre til krydderurtene. Disse skal såes i tuer "med 10-20 frø i hver". GM og GS tar det hele på feelingen, men føler tuene ser ok ut, selv om det etterhvert er vanskelig å huske hvor man faktisk hadde sådd noe, og det derfor er en viss sjanse for at gressløk er sådd i persilletuer, som igjen er sådd i gulerot. Til slutt skal sosikkefrøene plantes. GM og GS har en diskusjon om hvordan dette bør foregå. GM holder på en løsning med stor avstand mellom hvert enkelt frø, og et forsøk på en stram rekke. GS mener tueløsningen fra gressløken bør videreføres. Som et kompromiss blir begge løsningene prøvd ut.
6. Vanne. GS er vanningsekspert, og sørger for at gressløkfrø, persillefrø, gulerotfrø, solsikkefrø og joggesko får nok vann.
7. GS og GM går inn og spiser nydelig kyllingsuppe laget av tidligere nevnte husbond. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Husbond erklærer at han syntes prosjektet så fryktelig pent ut allerede.
Ok, så har leieboeren tomtas eneste velorganiserte hageflekk, og naboen har en tendens til å klippe gresset flere ganger i uka, men GM og GS har i hvertfall gatas mest spennende bed. Her vet ingen hva som kommer til å skje.