Guttungen er ikke akkurat kjent for å være en morgenfugl, og i dag var han verre enn verst. Normalt greier jeg i det minste å vekke ham, hvis det kan kalles å vekke noen når de trekker dyna over hodet, vifter deg bort med hånda og sier "neeeeei", men i dag var det umulig å få kontakt. Til slutt løftet jeg med meg både guttungen og dyna og bar ham ut av rommet. Midt i trappa åpner han øynene, ser forundret på meg og sier "mamma datt ut av senga mi!". "Jaha" sier jeg, "gikk det bra med meg da?". "Nei, vart veldig lei seg" sa han. Resten av veien gjennom bad, biltur og inn i barnehagen ble brukt til en lengre utdyping av hva som skjedde, og en veldig bekymring for om jeg fortsatt var lei meg. Verden må sannelig være vanskelig før man lærer at det faktisk er forskjell på drøm og virkelighet.
Hva jeg hadde oppe i senga hans å gjøre vet jeg fortsatt ikke, men det var i hvertfall "ikke lov!".
Hva jeg hadde oppe i senga hans å gjøre vet jeg fortsatt ikke, men det var i hvertfall "ikke lov!".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar