En snart 6 år gammel gutt og hans mor står ved rekka og vinker til far og tvillingene. Guttungen er rank i ryggen og og dirrer svakt i spenning. Båten er på vei ut fra kaia når en mann i starten av tjueårene med dongeribukse, rødlett ansikt og tendens til rørleggersprekk hopper ombord. En ganske vanlig mann med et skjerf knyttet rundt hodet. Det er iallefall det mor ser. Guttungen ser en ekte pirat, en sjørøver klar til dyst, og det pirrer i magen når det av alle ungene ombord, er akkurat han, havets kjeltring velger å blunke til.
Men når skipet er godt ute på havet og dramatisk sjørøvermusikk drønner utover dekket, begynner også mor å se ting med riktige øyne. Piraten hiver seg opp på rekka (akkurat ved der vi står), klatrer elegant oppover masten og lar oss få vite at vi skal ut på sjørøvertokt. "HIV OG HOI" skriker alle barna og en god del mammaer og pappaer, for å få øvd skikkelig godt før det blir alvor.
Og sannelig, godt ute på havet blir det ekte sjørøverkamp. Mot oss kommer en vaklevoren skute og på den står det et spennvilt kvinnfolk som spretter omkring og hytter med nevene mot oss. "HIV OG HOOOOOOOOI"skriker verdens hissigste lille sjørøver ved siden av mor. Så begynner kanonene å drønne så kruttrøyken står. Vi jager skuta rundt og rundt. Det ropes og hoies, det buldrer og braker, og tilslutt får vi jaget den fislete jolla bort for godt. Mor og guttungen hopper opp og ned og jubler i seiersrus. Musikken begynner igjen å spille, og en liten sjørøvermann står i giv akt med glitrende øyne, og synger at kaptein Sabeltann er en farlig mann i dyp, dyp respekt.
Etterpå går vi i land i Kjuttaviga. der har kapteinen selvfølgelig sin egen sjørøverbutikk (det er vel strengt tatt her det ekte sjørøveriet foregår), og guttungen kommer gledesstrålende ut med både hatt og sverd. Og i det hatten forsiktig settes på hodet, skjønner plutselig mamma hvorfor sabeltannhatter er forbudt i barnehagen. De normalt så uskyldige grønne øyne ser ikke lenger mor og far, men skuer ut over en verden ingen voksne kan ta del i. Øyenbrynene trekkes sammen, munnen får et bistert preg, sverdet trekkes, og det er ingen tvil. Guttungen ER kaptein Sabeltann.
P.S. Unnskyld pappa, for eventuelle mangler og kraftige feil i sjømannsterminologien.
Men når skipet er godt ute på havet og dramatisk sjørøvermusikk drønner utover dekket, begynner også mor å se ting med riktige øyne. Piraten hiver seg opp på rekka (akkurat ved der vi står), klatrer elegant oppover masten og lar oss få vite at vi skal ut på sjørøvertokt. "HIV OG HOI" skriker alle barna og en god del mammaer og pappaer, for å få øvd skikkelig godt før det blir alvor.
Og sannelig, godt ute på havet blir det ekte sjørøverkamp. Mot oss kommer en vaklevoren skute og på den står det et spennvilt kvinnfolk som spretter omkring og hytter med nevene mot oss. "HIV OG HOOOOOOOOI"skriker verdens hissigste lille sjørøver ved siden av mor. Så begynner kanonene å drønne så kruttrøyken står. Vi jager skuta rundt og rundt. Det ropes og hoies, det buldrer og braker, og tilslutt får vi jaget den fislete jolla bort for godt. Mor og guttungen hopper opp og ned og jubler i seiersrus. Musikken begynner igjen å spille, og en liten sjørøvermann står i giv akt med glitrende øyne, og synger at kaptein Sabeltann er en farlig mann i dyp, dyp respekt.
Etterpå går vi i land i Kjuttaviga. der har kapteinen selvfølgelig sin egen sjørøverbutikk (det er vel strengt tatt her det ekte sjørøveriet foregår), og guttungen kommer gledesstrålende ut med både hatt og sverd. Og i det hatten forsiktig settes på hodet, skjønner plutselig mamma hvorfor sabeltannhatter er forbudt i barnehagen. De normalt så uskyldige grønne øyne ser ikke lenger mor og far, men skuer ut over en verden ingen voksne kan ta del i. Øyenbrynene trekkes sammen, munnen får et bistert preg, sverdet trekkes, og det er ingen tvil. Guttungen ER kaptein Sabeltann.
P.S. Unnskyld pappa, for eventuelle mangler og kraftige feil i sjømannsterminologien.
