Guttungen (jeg må vel begynne å påpeke at vi snakker om storebror, nå) er en pratsom fyr, men han sliter litt med visse deler av norsk grammatikk, som forskjellen på, ikke da og når, men hvis og når. Dette fører til at en del setninger starter på en noe negativ måte, som "hvis jeg blir stor", "hvis jeg kommer hjem fra barnehagen" eller "hvis tvillingene får tenner".
Her om dagen førte det også til noe misforståelse da pratmakeren gledesstrålende kom hjem fra mormor med et ark med klistermerker i handa, og fortalte faren at han fikk gave fra mormor "hvis jeg dro hjem". Faren ble litt forvirret av dette. Guttungen sin mormor er liksom ikke helt typen til å bestikke barnebarna for å få de til å dra hjem (heller tvert i mot)...
Her om dagen førte det også til noe misforståelse da pratmakeren gledesstrålende kom hjem fra mormor med et ark med klistermerker i handa, og fortalte faren at han fikk gave fra mormor "hvis jeg dro hjem". Faren ble litt forvirret av dette. Guttungen sin mormor er liksom ikke helt typen til å bestikke barnebarna for å få de til å dra hjem (heller tvert i mot)...
2 kommentarer:
Hahahahha.. fantastisk! (og veldig interessant at de to subjunksjonene kan misforstås i innlæringsfasen... dette må det leses om!)
(og: når det er snakk om snakking, er det vel foreløpig relativt opplagt at det er storebror? Selv om jeg ikke tviler på dine barns intelligens, så ville jeg blitt noget redd hvis den nyfødte var begynt å si "hvis" allerede nå...)
He he, tenkte meg dette var noe for språknerdene, ja:) Husker forøvrig at lillebroren min hadde samme problemet. Kanskje slekta har en genetisk feilkobling i universalgrammatikken? Her trengs forskning!
Legg inn en kommentar