Å være eller ikke være

"Kan dere ta ned flagget i morgen, siden vi drar bort" spurte svigeronkel i går. "Er det flaggdag i morgen, da?" spurte jeg. Og selvfølgelig er det flaggdag i dag. Min dag. Jeg er tretti år. Fakta!

I lang tid nå har folk gått og mast om hvor grusomt jeg må ha det som blir tretti i dag. Det er etter all skikk og bruk, meningen at denne dagen skal komme i følge med en dyp, eksistensiell krise, derfor brukte jeg den siste timen av tjueårene mine i går til å vri meg rundt og rundt i senga og vente på den lammende angsten over å bli plutselig gammel. Mens jeg venta konstruerte jeg denne lista:

Fordeler og ulemper med å være tretti i stedet for tjue:

Lista beskriver meg som tjueåring, ikke tjueåringer generelt (stort sett), så ikke ta den personlig.

Fordeler

Ulemper (ikke bakdeler, det er noe annet)­

Smartere enn da jeg var tjue Ferdigutdannet Har jobb som verken involverer spørsmålet ”vil du ha pose?” eller ”vil du ha ketchup på hamburgeren?” Har ordentlig lønn Har hus, unger og alt det der (mann teller ikke, han hadde jeg da jeg var tjue også) Overlever å bevege meg utenfor huset uten mascara (fakta!) Orker ikke lenger bekymre meg over at jeg aldri blir brun, og velger heller å sette meg der jeg trives best, i skyggen Lager bedre mat (aldri mer ris med bernaisesaus) Kan gå i dyre butikker uten at betjeningen mistenker meg for uærlige hensikter Kan kjøpe ting i dyre butikker (i hvertfall av og til) Mindre fylleangst (mest sannsynlig grunnet mindre fyll) Bedre vokabular og rettskriving Mindre lat grunnet mindre fritid, noe som fører til at jeg får gjort mye, mye mer Kjeder meg så og si aldri. Da jeg var tjue hadde jeg verken facebook eller blogg og hadde mye mer fritid

Da jeg var tjue var jeg lykkelig uvitende om hvor mye jeg hadde å lære Aldri mer studietid. Det er trist, det. Lånekassen maser om at de vil ha tilbake alle pengene de har gitt meg Tjueåringer har enorme mengder fritid (skjønt ikke vett til å sette pris på den) Når man er tjue er man hellig overbevisst om at man kan bli hva man vil. På en annen side er ikke lenger målet mitt å ”bli rik og berømt”. Rynker (men, takket være tvillingspringing og mindre inntak av coca cola, færre kilo, så vi får si det går opp i opp) Mindre fester, og enda verre, mye dårligere til å sette pris på festing. Mååå man spille så høy musikk på alle utesteder, liksom? Når man er tjue driter man i vokabular og rettskriving Da jeg var tjue var jeg også lykkelig uvitende om brannfarer, våtromsproblemer, kaloriinnhold i sjokolade og herregudhvatenkernaboenomhagenvår-bekymringer Kortere tid igjen til jeg dør, men gjennomsnittlig levealder på kvinner i Norge i dag er 83,1 år (og jeg må jo, takket være mindre coladrikking og festing, få lov til å plusse på noen år), så jeg velger å utsette all bekymring for dette punktet til 40-årskrisa ”she’s not Rachem” Det forrige punktet har overhodet ikke noe som helst med saken å gjøre (rein tv-nerding), og teller derfor ikke i det hele tatt. Ikke dette punktet heller for den saks skyld.

Mine regnekunnskaper (som dessverre ikke har blitt det spor bedre de siste ti årene) kommer fram til fjorten fordeler og ti ulemper, hvorav en kan strykes fordi rynker og færre kilo veier opp for hverandre, og en annen kan vente i minst ti år til. Den eksistensielle krisa utsettes derfor på ubestemt tid, og jeg feirer heller dagen med enda litt mer kake.

Hehe..."What the hell's a Rachem? Is that some paleontology term that I wouldn't know about because I'm just a waitress?" Tihi...