For språknerdene

Her om dagen ble det vist noe interesse for en viss treårings verbbøying her på lesesalen. Jeg kan derfor opplyse om at den svake bøyingen av verbet "å ville" i presens nå har blitt sterk. Til gjengjeld har jeg observert et litt spesielt substantivfenomen. Etter en lengre periode preget av hankjønnsbøying ("jeg vil hjem til husen min"), har guttungen nå kommet inn i en intetkjønnsperiode, hvilket fører til uttalelser som "Hvor er pappan mitt henne?". Den observante leser vil legge merke til hvordan hannkjønnsbøyingen fortsatt blir videreført i bestemt form. Å utdype hvordan dette stemmer overens med Chomskys teorier får bli opp til en mer kunnskapsrik leser.

Den gode samtalen

Overhørt samtale mellom far og sønn:

Situasjon: Bilkjøring på mørk vinterkveld på vei uten fortau og gatelys. Vi kjører forbi to personer i mørke klær.

Far: Hmpf, det er vanskelig å bruke refleks skjønner jeg.
Sønn: Hadd ikke veflæsk!
Far: Nei, det hadde de ikke!
Sønn: Hadd ikke blæsput heller!
Far: ... Nei, de hadde ikke blekksprut heller...
Sønn: For det er skummelt!
Far: Jaa?
Sønn: Og krabbe er skummelt!
Far: Tja, krabben er vel også litt skummel, ja.
Sønn: Jah, stakkar Pingu, blir redd!

Kanskje jeg bør be min sønn hjelpe meg med å finne den røde tråden i oppgaven min...

Søndagskos

For de som ikke skulle tro på mine evner innen togbanebygging, her er beviset:

Frøken Antijul

Trettende dag jul har jeg for vane å være luta lei av all jula, og opplever en stor tilfredstillelse i å pakke den bort. Årets bortpakking ble imidlertid ikke bare preget av tilfredstillelse, jeg hadde nemlig glemt at det også bor en treåring i huset, en treåring som enda ikke har gitt opp håpet om at adventskalenderen skal fylle seg opp igjen, og at det skal dukke opp en avglemt julegave. Hele bortpakkingen skjedde derfor under utbrudd som "Neeeeei, ikke ødelegg juletreet mitt!" og "Neeeei, jula er ikke ferdig ennå!", og hver nisse jeg prøvde å pakke ned ble heftig tatt opp og satt på plass igjen. Til slutt klarte jeg å avlede den desperate nissegutten med "Biler", en film som anbefales alle som setter pris på litt traktorvelting, og juletreet forsvann ut av huset (bortsett fra at mesterparten av nålene ble liggende igjen...) uten flere protester. Det er imidlertid ingen tvil om hvem det traumatiserte barnet kommer til å anklage i framtidige psykologtimer.

Chris er ute og nyter sola, og jeg øver meg på å lage bilder i bloggen...

Det er kanskje litt småsært med en hund med egen facebookprofil, men så er jo noen hunder hakket kulere enn andre. Gratulerer med facebookprofil Chris, og sorry at jeg stjal bildet ditt J.

Litt mobbing av husbonden

Min kjære husbond, doktoren, har fått seg ny bok som i hovedsak dreier seg om mangel på vitenskaplige bevis på alternativ medisin. En bok som til stadighet får ham til å komme med utbrudd som "Hah!" og "Hør på dette!". Etter en heftig diskusjon (jeg har en tendens til å bli litt grinete av for mye bruk av ordene "empiri", "vitenskapelig" og "placebo") hvor både "Snåsakaill'n" og "hvordan man kan dø av akupunktur" var deler av argumentasjonsrekka, spurte jeg til slutt om "det ikke er noe alternativ medisin som fungerer da?". Doktoren måtte innrømme at jo, det var det jo. Det var blant annet noe greier som fungerte bra mot forkjølelse. Et eller annet på E. "Echinacea, kanskje?" spurte jeg uskyldig. Jo, det kunne stemme. Det var med stor skadefryd jeg kunne påpeke at jeg og solhattflaska mi dermed har vitenskapen med oss (den har nemlig blitt fnyst av et par ganger).

Så var det 2009...

Jeg takker for det gamle året med å sitere fjorårets jubilant:

"Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse
Punkter i dit Liv"

Henrik Wergeland

Og bør vel da fortsette med å sitere årets jubilant:

"Plutselig faller det meg inn en eller to gode setninger til bruk for en skisse, en føljetong, fine språklige lykketreff som jeg aldri hadde funnet make til"

Knut Hamsun

Hamsun, gi meg noen språklige lykketreff! 2009 er visstnok året jeg skal levere en master, få meg en jobb og begynne å tenke sjæl og mene. Tror jeg må hyperventilere litt nå...