Mage

For de som skulle lure, sånn ser man ut når man er 33 uker (av 40) på vei med tvillinger. Heldigvis er kameraet mitt for dårlig til at strekkmerkene vises.

Når magen ser slik ut, og man stadig vekk får spørsmål som "oi, du kan ikke ha lenge igjen" og "du har vel ikke tenkt å føde her, vel" fra voksne, og "hvorfor er du så tjukk" fra barnehageunger, da er det veldig fint å møte på en (snart)femåring med pigg og manglende fortann (hode mot hode-ulykke med en viss annen snart femåring), som legger hodet på magen din, og sier med sterk innlevelse "Åh tante, magen din e så fiiiiiin!".

Ikke akkurat red delicious eller granny smith...

Det kommer halvkvalte stønn, gisp og lyder som opplagt tyder på stor tilfredstillelse fra tv-stua. Neida, gubben har ikke investert i elskerinne, ei heller har han begynt å interessere seg for denne ballsparkinga som det er så mye styr rundt for tiden (takk gudskjelov). Det er bare et nytt vekkelsesmøte i religionen hans, styrt av predikanten Steve Jobbs og sendt verden rundt på den store verdensveven. Det er vel ikke lenge før vi nå får en ny epledings i huset.

Jeg har ikke sjekket om det er en ny I-pad, ny I-phone eller ny laptop det er snakk om, men den kunne visstnok både spille Guitar Hero OG gjøre noen nye greier med appene. I tillegg, og dette var ganske stort, kunne man laste inn tekster der man når man hadde lest en side kunne, hold dere fast, ved bare å bruke fingertuppene, bla om til neste! Hmm, jeg er sikker på at jeg har sett et apparat med en slik funksjon tidligere, var det i bokhylla mon tro?

Ja, ja. Så mye "Angry Bird" som jeg har spilt på I-poden min i det siste, kan jeg neppe være for høy på pæra.

Og hurra, et helt blogginnlegg uten graviditet. Ikke verst det heller:)

Gåte

Hvilken kjent bygning i Trondheim sett fra en fireårings perspektiv er dette:

"Mamma og pappa, kan vi ikke spise på romskipet som aldri drar?"

Svaret finner du her.

Du kan også velge å ikke se på løsningen og i stedet poste ditt svar i kommentarfeltet; jeg stoler på mine leseres integritet:)

Ny oppdagelse

Jeg rekker ikke lenger bort til min høyre bukselomme med venstrehanda mi (og omvendt).

10 uker og en dag igjen til termindato...

Pensjonister nå til dags...

Det er mulig jeg er en smule prippen, men jeg oppfatter det som temmelig uhøflig når:

• En frue av det muligens finere slaget, type noen og seksti med kraftig rosa lebestift og pen drakt, setter seg på busstoppbenken ved siden av en opplagt høygravid kvinne (som atpåtil sitter og leser et blad ved navn "Gravid") og tenner seg en røyk.

Ok, dette kan kanskje unnskyldes med at det for noen generasjoner siden overhodet ikke var snakk om farene med passiv røyking, og at fruen antakeligvis ikke har så god kunnskap om hvordan nikotin påvirker et foster (eller for den del, en gravid kvinne med ekstrem luktesans og tendens til brekninger). Men når samme frue, OG en frue til av samme slaget, presterer å snike seg forbi tidligere nevnte høygravide kvinne i busskøa, da syns jeg ærlig talt det går litt over streken!

Ganske sikker på at de fleste av ungdommene jeg underviser aldri ville funnet på noe tilsvarende. Tvert i mot har de vist seg svært så hensynsfulle overfor sin noe gigantiske lærer...

Å være og ikke være gravid

Tida flyr, og nå er jeg straks 29 uker på vei (av 40). Jeg tenkte derfor at det er på sin plass med noen subjektive refleksjoner om det at dette er min siste graviditet. Ja, vi har tenkt å stoppe med tre, spesielt nå som jeg vet at jeg slipper flere egg om gangen. Fem barn frister ikke så mye, så barnekjær er jeg rett og slett ikke og dessuten har vi ikke minibuss.

Siden dette er mine refleksjoner kommer de naturlig nok i listeform:

Hurra jeg trenger aldri mer være gravid:

• Aldri mer svangerskapskvalme. Definitivt den verste graviditetsplagen (har aldri hatt bekkenløsning, så mulig jeg tar feil). Svangerskapskvalme kan sammenlignes med å ha intens fyllesyke tre måneder i strekk.
• Ikke mer halsbrann.
• Aldri mer gravidbukser
  
• Ikke mer krangling med tre puter for å finne en akseptabel sovestilling
• Bare en fødsel igjen...
• Ikke mer skumle hormoner som blåser ting ut av proposjoner eller får meg til å grine av reality-tv (bortsett fra de som kommer en gang i måneden...)
• Ikke mer ekstremkramper som aldri gir seg og som dukker opp på de merkeligste tidspunkt
• Ha full tillatelse til å drikke rødvin og spise brie, spekemat, fetaost, blodige biffer og rakfisk (som andre voksne mennesker).
• Aldri mer stå opp klokka tre hver natt for å gå på do
• Være i stand til å knyte skoene uten å holde pusten, og uten å komme med ufrivillige grynt og stønn når jeg reiser meg igjen.
  

Å nei, jeg kommer aldri mer til å være gravid:

• Aldri mer kjenne sparking i magen
• Aldri mer spenningen ved en ultralyd
• Aldri mer finne det perfekte navnet
• Aldri mer unnskyldning til å spise "for tre"
  
• Tante Rød kommer tilbake
  
• Aldri mer gjetting på personligheten og utseendet til personen (eller i mitt tilfelle, personene) som bor inni meg
• Ingen flere gode unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan bære/male/vaske o.l.
• Bare en fødsel igjen... Ja, jeg har en svak erindring av dævelskapen sist, men hodet mitt har skrudd helt av og insisterer på bare å huske øyeblikket etterpå, da guttungen ble lagt opp på brystet mitt.
  

Retorikk for nybegynnere

Fire (snart fem)-åringen og hans mor hadde forleden dag en heftig diskusjon på gang angående to emner: påkledning av nattdrakt (mor er for, fireåring er mot) og opprydding av togbane (mor er for, fireåring er mot, da han uansett skal leke med togene dagen etter også). Den heftige diskusjonen blir avsluttet med at fireåringen bestemt sier at "du bestemmer vaffal ikke over meg!", hvorpå mor, en smule utålmodig, forklarer fireåringen at det gjør hun "vaffal det". En meget fornærmet og lang pause følger. Fireåringen kler på seg nattdrakt i meget demonstrativt hissige bevegelser. Tilslutt kommer det det stille fra den fornærmede: "den som si'r det e det sjøl". "Hva?" sier mor, noe forvirret. Fireåringen himler med øynene og sukker: "det er sånn en sier når noen sier noe, vel".

Og med det var debatten avsluttet. Noen triks å plukke opp for yrkespolitikere kanskje?