Dagens høydare

Sønn studerer mor i hennes nye bikini og utbryter forskrekket: "Men mamma, du har jo ingen mage!"

Den har jeg tenkt å leve på leeeenge...

Diverse og litt av hvert

Først litt skrytebilder:

Her er min og husbondens forsøk på vår egen grillfest. Ja, det er maiskrem på bordet. Det er også hjemmelaget bernaise og kryddersmør, grillet entrecote, maiskolber, pommes noisettes, tortillachips, rømme, tomatsalat og hjemmelagede pommes frites av søtpotet. En meeeeget velsmakende (og kaloririk) middag.

Praktisk nok hadde gjestene med både dessert og dessertvin. Her er en nydelig hjemmelaget sjokolademousse av hvit sjokolade og en dessertvin jeg dessverre har glemt navnet på, men som var veldig god.Og så flere skrytebilder, her er blomster jeg mottok av min kjære for min fabelaktige mastergrad.

Og her er blomster jeg mottok fra mamma og pappa, også for min fabelaktige mastergrad.

Og til slutt, ikke like mye skryt. Her er resultatet etter rydding og vasking av tørrvareskap. Ja, alt har gått ut på dato. Jeg oppdaget også at vi har fire pakker uåpnet melis, og en enorm mengde ulike typer bønner og linser (som vi aldri spiser). Noe pinlig i disse finanskrise- og matvaremangeltider.

Ikke akkurat Top Gear-materiale

"Jeg vil se motoren!" sier treåringen og peker på panseret på bilen. "Eh, kanskje en annen gang" sier mor. "Nei, nå!" sier treåringen og begynner å fikle med Ford-logoen foran. "Nei, nei, sånn må du da ikke gjøre, bilen kan bli ødelagt" sier mor. Treåringen ser bare rart på sitt opphav, skyver logoen til side, og jammen kommer det ikke fram et nøkkelhull. Mor er oppriktig overrasket. Heldigvis kommer far og morfar, nøkkelhullet blir brukt, panseret åpnet, og motoren vist fram. Mens de tre mannfolkene har en lengre diskusjon om denne motoren, hva den består av, og hvorvidt den sier mer eller mindre "vrooom" enn morfars traktormotor, lurer mor på om hun i det hele tatt hadde vært i stand til å åpne dette panseret.

Jeg begynner å forstå hvorfor far er, og alltid vil være, den kuleste i denne familien.

Forøvrig kan jeg fortelle at lillesøster nå endelig har fått seg internett, og at bloggen hennes derfor er oppdatert. Hvis denne faktisk vil holdes vedlike, kan jeg anbefale den på det sterkeste.

Gladrartskummelt

Lesesalsplass ryddet. Roser av alle slag mottatt. Allsang til ære for oss. Gledelige gratulasjoner og samtaler fra/med mennesker man beundrer og som man syns er veldig skumle og koselige på en og samme gang. Enda mer gledelige gratulasjoner og samtaler fra/med de som betyr mest. Tittel. Mektig stolthetsfølelse.

Og nå...

Har Trond Viggo Torgersens "Tænke sjæl" på hjernen, og begynnende eksistensiell angst. Men ting ordner seg nok til slutt. Begynner å skjønne det.

Takk for to nydelige år! Hadde ikke klart det uten dere:)

Gladblogg

Egentlig har jeg mest lyst til å skrive en sutresyteklagegrineblogg, men for å vise meg selv og mine omgivelser at jeg faktisk for tiden også kan andre ting, blogger jeg i stedet dette:

Det aller beste mor vet om er nemlig guttungen som kommer hjem og har med seg sin første løvetann. Særlig når barnehagetanten kunne fortelle at han var så ivrig på at jeg skulle få dem at han nektet å legge dem fra seg, selv under bleieskift ble de tviholdt på (derav den noe triste holdningen deres).

Veldig moro

Når vårt allvitende mirakel kommer ruslende ned fra kontoret sitt for å levere en pakke som har blitt sendt fra nord (pakker i seg selv er veldig gledesfylte uansett innhold) og pakken inneholder godteri, oppmuntringsstempel og rosa sokker, da blir man veldig, veldig glad (sånn at man hopper og traller litt rundt i gangene her oppe).

Tusen, tusen takk, kjære søte, snille, gode du! :)

Og jeg har allerede stemplet opptil flere ting og tang (og kjenner jeg har litt lyst til å stemple noen i panna også).

Problemidyll

Når

man ligger på et pledd på en plen under et kirsebærtre hvor bier gjør sitt med blomster og man nettopp har spist brødskive med leverpostei og majones og en halv mango på samme pledd og ved siden av seg har en kjekkas i arbeidsklær som ligger og halvveis sover og halvveis har en samtale med en treåring som ligger på magen hans og snakker om båter mens han hører på rumlende pappamager og det eneste man ser er en blå himmel med dalende hvite dun som ikke er snø men kirsebærblomster

da er det skikkelig vanskelig å så mye som tenke på hvordan man skal skrive en prøveforelesning.

Hvordan i alle dager skal dette gå?