Det var moro, og en smule overraskende, å se at det fortsatt fantes noen søte jenter som sjekker bloggen min!
Derfor, en ny oppdatering på merkelige fenomener vedrørende graviditet/tvillinggraviditet.
I dag: et tilfelle for dr. House
Jeg har så langt i dette svangerskapet, hatt en del ubehag. Jeg sier ubehag, fordi jeg er litt usikker på hvordan det ellers kan beskrives. Jeg blir på de merkeligste tidspunkt litt svimmel, litt kvalm, litt andpusten og veldig, veldig tørst. Dette kan skje i både sittende, stående og liggende stilling.
Ved forrige ultralyd lå jeg pent og pyntelig på benken og observerte mine to skjønne engler, hun sovende med nesa inn i hans halsgrop, han lys våken og sparkende på søsteren. Plutselig startet dette "anfallet" igjen. Jeg er ikke så himla begeistra over å plage hvitkledde frakker med problemer jeg ikke klarer å beskrive, så jeg lå bare stille i det lengste, mens ultralyddamens stemme forsvant mer og mer i det fjerne. Tilslutt måtte jeg gi meg, og harket fram til husbond at han måtte finne noe vann til meg. "Oi, bare snu deg rundt på siden du" sa den hvitkledde. Jeg ble noe forundret, men gjorde som hun sa. Straks kom alt blodet tilbake til fjeset mitt, tørsten forsvant, svimmelheten forsvant og kvalmen forsvant. Verden ble rett og slett levelig igjen.
Den hvitkledde (eller skal vi heller si erkeengelen Gabriel), kunne fortelle at dette slettes ikke var uvanlig. I visse stillinger, som hvis jeg ligger på rygg, vil nemlig livmora presse på en viktig pulsåre, slik at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til hodet mitt. Ja vel, ja. Betryggende. Jeg trengte forøvrig ikke være bekymret for at dette ville skje i søvne, da kroppen min automatisk skal forstå at dette er dumt, og derfor skifte stilling. Så nå krysser jeg bare fingrene for at kroppen min har refleksene på plass, og leter etter nye sitte- og sovestillinger, hvor livmoren ikke prøver å ta livet av meg.
Derfor, en ny oppdatering på merkelige fenomener vedrørende graviditet/tvillinggraviditet.
I dag: et tilfelle for dr. House
Jeg har så langt i dette svangerskapet, hatt en del ubehag. Jeg sier ubehag, fordi jeg er litt usikker på hvordan det ellers kan beskrives. Jeg blir på de merkeligste tidspunkt litt svimmel, litt kvalm, litt andpusten og veldig, veldig tørst. Dette kan skje i både sittende, stående og liggende stilling.
Ved forrige ultralyd lå jeg pent og pyntelig på benken og observerte mine to skjønne engler, hun sovende med nesa inn i hans halsgrop, han lys våken og sparkende på søsteren. Plutselig startet dette "anfallet" igjen. Jeg er ikke så himla begeistra over å plage hvitkledde frakker med problemer jeg ikke klarer å beskrive, så jeg lå bare stille i det lengste, mens ultralyddamens stemme forsvant mer og mer i det fjerne. Tilslutt måtte jeg gi meg, og harket fram til husbond at han måtte finne noe vann til meg. "Oi, bare snu deg rundt på siden du" sa den hvitkledde. Jeg ble noe forundret, men gjorde som hun sa. Straks kom alt blodet tilbake til fjeset mitt, tørsten forsvant, svimmelheten forsvant og kvalmen forsvant. Verden ble rett og slett levelig igjen.
Den hvitkledde (eller skal vi heller si erkeengelen Gabriel), kunne fortelle at dette slettes ikke var uvanlig. I visse stillinger, som hvis jeg ligger på rygg, vil nemlig livmora presse på en viktig pulsåre, slik at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til hodet mitt. Ja vel, ja. Betryggende. Jeg trengte forøvrig ikke være bekymret for at dette ville skje i søvne, da kroppen min automatisk skal forstå at dette er dumt, og derfor skifte stilling. Så nå krysser jeg bare fingrene for at kroppen min har refleksene på plass, og leter etter nye sitte- og sovestillinger, hvor livmoren ikke prøver å ta livet av meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar