lørdag 1. mai 2010

Se, en oppdatering


Etter uttallige oppfordringer fra mine mange fans (les, mamma), skal jeg nå prøve å ta meg sammen, og begynne å blogge litt igjen.

Grunnen til dette er ikke minst fordi jeg nå er mer eller mindre tvangssykmeldt fra jobb, foreløpig i 50 %, men det går stadig nedover. Årsak: Høyrisikosvangerskap. Jeg bærer på ikke en, men to englebarn/småkrapyl på ca 26 uker, altså sånn cirka 6 måneder. Magen består av en gutt og ei jente (forbausende mange har spurt om de er eneggede eller toeggede, så det blir dagens hjernetrim å slutte seg til dette på egenhånd ut fra gitte opplysninger). Det vil si at den består av to fostersekker fylt med vann, to unger og to morkaker. Det vil med andre ord, også si at jeg har økt proporsjonene mine bittelittegranne. Jeg er vel nå sånn cirka på størrelse med da jeg fødte forrige guttunge, og jeg har fortsatt 14 uker igjen til termin...

Dette fører til at framtidig blogging antakeligvis vil komme til å inneholde en del svangerskapsopplysninger, kanskje litt fødselsinformasjon og i det store og hele en del fakta som kanskje ikke absolutt alle har lyst til å vite om, i hvertfall ikke personer av typen jenter som har framtidige planer om barn. Bare sånn til advarsel.

For ikke så lenge siden feiret en viss jentegjeng at en viss nordlending var kommet på Trondheimstur. Feiringen foregikk som vanlig på Graffi. Dagens gravidopplysning: Det jentene ikke visste, var at den strålende gravide fruen (hun med bernaisesaus på magen og sjokoladefondant på haka) også hadde en diger plasterlapp (av typen "Lynet McQueen") over navlen. Graviditet fører nemlig med seg at navlen, grunnet plassmangel, spretter ut. Ikke kjempelekkert under en litt tettsittende topp...

2 kommentarer:

Åshild sa...

Jeg stemmer for hyppige oppdateringer fra nå av! Vi må jo få rapport om hvordan magen har det!=)

Borghild sa...

Mageoppdateringe kver eineste dag støttes! HUrra for blogging! Og dobbelhurra for dobbelbaby!
(eg hadd sletta deg fra blogglista i den tru at du hadd gitt opp bloggerlivet.. no vart eg glad!)