Det er sommerferie, og grunnet min tilstand er familien temmelig stedsbunden for tiden (vi beveger oss meget sjeldent mer enn at vi alltid er max en halvtime unna sykehuset). I og med at jeg også har temmelig begrenset med generell bevegelighet, er det ikke egentlig mye annet å gjøre enn å ligge/sitte i ro og vente. Jeg bruker en del av denne overflødige tiden på litteratur. Ikke på litteratur jeg burde forholdt meg til (Knausgård 2-5, alle numrene av Norsklæreren jeg ikke har lest, generell norsk samtidslitteratur som jeg stort sett bare leser anmeldelser om, aldri tar meg tid til faktisk å lese osv.), men på litteratur som tilfredstiller behovene jeg alltid har hatt til litteratur, noe som fenger nok til at man sliter med å legge boka fra seg og vende tilbake til virkeligheten. Min bedre halvpart har det på samme måten, eneste forskjellen er at jeg nok aldri vil slite med å legge fra meg The Princeton Guide to Mathematics...
I hvertfall, et problem med å ha en mastergrad i litteratur, er at hjernen min er programmert til å være relativt snobbete når det kommer til språklige ferdigheter i litteratur. En bok med en tilfredsstillende underholdende historie, blir derfor ofte ødelagt av at jeg irriterer meg over klisjeer og generelt dårlig språk. Det er her Nick Hornby kommer inn. Jeg har lest alt jeg har kommet over av ham, og han dekker litteraturbehovene mine. Ikke bare skriver han godt, romanene er også vittige, ironiske, har gode historier og karakterer som man faktisk bryr seg om, selv om de aller fleste av dem har opptil flere ufordragelige trekk. Han er også noe så sjeldent som en mannlig forfatter som skaper troverdige kvinnelige hovedpersoner, ikke verst bare det. Jeg kom over Juliet, naked i et boksalg, og syns denne var en av de bedre jeg har lest av ham (og jeg liker de aller fleste, kanskje med unntak av den fotballboka). Anbefales derfor som sommerlektyre om man ønsker en god historie med mye underliggende humor, som ikke irriterer språklig. Jeg leste den på ei helg, noe som alltid er et godt tegn.
Dersom noen ønsker en litt annen type litterær underholdning, kan jeg alltids be husbond om å sette opp en fem på topp liste over de beste matematikerbiografiene...
I hvertfall, et problem med å ha en mastergrad i litteratur, er at hjernen min er programmert til å være relativt snobbete når det kommer til språklige ferdigheter i litteratur. En bok med en tilfredsstillende underholdende historie, blir derfor ofte ødelagt av at jeg irriterer meg over klisjeer og generelt dårlig språk. Det er her Nick Hornby kommer inn. Jeg har lest alt jeg har kommet over av ham, og han dekker litteraturbehovene mine. Ikke bare skriver han godt, romanene er også vittige, ironiske, har gode historier og karakterer som man faktisk bryr seg om, selv om de aller fleste av dem har opptil flere ufordragelige trekk. Han er også noe så sjeldent som en mannlig forfatter som skaper troverdige kvinnelige hovedpersoner, ikke verst bare det. Jeg kom over Juliet, naked i et boksalg, og syns denne var en av de bedre jeg har lest av ham (og jeg liker de aller fleste, kanskje med unntak av den fotballboka). Anbefales derfor som sommerlektyre om man ønsker en god historie med mye underliggende humor, som ikke irriterer språklig. Jeg leste den på ei helg, noe som alltid er et godt tegn.
Dersom noen ønsker en litt annen type litterær underholdning, kan jeg alltids be husbond om å sette opp en fem på topp liste over de beste matematikerbiografiene...
2 kommentarer:
"Juliet, naked" er herved satt på leselista! Kan for øvrig anbefale haruki Murakami - han har både godt språk og fantastiske fortellinger.
Godt tips, tror faktisk jeg har en ulest bok av ham liggende:)
Legg inn en kommentar