Jeg begynner å erfare at noen dager er litt tøffere enn andre dager når man er mamma til tvillinger. Slike dager starter gjerne med en langdryg natt (gjerne med mating sånn cirka annenhver time) og i dag ble natta etterfulgt av det faktum at selv om hodet mitt er innstilt på vintertid, så har ikke småtrollene snudd klokka ennå, og insisterer derfor på å stå opp en time tidligere enn de pleier.
På slike dager føler jeg meg gjerne litt mindre som Wonder Woman og litt mer som Crazy Woman. Det føltes derfor ganske godt da jeg på butikken traff en dame som så ut som et speilbilde av hvordan jeg selv følte meg, og enda bedre da hun først så på meg med det apatiske, stirrende blikket jeg selv innehar på slike dager, for så å flytte blikket ned på vogna, og med tydelig skrekk i både stemme og blikk rope ut "å HERREGUD, har du TVILLINGER?!?".
På slike dager føler jeg meg gjerne litt mindre som Wonder Woman og litt mer som Crazy Woman. Det føltes derfor ganske godt da jeg på butikken traff en dame som så ut som et speilbilde av hvordan jeg selv følte meg, og enda bedre da hun først så på meg med det apatiske, stirrende blikket jeg selv innehar på slike dager, for så å flytte blikket ned på vogna, og med tydelig skrekk i både stemme og blikk rope ut "å HERREGUD, har du TVILLINGER?!?".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar