Fakta fra verden

"MammamammamammaMAMMAAAAAAAAA", jeg sitter inne og mater babyer, brølene kommer utenfra, nærmere bestemt fra en femåring på ei trampoline. Hva skjer? Har han brekt en fot? Observert en ulykke? Hoppet på en av humlene som fortiden bedriver fyllekjøring i hagen vår? Jeg forlater sultne babyer ved matbordet og går ut til hopperen. "Mamma, vettuhva? Skal jeg fortelle deg noe?" Ok, så ingen katastrofal ulykke i det minste. "Atte vet du hva som må være skikkelig vondt, mamma?" Nei, det vet jeg ikke. "Atte det må være skikkelig vondt dersom man stikker en kniv inn på øyet". Jeg forklarer at joda, det er det helt sikker, men at den typen informasjon, uansett hvor interessant slik faktaformidling er, ikke berettiger brøling på mor så nabolaget rister. "Jeg må jo passe på babyene vet du" sier jeg, og den pliktoppfyllende storebror nikker, og sier seg enig i det. Jeg vender tilbake til to utålmodige småtroll, de har ventet lenge på desserten nå. Et halvt minutt senere når trampolinehopperen igjen nye rekorder i volum: "ONKEEEEEL GUNNAAAAAAAR". Og en svært tålmodig onkel i nabohuset legger atter fra seg jekk og sommerdekk og tusler bort til nevøen for å høre mer om vår forunderlige verden.

Og om noen skulle lure, så er det også innmari farlig å bade i en elv av lava.

Smak og behag

Brødskive er skumle greier, og begge tvillingene er temmelig skeptiske til at biter med brød skal fungere som et måltid. Det pussige er, at den brødbiten som til frokost var helt uinteressant, blir så veldig uimotståelig fire timer senere, når den dukker opp på gulvet i usedelig samkvem med en hybelkanin. Lillesøster så også sitt snitt til å prøve ut en møbelpute som dessert, men da sa mammaen stopp.

Langtorsdag

I dag har vi hatt en storebror som ikke ville spise opp kvikklunsjen sin og som gikk og la seg klokka fire og fortsatt (klokka ti over ni) sover som en stein, en lillebror som full av feber druknet både mammaen sin og lenestolen i oppkast og en lillesøster som har vært ganske utilpass, og temmelig misfonøyd med at brødrene har fått vel, brorparten, av oppmerksomheten.

Hurra for røde dager hvor pappaer er hjemme fra jobb, sier jeg bare!

Uten tittel (siden jeg ikke klarer å finne en overskrift som inneholder ordet brød uten å høres suspekt ut)

I løpet av fødselspermisjonen har jeg opparbeidet meg noen ganske klare frokostrutiner. Jeg drikker et glass vann, et glass juice, en kopp kaffe og spiser to brødskiver. Lesestoff og sovende babyer er også en viktig del av denne seansen, og jeg blir patetisk skuffa dersom noe fører til brudd på rutinen. Skuffelsen var derfor stor da jeg i morges åpnet brødskuffa og så at den var tom. Jeg vurderte først å ringe min kjære husbond og skjelle ham huden full for både å ha spist opp brødet, og samtidig ikke tatt et nytt ut av fryseren (jeg blir relativt lite rasjonell på lavt blodsukker).

Etter å ha spist en porsjon havregryn med melk og rosiner (noe som jo tross alt også fungerte), begynte hodet mitt imidlertid å fungere litt bedre, og jeg avgjorde at manglende brødskiver ikke er grunn god nok til å forstyrre en hardt arbeidende mann på jobb (finn pleonasmen i den setninga). Særlig ikke siden jeg alltid har en tendens til å treffe på et eller annet møte når jeg ringer ham. I stedet begynte jeg å lure litt. Jeg var ganske sikker på at det kun var spist en skive av dette brødet da jeg la meg kvelden før, og det virket noe spesielt at en mann og hans eldste sønn skulle klare å fortære et helt brød i løpet av en morgen, særlig da tidligere nevnte sønn er ganske småspist. Brødet måtte med andre ord, mest sannsynlig fortsatt eksistere. For å nøste opp i mysteriet bestemte jeg meg for å prøve å sette meg inn i min manns hjerne. Dette har tidligere vært nyttig i blant annet jakten på en forsvunnet fjernkontroll, som etter mye om og men dukket opp i kjøleskapet (ingeniørgardina kalles det visstnok, i følge hans søster). Jeg finkjemmet kjøkkenskap, klesskap, søppelskap og tidligere nevnte kjøleskap, og vurderte et øyeblikk å gå ut for å lete i søpla. Jeg besinnet meg heldigvis, og åpnet i stedet skuffa med skjærefjøler. Og der lå brødet, pent og pyntelig innpakket i en plastpose.

og hva kan vi lære av denne historien? Tja, neppe annet enn at når man klarer å skrive godt over 300 ord om et forsvunnet brød, så er det på tide å bli ferdig med fødselspermisjonen og komme seg på jobb...

Mozartkule

Tenk, da du var liten trodde du at de sang "Hallo, Johan", sa jeg til guttungen mens kjøkkenet fyltes med musikk. "Hahaha" ler junior og rister på hodet. "De synger jo ikke det, de synger jo 'Hadet, jula' såklart".

Og dersom noen skulle lure på hvilken sang det var snakk om, så kan jeg ihvertfall røpe at den IKKE er laget av Jeff Buckley, og heller ikke av fire kamerater med gitar som IKKE er Gitarkameratene.

Hurra for oss

Den selverklærte tv-kanalen for kvinner feirer dagen i dag med blant annet to episoder "Unge mødre" og det utrolig informative programmet "Hvordan se bra ut naken". Heldigvis er det ikke noen ny episode av "Ungkaren" på programmet, men det har nok mer med tilfeldigheter å gjøre, enn med det usmakelige i å bruke Kvinnedagen til å sende et tv-program som handler om en mann som skal velge seg en kone blant tolv "heldige" jenter (tenk over hvordan vi hadde reagert om konseptet gikk på en pakistansk tv-kanal...).

Gratulerer med dagen alle jenter, la oss benytte anledningen til å være takknemlige for det vi har fått og overfor de som har skaffet det for oss, og kanskje til og med til å reflektere hva vi omgir oss med av kvinnesyn i media i dag.

Skjønt det depressive faktum er at jeg tok opp "Top model" i går, og har fjernkontrollen og sofakroken for meg selv i kveld...

I disse tider

Guttungen: "Pappa, jeg har skrevet brev til Marit"

Far: "Jaha, hvilken Marit da?"

Guttungen: "Marit Jørgen vel"

Far (noe forvirret): "Hvem er Marit Jørgen da?"

Guttungen: "Hun som er flinkest til å gå på ski i hele verden"


Heia Marit, vi, for å sitere tidligere nevnte brev, syns du er verdens beste jente til å gå på ski!