En fødeklars oppdatering

Jeg har blitt oppfordret av My til å blogge en graviditetsoppdatering (oppfordringen gikk vel forsåvidt ut på å blogge utviklingen fram til jeg er på vei ut døra og bort til fødestua; det kommer ikke til å skje...). Vel, her er utviklingen.

Torsdag hadde jeg legetime. En ganske stressa, men veldig trivelig lege som var prikk lik Ole Paus undersøkte meg, og kom fram til at jeg "får barn når som helst nå". Undersøkelsen (av det ubehagelige slaget, jeg skal spare mine lesere for detaljer), viste at jeg var meget fødemoden. Livmorhalsen min var flatet helt ut, og jeg hadde tre centimeter åpning. Utover dagen fikk jeg noe som jeg er ganske sikker på var begynnende rier, og guttungen ble sendt til mormor og morfar. Så langt, alt vel og bra. Helt til riene plutselig stoppet opp. Ole Paus tok feil. Det er nå lørdag kveld, og jeg har fortsatt ikke begynt å føde noen som helst. Man kan kanskje si at jeg ikke er verdens mest avbalanserte person å være i hus med akkurat nå; jeg går bare rundt og kjenner fortvilt etter tegn på at kroppen skal ha lyst til å sette i gang med å presse ut småtrollene. Det er merkelig hvor desperat man kan bli etter å kjenne smerte...

Når det er sagt, så har jeg også lest meg en del opp på denne fødingen, og jeg må si jeg fortsatt er temmelig lite overbevist om at det faktisk er mulig å gjennomføre en fødsel; det på tross av at jeg faktisk har gjort det en gang før. Som sagt har jeg nå minst tre centimeter åpning. Kroppen er, i følge bøkene, klar til å presse ut ungen(e) når åpningen er 10 centimeter. Problemet er bare at jeg nettopp slo opp i albumet til guttungen, og der har jeg vitterligen skrevet at hodeomkretsen hans ved fødsel var 35 centimeter. Noen som har prøvd å presse en kule med 35 centimeters omkrets gjennom en åpning med 10 centimeters omkrets? Det høres ut som en av disse puslespillene som folk er så glade i å gi bort i julegave. Jeg har aldri vært særlig flink med den typen hjernetrim.

Jeg fant denne videoen som viste hva som skjer. Jeg er ikke, på tross av den meget rolige damestemmen, beroliget.

Så slik er ståa. Jeg er desperat etter å starte fødselen, og hellig overbevist om at det ikke er mulig å gjennomføre den. Send meg noen gode tanker og litt "fødestøv" som jeg ser andre fødeklare strør om seg med på diverse graviditetsforum.

En youtube-klassiker til glede for nye seere

Jeg har egentlig hatt en plan om å blogge et eller annet lenge nå, men siden alt jeg tenker på for tiden i store trekk dreier seg om "komutkomutKOMUTNÅÅÅÅÅÅÅ", har jeg hatt litt trøbbel med å tenke ut noe å skrive om som faktisk kan interessere andre.

Fram til jeg kommer på noe lurt, tenkte jeg derfor bare å dele denne. Jeg er egentlig ikke så veldig til tåreperse, men av en eller annen grunn klarer jeg aldri å se denne videoen uten å grine.

Svigerdatter

Jah, da har det jammen skjedd. Det ser ut til at jeg har fått meg en svigerdatter! Nabojenta, ei skjønn lita tuppe på fire år, med mørke krøller og bein i nesa som er hulken verdig, kunne nemlig i dag fortelle husbonden at syrinbusken vår (som har så veldig fine, lilla blomster) er hennes også, siden hun og guttungen er kjærester.

Jeg er relativt sikker på at den utkårede ikke hadde (eller egentlig fortsatt har) den fjerneste anelse om dette forholdet. Hver gang den nysgjerrige mor har spurt etter slikt sladder har han nemlig bedyret at de to bestekompisene i barnehagen er kjærestene hans. Men med den kjennskap jeg har til fire år gamle jentunger, så har jeg en svak mistanke om at dette er av liten betydning...

Lillesøsterblogg

Lillesøster har begynt å blogge igjen (det er jo bare et år siden sist...). Har en mistanke om at det bare varer ut ferien hennes, men det er lov å håpe...

For en god latter, klikk deg derfor inn på http://mysverden.blogspot.com/

Jeg var forøvrig ikke klar over at fjærkretrøbbel av ulike format er et tema vidt nok til å gå over flere blogginnlegg...

Juliet, naked

Det er sommerferie, og grunnet min tilstand er familien temmelig stedsbunden for tiden (vi beveger oss meget sjeldent mer enn at vi alltid er max en halvtime unna sykehuset). I og med at jeg også har temmelig begrenset med generell bevegelighet, er det ikke egentlig mye annet å gjøre enn å ligge/sitte i ro og vente. Jeg bruker en del av denne overflødige tiden på litteratur. Ikke på litteratur jeg burde forholdt meg til (Knausgård 2-5, alle numrene av Norsklæreren jeg ikke har lest, generell norsk samtidslitteratur som jeg stort sett bare leser anmeldelser om, aldri tar meg tid til faktisk å lese osv.), men på litteratur som tilfredstiller behovene jeg alltid har hatt til litteratur, noe som fenger nok til at man sliter med å legge boka fra seg og vende tilbake til virkeligheten. Min bedre halvpart har det på samme måten, eneste forskjellen er at jeg nok aldri vil slite med å legge fra meg The Princeton Guide to Mathematics...

I hvertfall, et problem med å ha en mastergrad i litteratur, er at hjernen min er programmert til å være relativt snobbete når det kommer til språklige ferdigheter i litteratur. En bok med en tilfredsstillende underholdende historie, blir derfor ofte ødelagt av at jeg irriterer meg over klisjeer og generelt dårlig språk. Det er her Nick Hornby kommer inn. Jeg har lest alt jeg har kommet over av ham, og han dekker litteraturbehovene mine. Ikke bare skriver han godt, romanene er også vittige, ironiske, har gode historier og karakterer som man faktisk bryr seg om, selv om de aller fleste av dem har opptil flere ufordragelige trekk. Han er også noe så sjeldent som en mannlig forfatter som skaper troverdige kvinnelige hovedpersoner, ikke verst bare det. Jeg kom over Juliet, naked i et boksalg, og syns denne var en av de bedre jeg har lest av ham (og jeg liker de aller fleste, kanskje med unntak av den fotballboka). Anbefales derfor som sommerlektyre om man ønsker en god historie med mye underliggende humor, som ikke irriterer språklig. Jeg leste den på ei helg, noe som alltid er et godt tegn.

Dersom noen ønsker en litt annen type litterær underholdning, kan jeg alltids be husbond om å sette opp en fem på topp liste over de beste matematikerbiografiene...

Mage

For de som skulle lure, sånn ser man ut når man er 33 uker (av 40) på vei med tvillinger. Heldigvis er kameraet mitt for dårlig til at strekkmerkene vises.

Når magen ser slik ut, og man stadig vekk får spørsmål som "oi, du kan ikke ha lenge igjen" og "du har vel ikke tenkt å føde her, vel" fra voksne, og "hvorfor er du så tjukk" fra barnehageunger, da er det veldig fint å møte på en (snart)femåring med pigg og manglende fortann (hode mot hode-ulykke med en viss annen snart femåring), som legger hodet på magen din, og sier med sterk innlevelse "Åh tante, magen din e så fiiiiiin!".

Ikke akkurat red delicious eller granny smith...

Det kommer halvkvalte stønn, gisp og lyder som opplagt tyder på stor tilfredstillelse fra tv-stua. Neida, gubben har ikke investert i elskerinne, ei heller har han begynt å interessere seg for denne ballsparkinga som det er så mye styr rundt for tiden (takk gudskjelov). Det er bare et nytt vekkelsesmøte i religionen hans, styrt av predikanten Steve Jobbs og sendt verden rundt på den store verdensveven. Det er vel ikke lenge før vi nå får en ny epledings i huset.

Jeg har ikke sjekket om det er en ny I-pad, ny I-phone eller ny laptop det er snakk om, men den kunne visstnok både spille Guitar Hero OG gjøre noen nye greier med appene. I tillegg, og dette var ganske stort, kunne man laste inn tekster der man når man hadde lest en side kunne, hold dere fast, ved bare å bruke fingertuppene, bla om til neste! Hmm, jeg er sikker på at jeg har sett et apparat med en slik funksjon tidligere, var det i bokhylla mon tro?

Ja, ja. Så mye "Angry Bird" som jeg har spilt på I-poden min i det siste, kan jeg neppe være for høy på pæra.

Og hurra, et helt blogginnlegg uten graviditet. Ikke verst det heller:)