De som har tilbragt den siste uka sammen meg har muligens lagt merke til at jeg for tiden er mer enn normalt opptatt av det å gå på do. Det vil si, det å lære noen å gå på do. Treåringen jobber hardt med dette konseptet for tiden, så jeg tenkte det var tematisk riktig å blogge denne historien som ble meg fortalt forrige helg:
Min fantastiske nevø er like gammel som guttungen her i huset, og en svært så selvstendig liten fyr. Så selvstendig faktisk, at han forrige lørdag bestemte seg for at husets voksne beboere skulle få sove litt lenger enn vanlig. Han sto derfor opp helt alene, fant fram potta si helt alene, og fylte denne tiltopps med ting som sier plopp. Deretter gikk han stolt inn på soverommet til de før nevnte voksne, hoppet opp i senga og vekket dem med å si "Ittjnå problem! Kan det fikses? Klart det kan!" Og det har jo go'gutten helt rett i. Bare synd at han ikke helt har kontroll på dette med dopapir ennå...
Min fantastiske nevø er like gammel som guttungen her i huset, og en svært så selvstendig liten fyr. Så selvstendig faktisk, at han forrige lørdag bestemte seg for at husets voksne beboere skulle få sove litt lenger enn vanlig. Han sto derfor opp helt alene, fant fram potta si helt alene, og fylte denne tiltopps med ting som sier plopp. Deretter gikk han stolt inn på soverommet til de før nevnte voksne, hoppet opp i senga og vekket dem med å si "Ittjnå problem! Kan det fikses? Klart det kan!" Og det har jo go'gutten helt rett i. Bare synd at han ikke helt har kontroll på dette med dopapir ennå...
2 kommentarer:
Hahahaha! Fantastisk! Hva gjør man da? Skryter eller kjefter?
Tror nok det ble mest skryt. Småbarnsforeldre har en tendens til å ta slike ting ganske rolig;)
Legg inn en kommentar