Å være og ikke være gravid

Tida flyr, og nå er jeg straks 29 uker på vei (av 40). Jeg tenkte derfor at det er på sin plass med noen subjektive refleksjoner om det at dette er min siste graviditet. Ja, vi har tenkt å stoppe med tre, spesielt nå som jeg vet at jeg slipper flere egg om gangen. Fem barn frister ikke så mye, så barnekjær er jeg rett og slett ikke og dessuten har vi ikke minibuss.

Siden dette er mine refleksjoner kommer de naturlig nok i listeform:

Hurra jeg trenger aldri mer være gravid:

• Aldri mer svangerskapskvalme. Definitivt den verste graviditetsplagen (har aldri hatt bekkenløsning, så mulig jeg tar feil). Svangerskapskvalme kan sammenlignes med å ha intens fyllesyke tre måneder i strekk.
• Ikke mer halsbrann.
• Aldri mer gravidbukser
  
• Ikke mer krangling med tre puter for å finne en akseptabel sovestilling
• Bare en fødsel igjen...
• Ikke mer skumle hormoner som blåser ting ut av proposjoner eller får meg til å grine av reality-tv (bortsett fra de som kommer en gang i måneden...)
• Ikke mer ekstremkramper som aldri gir seg og som dukker opp på de merkeligste tidspunkt
• Ha full tillatelse til å drikke rødvin og spise brie, spekemat, fetaost, blodige biffer og rakfisk (som andre voksne mennesker).
• Aldri mer stå opp klokka tre hver natt for å gå på do
• Være i stand til å knyte skoene uten å holde pusten, og uten å komme med ufrivillige grynt og stønn når jeg reiser meg igjen.
  

Å nei, jeg kommer aldri mer til å være gravid:

• Aldri mer kjenne sparking i magen
• Aldri mer spenningen ved en ultralyd
• Aldri mer finne det perfekte navnet
• Aldri mer unnskyldning til å spise "for tre"
  
• Tante Rød kommer tilbake
  
• Aldri mer gjetting på personligheten og utseendet til personen (eller i mitt tilfelle, personene) som bor inni meg
• Ingen flere gode unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan bære/male/vaske o.l.
• Bare en fødsel igjen... Ja, jeg har en svak erindring av dævelskapen sist, men hodet mitt har skrudd helt av og insisterer på bare å huske øyeblikket etterpå, da guttungen ble lagt opp på brystet mitt.