Tja, vi kan vel ta D da

I mangel av noe annet å blogge om, og med sterkt ønske om å skrive noe osm ikke er master, så tar jeg for meg bokstaven D:

Drømmemannen: Som egentlig burde vært på C, men som da dessverre ble avglemt. Å feire påske uten Drømmemannen for første gang på ti år (jeg har telt på fingrene, det ser faktisk ut til å stemme), er rett og slett kjempetrist! Depressivt! Uholdbart! Kan ikke engang fikses med sjokolade (men det hjelper en del, og det gjør de fryktelig søte jentene på lesesalen også). Har aldri gledet meg så mye til at en påskeferie skal bli ferdig før.

David Duchovny: Stjernen fra X-files som pleide å være objekt for ekstrem forelskelse (jeg var fjorten, ekstrem forelskelse var en helt normal tilstand). Jeg husker fortsatt bursdagen hans og navnet på foreldrene, og jeg har fortsatt autografen hans hengende på kontoret (sammen Knut Nærums...). Og, jeg syns han fortsatt er temmelig sjarmerende i Californication, som er en tidvis hysterisk morsom serie.

Dizzie Tunes' julekassett: Det blir ikke jul uten Trill og Trall.

David: Berninis David-skulptur er rett og slett den mest sexy steinen som eksisterer. Og det positive med skulpturer er at de kan betraktes fra alle kanter...

Dirty Dancing: I carried a water melon.

Datanerder: Se Drømmemannen, og for den del the IT Crowd, som er en geeeenial britisk komiserie.

Og så var det vel tilbake til masteroppgaven...