Jeg - en rollespiller

Etter lunsjen i går observerte jeg og mine lunsjkamerater (bestående av tre freshe damer), noen gutter som satt i kantina og spilte Magic. De hadde til og med sin egen lille magicmatte å ha kortene oppå. Dette førte til en diskusjon om dette var fryktelig søtt, og kvalifisert for intensiv "Nåååååh *sagt med sjarmert stemme*" (mitt synspunkt), eller om det mer kvalifiserte for kommentarer som "Det derre kainn æ rætt å slætt itjnåkka me! *sagt med sterk avsky*". Diskusjonene endte med at jeg avslørte at jo, jeg har faktisk spilt rollespill; jeg er til og med gift med en tidligere laiv-deltaker. Dette ble mottatt med så stor overraskelse at det ble framlagt krav om skriftemål i form av blogginnlegg. Så her kommer mine bekjennelser:

Ja, jeg har en utagerende fortid som frika/raddis/nerd/flagrende. Jeg innehar opptil flere alpeluer, jeg malte min egen russefrakk, jeg eier tre ulike tarotkortstokker, jeg har bladd i den sataniske bibel (mens jeg drakk rødvin fra Transilvania), jeg er ihuga tegneserieentusiast og dersom en film inneholder alver/vampyrer/folk med "trusa utenpå buksa", så anser jeg det som en god grunn til å se den. Jeg har også misbrukt mange timer sammen en venninne (du vet hvem du er...) på å "utvikle våre telepatiske evner"*.

Og ja, jeg har spilt rollespill. Men, ikke så mange ganger. Jeg er nemlig ikke så veldig flink. Rollespill krever at man er i stand til å rollespille, det vil si leke slik vi gjorde da vi var små, "Hah, men jeg er en svartalv, og med mitt magiske sverd kan jeg kutte meg gjennom den magiske tornehekken foran den mystiske hulen!". Dette er i det hele tatt ganske vanskelig for meg å gjøre. Det blir litt som da man som tweenie satt med barbiedukkene sine og oppdaget at man ikke lenger var i stand til å snakke høyt med forskjellige stemmer, og i stedet bare endte opp med å kle av og på dem i ulike, fancy antrekk. Dette, og det faktum at jeg og min kjære lillesøster som også fikk være med en gang, drakk alt for mye av den transilvanske rødvinen (hvilket førte til mye knising og kommentarer om hva svartalver og kentaurer kunne ta seg til i teltet på slike ferder), gjorde at jeg ikke ble mer invitert på rollespill. Og det var den bekjennelsen.

Men bare så det er sagt, av ganske mange anses miming som veldig nerdete også, og det er ganske store deler av denne bloggens lesere som er heftige mimere...

* Telepatimetode: En person tegner en figur på et ark, gjemmer arket, og prøver så å telepatisk overføre figuren til den andre personen (krever stoooor konsentrasjon). Deretter skal den andre personen tegne figuren som dukker opp i hodet sitt, før man til slutt sammenligner resultatene.